Norges Bank protesterer på Finansdepartementets lovforslag, som vil tillate at staten låner i Norges Bank i krisesituasjoner.
Forslaget ble sendt på høring i november, og er ment som et svar på de siste årenes pandemi og kriger i Europa, som «har ført til en økt bevissthet om faren for at det kan oppstå situasjoner der staten har behov for å få tak i midler til finansiering av offentlig virksomhet på svært kort tid».
Ved en krise kan det vise seg vanskelig å selge seg ned i Oljefondet, slik at staten trenger krisefinansiering eller likviditet fra annet hold. Da kan det være «hensiktsmessig» å få kreditt fra Norges Bank, mener departementet.
Bukken til havresekken
Norges Bank vender tommelen ned i sitt høringssvar. Et argument er at en slik låneadgang vil svekke sentralbankens uavhengighet.
«Det er allment akseptert at sentralbankuavhengighet er viktig for prisstabilitet, som igjen legger grunnlag for langsiktig og stabil økonomisk vekst», skriver sentralbanksjef Ida Wolden Bache og juridisk direktør Alexander Behringer i sitt høringsbrev, og peker på at Finansdepartementet burde utrede andre løsninger.
Et annet spørsmål er om staten i så fall skal låne til markedsvilkår. Hvis det finnes en markedsløsning, og staten krever å låne fra Norges Bank billigere enn dette, «kan det gi staten økonomiske motiver til å låne av sentralbanken», advarer sentralbanken.
Staten kan allerede låne i sentralbanken, men bare med en løpetid på inntil én dag. Dessuten gir beredskapsloven regjeringen adgang til å sette andre lover til side ved en krise.
Finansdepartementet viser til at lån i sentralbanken også kan være aktuelt utover krig eller situasjoner «der rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare», slik beredskapsloven krever. Forslaget går derfor på at Stortinget ved en krise kan gi regjeringen fullmakt til et låneopptak, men i virkelige kriser skal dette kunne besluttes av Kongen i statsråd selv.
Åpner for onkler og stebarn
Et annet forslag fra Finansdepartementet går på å utvide kretsen av personer som skal kunne velges til Norges Banks organer Hovedstyret, komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet. Dagens liste over nærstående er svært lang og detaljert, og strengere enn skattelovens definisjon av nærstående.
Det betyr at tidligere ektefeller, onkler, tanter, stebarn og stebarnas foreldre automatisk er utelukket. Finansdepartementet mener at også nærstående til politiske medarbeidere på Stortinget, komitéråder på Stortinget og medarbeidere ved SMK og i Finansdepartementet ikke automatisk bør utelukkes.
Departementet foreslår å utelukke kun «slektninger i rett opp- og nedadstigende linje, ektefeller og samboere».
Dette slutter Norges Bank seg til, men peker samtidig på at forslaget åpner for at stebarn og søsken kan velges til Norges Bank-organene. I praksis blir det neppe slik. Norges Bank skriver nemlig:
«Selv om personer ikke lenger skulle være utelukket fra oppnevning etter loven, er det etter hovedstyrets syn viktig at det organ som oppnevner medlemmer også vurderer om andre relasjoner enn de lovfastsatte i det konkrete tilfellet kan føre til svekket tillit til personenes egnethet som hovedstyre-, komité- eller representantskapsmedlem.»
