– Vi må fokusere på hva vi kan påvirke, og jeg er spesielt godt fornøyd med at vi leverer nok et kvartal med rekordhøy produksjon. Dette skjer dessuten i en lite optimal periode der vi har kjørt fabrikkene våre opp og ned for å tilpasse oss den krevende energisituasjonen, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether til Finansavisen.
Han var dessuten fornøyd med at Yaras fabrikker aldri har vært mer energieffektive, at selskapet har nådd sine mål om utslippsreduksjoner, at kostnadskuttprogrammet går som planlagt og at utsiktene for 2025 er lyse.
Dette var imidlertid ikke nok til å blidgjøre markedet, som sendte Yara-aksjen ned nesten 6 prosent til 314,40 kroner en halv time før Oslo Børs stengte fredag.
– Kursfallet er større enn det jeg hadde sett for meg. Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda) var litt svakere enn ventet, noe som isolert sett ikke bør være så farlig. Men når Yara i tillegg har en del negative engangseffekter, som gjør at de ender opp med en negativ bunnlinje i kvartalet, bidrar det til å forsterke kursfallet, sier analytiker Niclas Gehin i DNB Markets.
Skuffende utbytte
Yaras ebitda, eksklusive spesielle poster, endte på 519 millioner dollar i fjerde kvartal. Det var en nedgang fra 576 millioner dollar i samme kvartal året før, men bare 4 millioner dollar lavere enn forventningene, ifølge Infronts estimater.
De negative effektene i kvartalet var på 430 millioner dollar, og inkluderer valutatap, nedskrivninger og oppgjør av pensjonsordning. I kvartalsrapporten skriver Yara at en sterkere amerikansk dollar førte til valutatap på Yaras gjeldsposisjoner i amerikanske dollar, men at en sterkere amerikansk dollar er fundamentalt positivt for Yara, ettersom nitrogenmarginer globalt er i dollar.
Yara
| (Mill. USD) | 4. kv./24 | 4. kv./23 |
| Driftsinntekter | 3.419 | 3.598 |
| Driftsresultat | −3 | 276 |
| Resultat før skatt | −292 | 309 |
| Resultat etter skatt | −290 | 246 |
Engangseffektene bidro til at bunnlinjen i fjerde kvartal endte på minus 290 millioner dollar, eller minus 3,25 milliarder kroner. Den svake avslutningen på året gjorde at resultatet pr. aksje i 2024 ble på 0,05 dollar, ned fra 0,19 dollar i 2023.
Resultatskrellen på tampen av fjoråret gjør at vårens utbytte bare blir på 5 kroner pr. aksje, mens det var ventet 11 kroner.
– Det lave utbyttet kommer på toppen og som følge av alle de negative engangseffektene. I tillegg liker heller ikke markedet at Yara nok en gang utsetter investeringsbeslutningen på de blå ammoniakkprosjektene i USA. Dagens utsettelse betyr at det vil ta tre år fra selskapet annonserte disse prosjektene til det kommer en avgjørelse, sier Gehin.
Tar tre år
Våren 2023 lanserte Yara to store potensielle blå ammoniakkprosjekter i USA, sammen med henholdsvis Enbridge og Basf. Blå ammoniakk betyr at det brukes naturgass med CO2-lagring i produksjonen.
Bakgrunnen for disse to prosjektene er delvis de lave gassprisene i USA og ikke minst Inflation Reduction Act (IRA), som USAs forrige president Joe Biden lanserte sommeren 2022.
Yara-ledelsen har tidligere sagt til Finansavisen at IRA-støtten til disse prosjektene vil være skattekreditter på 29 milliarder kroner. Nå ventes det en investeringsbeslutning først i løpet av første halvår 2026.
– Vi jobber videre med å modne våre ammoniakkprosjekter i USA, og de krysser fortsatt av i alle de riktige boksene, sier Yara-sjefen.
– USA ønsker seg investeringer og flere arbeidsplasser basert på den amerikanske energisektoren, og det får de med disse prosjektene. Europa er nettoimportør av ammoniakk og energi, og gjennom import fra disse to prosjektene reduserer USA sitt handelsunderskudd mot Europa. Vi jobber med myndighetene i både USA og Europa for å sikre forståelse og forankring for disse prosjektene, sier Holsether.
