– Mange produkter og teknologier har modnet de siste fem årene, med drahjelp fra kunstig intelligens. Utviklingen innen batterier er også veldig viktig.

Allerede i år vil vi få de første hintene om hvordan vår nye teknologiske hverdag kommer til å se ut. De menneskelignende robotene, humanoids, har nå en hånd som nesten er like fungerende som den menneskelige varianten. Vi kommer til å skjønne mer av hvordan AI-agenter kan forenkle hverdagen til privatpersoner og bedrifter, og i juni skal Teslas robottaxi, Cybercab, rulle ut på gatene i Austin i Texas.

– Jeg gleder meg som en unge, og det er ingen tvil om at alle investorer må vite masse om Tesla. Hvis jeg får rett i mitt hovedcase, kommer konsekvensene til å bli store for en rekke andre industrier.

Iversen mener Tesla sannsynligvis ligger langt foran sine konkurrenter. I flere år har alle bilene kjørt med ni kameraer som har lagret alle mulige hendelser til et bibliotek av trafikksituasjoner som brukes til å trene robottaxiene.

– For tre år siden ansatte Volkswagen 9.000 IT-folk som skulle jobbe med software for å ta igjen Tesla. I fjor ble prosjektet lagt ned. De prøvde, men klarte det ikke.

– Tror du det er kroken på døren for flere av bilprodusentene?

– Jeg får så mye kjeft når jeg sier sånne ting, men hvis ikke selskaper som Toyota og Volkswagen tar drastiske grep kommer de til å forsvinne, sier Iversen.

– Jeg tipper to eller tre av de store bilprodusentene vil dra til Elon Musk med luen i hånden og be om å få lisensiere Tesla.

Tror på dobling

Tesla utgjør 5,8 prosent av DNB-fondet, som er mest av alle selskapene. Aksjen har steget 100 prosent det siste året, og ligger nå på 374 dollar aksjen.

– Hvor står Tesla-aksjen om tolv måneder?

– Over 750 dollar per aksje.

I januar falt Tesla-salget kraftig i flere land i Europa. I Norge var nedgangen på 38 prosent. Sjefen Musk er blitt en kontroversiell figur.

– Kan negativt omdømme ødelegge for Tesla?

– Ja, på kort sikt. Men vi analyserer ballen, ikke mannen. Første kvartal i 2025 blir nok dårlig for bilsalget, men om tre kvartaler er det ingen som bryr seg om det.

Iversens spådom er for øvrig milevis over hva analytikerne tror. Det er 48 meglerhus som dekker aksjen, og gjennomsnittlig kursmål er 360 dollar. 28 meglerhus anbefaler kjøp, 16 er på hold, mens 14 opererer med salgsanbefaling. 

Avkastning på 70 prosent

I 2019 kom Iversen til DNB med en presentasjon under armen, som var ideen til et fond som skulle tenke utenfor boksen, med et mandat innen digitalisering, urban mobilitet, maskinrevolusjon, demografi og det grønne skiftet. Fondet DNB Disruptive Opportunities ble en realitet, og stikkordet er volatilitet. I 2022 var totalavkastningen negativ med 42,64 prosent. I fjor var fondet verdens femte beste med en totalavkastning på 70,14 prosent.

– Investorene er happy nå, men da minner jeg dem på at det kommer til å svinge.

Iversens råd er at eksponeringen i hans fond ikke bør overstige 25 prosent av de totale fondsinvesteringene. Men heller ikke under 10 prosent.

– For da er det nesten litt irriterende når det går bra. Og du må ha lange briller. Selv tenker jeg frem mot 2030.

– Hvor mye har du investert selv?

– Jeg har brutt 25 prosentsgrensen. Det er vel over fem millioner kroner, men under ti. Da vi skulle bygge på huset høsten 2023 måtte jeg gå til banken for første gang på lenge, fordi jeg ikke ville selge i fondet. Jeg har troen på dette.

Forvaltningskapitalen bikket nylig 1,5 milliarder kroner. De som har vært med hele veien har fått en avkastning på 130 prosent.

– Dette er en type fond som bør holde seg under fem milliarder kroner. Da kan vi gjøre mye spennende uten at det påvirker likviditeten i aksjene vi går inn i.

– Er målet å komme opp i fem milliarder?

– Nei, egentlig ikke. Da får jeg bare mer kjeft når det går dårlig.

Store konsekvenser 

Han forteller at mye av pengene i fondet kommer fra family offices som slenger inn et kjøttbein for å få oppdateringer fra «han gærne Iversen».

– Mange vil diskutere investeringer med meg, for hvis jeg treffer på mine bets, vil det få store konsekvenser.

Han bruker eiendomsbransjen som eksempel.

– En rekke nordmenn har vært flinke og heldige med eiendom, og snakker ofte om et evighetsperspektiv. Men hvor mye er parkeringsanlegget verdt når vi får dronekorridorer som minsker behovet for bil? spør Iversen.

– Og har boligene fortsatt en god lokasjon hvis kjøremønstre og kollektivtrafikken endrer seg? Jeg har ikke noen konkrete svar, men jeg kan fortelle om hva jeg tror kan skje.

Fondet består av 80-90 selskaper, der 20 er «crazy ones» som kan ende i null eller gå 5-10-gangeren. De utgjør totalt rundt tre prosent av porteføljen, som fylles mest av amerikanske aksjer innen robotteknikk og satellitter. I Europa satser han på elektrifisering.

– I fondssammenheng er skalering noe av det viktigste vi gjør. Selv om jeg er veldig optimistisk til en teknologi kan jeg ikke ha for mye av det. Porteføljen må være balansert. Hvis Nasdaq faller to prosent, faller jeg kanskje tre.

Forskning var kjedelig

Oppveksten var i Drammen, før studiene sendte ham til Oslo og BI der han ble siviløkonom. Han tok høyere avdeling innen strategi på Handelshøyskolen i Bergen, men valgte å pendle for ikke å dra fra vennene sine i Oslo. Han har vært innom filosofi, EU-jus og statsvitenskap, fikk doktorgradstipendiat og jobbet som forskerassistent på BI.

– Forskning var kjedelig. Jeg satt mye alene, som ikke passer meg.

Da telekommarkedet skulle dereguleres fikk han posisjonen som Norges tekniske sjefsforhandler inn mot WTO, før han ble analytiker i DNB Markets.

– Jeg fokuserte kun på telekom. Alle de andre selskapene satte jeg på pris/bok 1.

I den perioden gikk Telenor på børs, med DNB og Wickstrand Iversen som global lead, sammen med Goldman Sachs.

Falt 56 prosent

Etter nesten fem år som analytiker ble han porteføljeforvalter i DNB Asset Management, og startet med to kolleger opp DNB Nordic Tech. Men de seks førtste månedene ble tøffe. Fondet falt 56 prosent.

– Nå er det et av verdens beste teknologifond.

I 2007 takket han for seg i DNB og var med på å starte fondet Midnightsun & Vrangen. 400 millioner kroner ble hentet. Noen av Drammens rikeste personer og flere fra KID-sfæren var blant investorene.

– De første handlene gjorde vi da flere franske banker begynte å få betalingsproblemer. Det var starten på finanskrisen. Alle pengene vi hadde fått inn var overskuddslikviditet fra investorene som de da trengte tilbake. Etter drøye to år la vi fondene ned.

Jackpot med kjøpsopsjon

Han gikk inn i en rekke styrer, var styreleder i selskaper som Opera og NextGenTel, og har opp gjennom årene investert mye på børs i privat regi. Hytta på Ål ble kjøpt etter en real jackpot tilbake i 2007.

– Hytta heter Suntech.

Da solaksjer var nede for telling, puttet Iversen 50.000 kroner i fire ulike solselskaper, der han benyttet seg av kjøpsopsjoner. Da Suntech-aksjen gikk til himmels, var 50.000 blitt til 2,2 millioner kroner på to-tre uker.

– Den underliggende aksjen gikk 150 prosent, og med kjøpsopsjoner får du innmari godt betalt. Men det er en livsfarlig hobby.

Iversen og kona hadde sett på en hytte på Ål.

– Jeg ringte og sa at vi kunne ta pengene fra bordet og bruke det til hytte, eller så ble pengene puttet inn igjen i aksjemarkedet med uvisst utfall. Hun kastet seg rundt og la inn et bud med en gang.

Dronekorridorer 

I fjor var det satellittselskapene som sørget for mye av fondets avkastning. Lønnsomheten er kraftig opp nå som bærerakettene kan lande uskadet og brukes igjen.

– I 2026 får hele verden full internettdekning. Selskapet som vinner det kappløpet vil være en kjempeinvestering.

Når han kjører bil mellom Oslo og Sandvika tenker han på hvordan folk i 2040 vil rive seg i håret og lure på hva i huleste vi holdt på med da vi bygde ut E18. Grunnen er eVTOL, elektriske fly som kan lande og ta av vertikalt.

– Veiutbygging er dyrt, stygt og ødeleggende. Nå har vi teknologi som gjør det mulig å bruke luften mye mer og binder by og land sammen. Behovet for svære motorveier faller bort, mener Iversen.

– Å bygge dronekorridorer og bli kjempegode på det, burde jo vært Senterpartiets hjertebarn. Vi kommer til å se mer og mer av eVTOL i bybildene i årene som kommer, og det kommer til å bli fantastiske investeringer.

Men så handler det om å treffe på selskapene som lykkes til slutt. Iversen har gått inn i seks selskaper med små lytteposter.

– Det er kjedelig å treffe på eVTOL-utviklingen og så sitte med det eneste selskapet som ikke får det til.

Strategien er å ta ned eksponeringen fra seks til fire selskaper, og så fra fire til to.

– Det kommer til å skje i løpet av de neste 18 månedene.

Ironman og opera

Selv om han har byttet bostedsby, er fortsatt drammensere en stor del av vennekretsen. En av dem er Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen. Da de fikk barn på samme tid, fant de ut at de trengte noen guttekvelder, og møttes en gang i måneden for å skrive bok. Etter 15 år ble krimromanen «Liket i Slottsparken» gitt ut.

– Konene våre trodde vi bare gikk på fylla. De fikk sjokk da det faktisk kom en bok.

Nå er kameratene i gang med oppfølgeren.

– Nå har vi brukt 5-6 år, så vi har fortsatt noen år igjen. Målet er å skrive en trilogi, så får vi se om folk faktisk leser bøker om noen år. Vi har i hvert fall mye glede av det.

Kona tvinger ham med på tennistrening, og det blir et par økter spinning i løpet av uken. Men den fysiske formen har tapt seg de siste årene.

– Vi snakker ordentlig forfall.

Senest i 2019 fullførte Iversen en halv ironman i Polen, selv om målområdet var i ferd med å bli rigget ned da han kom i mål. Han har også to fulle Ironman-distanser på merittlisten.

– Målet er å komme i form til å fullføre en halv Ironman igjen.

Gutteturene går gjerne til Liverpool for å se fotball på Anfield, men en gang i året tar han med svigerfar til Tyskland for å høre en Wagner-opera.

– Det høres litt rart ut at en drammenser liker opera, men det er behagelig å sove til god musikk.

Meta vs. Apple

Da den kinesiske AI-plattformen Deepseek ble lansert, satt ordet «sjokk» løst hos mange. For Iversen handler det mer om naturlig utvikling i en ekstremt spennende periode.

– For Nvidia er det litt negativt med tanke på totalmarked og etterspørsel. Men for alle andre i software-verdenen er Deepseek med på å gjøre kunstig intelligens billigere og lettere tilgjengelig.

Han tror AI-agenter er noe vi kommer til å snakke mye om de neste årene.

– Jeg kaller dem digitale vaktmestere som kan hjelpe deg med alt du ikke får tid til selv. Det er ikke et helt nytt fenomen, men de er blitt raskere, smartere og mer presise.

Iversen tror Meta kan bli en av vinnerne, mens Apple kan bli en taper.

– Apple har tjent forferdelig mye penger og vært det store caset fra 2010 til 2023. Men de har sluttet å være innovative, og inflasjonsjustert har omsetningen falt.

På begynnelsen av 2000-tallet ble Iversen brukt som pausefisk av de store telekomselskapene på seminarer og konferanser. Mandatet var å si noe rart om fremtiden.

– Jeg viste frem en mobiltelefon og sa at i 2010 kan vi kanskje se på TV med denne. Da begynte folk å le.

Nå tror Iversen at kommunikasjonen går fra telefon til briller.

– Med en gang du kan sette noe på nesetippen vil det føles ganske meningsløst å gå med en telefon i lommen. Meta har brukt mye penger på brillene og fått mye kritikk, men det er mulig å se for seg at Apple blir sparket ned fra tronen.

Verdens beste sushi 

AI-agenter tar serviceindustrien, mens humanoids tar for seg den fysiske verden.

– Min drømme-humanoid kan sette opp Billy-hyllen fra Ikea for meg.

Robotene trenes med filmer og repetisjoner. Den ene humanoiden trener på å plukke opp en spiker, den neste til å sette spikeren klar der den skal slås inn, mens den tredje svinger hammeren. Vi mennesker blir spesialister på hver enkelt del, mens humanoid nummer 101 tar med seg kunnskapen til alle de 100 første.

– Du kan få en humanoid hjemme som lager verdens beste sushi til deg. Vi snakker ikke 2055. Dette kommer i løpet av de neste årene. Men jeg er vant til å bli ledd av.

Fremveksten av AI-agenter og humanoids vil også føre til at mange jobber forsvinner.

– Jeg mener borgerlønn er en god idé. Produktiviteten kommer til å øke betydelig, og vi mennesker kommer til å få mye mer fritid, tror Iversen.

– Det sikreste yrket blir nok psykolog, for vi vil se mange bivirkninger av det samfunnet vi får. Verdien av det som er ekte kommer til å bety mer, som en tur på Hardangervidda, kulturopplevelser eller den gode samtalen.

– Hvilke selskaper tror du på innen humanoids?

– Jeg har japanske Harmonic. Dataminne og lagring blir viktig, og der har jeg Micron Technology. Samsung lager øynene. Men det er foreløpig få selskaper på børs, de fleste er finansiert av private equity.

Robottaxi til 30.000 dollar

Også innen humanoids mener Iversen at Tesla har kommet langt. Men først i løypen kommer den nevnte robottaxien. Googles selvkjørende konkurrent, Waymo, er allerede på veiene i flere amerikanske byer. Der bilene får lov til å kjøre, har de i snitt tatt 25 prosent av taximarkedet. Men Iversen mener det er spesielt to grunner til at Tesla ligger bedre an. Det ene er prisen. Tesla produseres som en ren robottaxi og skal koste 30.000 dollar. Waymo utstyrer vanlige biler med maskinvare for å gjøre den selvkjørende, som sender prisen opp i 150.000 dollar. I tillegg er Waymo begrenset av et geografisk gjerde, mens en cybercab i utgangspunktet kan kjøre over alt.

– Hvis noen av de tingene jeg tror skjer, faktisk skjer, og vi treffer med eksponeringen i fondet. Da kommer dette til å bli veldig moro.