– Hvor ofte har vi ikke sagt disse tingene? Samfunnsøkonomene har alltid ment at næringsstøtte mot enkeltsektorer er noe man bør unngå, sier Karen Helene Ulltveit-Moe.
Hun er samfunnsøkonom og leder for Økonomisk institutt ved UiO.
Forrige uke la finanspolitikkutvalget - regjeringens eget ekspertutvalg - frem sin vurdering av den økonomiske politikken. Den inneholdt sterk kritikk av regjeringens aktive næringspolitikk. «Staten er ikke egnet til å plukke vinnere», slo utvalget fast.
Ulltveit-Moe er enig. Samtidig mener hun at budskapet er kjent kost.
– Når det gjelder næringsstøtte har vi samfunnsøkonomer først og fremst et budskap, og det er at man ikke bør holde på med det. Men det er veldig vanskelig å se at vi har hatt noe gjennomslag, sier hun, og fortsetter:
– Vi har åpenbart ikke blitt lyttet til.
Subsidiekappløp
Dermed oppfordrer hun utvalget – og øvrige økonomer – til ikke bare å gi anbefalinger basert på det de mener er det beste alternativet, altså å ikke gjøre noe og la markedene virke.
– Det beste ville vært om politikerne fulgte den anbefalingen. Men gitt at de ikke gjør det, og at de skal dele ut penger til enkeltnæringer, kan det da gjøres på en bedre måte? Jeg tror ikke man snakker nok om second best alternativene.
Selv har hun flere innvendinger.
– For det første bør man unngå en internasjonal subsidiekonkurranse. Batterier er et godt eksempel. Det er dyrt, men det er spesielt dyrt når andre land også subsidierer det. Når alle andre løper etter batterifabrikker, er det en god grunn til å ikke gjøre det selv, sier hun, og legger til:
– La oss i hvert fall subsidiere noe annet enn det alle andre subsidierer.
Bør fokusere på fortrinn
Ulltveit-Moe mener det er vanskelig å se at Norge har noen form for komparative fortrinn på batteriproduksjon. Det gjør støtte til næringen særlig problematisk, fastslår hun.
– I den grad man skal snakke om hva man faktisk skal støtte, bør det ta utgangspunkt i områder vi har en form for fortrinn. Det kan blant annet handle om naturressurser, klima eller særskilt kompetanse.
Hun peker blant annet på offshore-industrien.
– På ryggen av den industrien er det flere områder hvor vi har utviklet nye typer teknologi. Der er det mulig å argumentere for at man kan bygge videre på komparative fortrinn.
– Hva med havvind?
– Vi er ikke i havn med en teknologi der det er i nærheten av lønnsomhet. Da er det veldig lett å stille seg bak de regnestykkene som presenteres, og derfor si at det ikke gir mening å bygge ut havvind. Men jeg synes regjeringen har et poeng: Hvis vi skal komme dit teknologisk, slik at det faktisk gir mening, krever det utbygging av flere prosjekter for å styrke kompetansen og redusere kostnadene.
Det betyr likevel ikke at professoren er overbevist om at det bør satses på havvind.
– Det er vanskelig å vite hva som er lurt å gjøre her. Det nærliggende ville være å gjøre mer på landvind, som er klart mindre kostbart. Men der møter man egne utfordringer, med naturvern og så videre.
Mener staten bør få mer av oppsiden
Ulltveit-Moe mener for øvrig at tilskuddsordningene som eksisterer kan pusses opp.
– Det relativt nye registeret som viser hvem som får næringsstøtte fra staten viser vi at mye penger går til gamle selskap. Er det det vi ønsker? Vi har også en del gjengangere som henter penger fra mange ulike ordninger. Er det meningen? spør hun retorisk.
Det finnes flere eksempler på at enkeltprosjekter blir gjengangere. For eksempel har batterisatsingen Morrow mottatt flere lån fra Innovasjon Norge, gjennom tre ulike ordninger. En av disse ordningene er Grønn Industrifinansiering, som har en ramme på fem milliarder kroner. 1,75 milliard kroner er satt av til tap. Selskapet har også mottatt direkte tilskudd, blant annet fra EU.
Staten bør legge om på slike ordninger, skal man høre på Ulltveit-Moe.
– Det er grunn til å vurdere om vi i større grad bør prioritere ordninger der staten faktisk kan få en del av gevinsten, for eksempel i form av renter eller avkastning, ikke bare milde gaver i form av tilskudd.
Dobbelt så mye støtte som USA
Omfanget av næringsstøtte har økt kraftig de siste årene. Av utvalgets rapport fremkommer det at budsjettstøtten til industri og tjenesteytende næringer er doblet de siste ti årene.
«Den norske støtten til grønn omstilling er for eksempel mer enn dobbelt så stor som næringsstøtten som følger av Inflation Reduction Act i USA, når vi måler i forhold til størrelsen på økonomien,» skrives det videre.
Det påpekes også at omfanget av låne- og garantiordninger har økt. Utvalget peker blant annet på Grønn Industrifinansiering, som både Høyre og Fremskrittspartiet vil skrote.
Den aktive næringspolitikken har nemlig blitt et hett tema i oppløpet til høstens stortingsvalg. Særlig FrP har profilert seg på at de vil kutte slik støtte.
Arbeiderpartiet vil imidlertid beholde den aktive næringspolitikken.
«Vi skal ikke plukke vinnere, men på noen områder hvor vi politisk mener at vi må se en utvikling i næringslivet, for eksempel kutte utslipp, kan vi ikke forvente at det skjer med pisk. Da må vi også kunne være med å støtte opp under utvikling,» sa statsminister Jonas Gahr Støre til Finansavisen torsdag, etter rapporten ble lagt frem.
