Forsvarsanalytikerne i Deutsche Bank publiserte tirsdag en rapport om implikasjonene for europeiske forsvarsaksjer ved økte forsvarsutgifter i EU og Nato.
I tråd med SpareBank 1 Markets-analytikeren Petter Sjøvold skal regnearkene nå ta høyde for 3–3,5 prosent av BNP i årlige forsvarsutgifter.
Før helgen var det snakk om et ekstra forsvarsfond på 200 milliarder euro i Tyskland. I helgen rapporterte Reuters at økonomene som rådgir de politiske partiene i de tyske regjeringsforhandlingene, anslår at det er behov for et forsvarsfond på rundt 400 milliarder euro.
Forutsatt at et fond på 400 milliarder euro blir faktum, anslås det at forsvarsutgiftene i landet stiger fra 2 prosent i 2024 til 3,5 prosent over en femårsperiode.
«De største vinnerne av en slik økning vil være Hensoldt, Rheinmetall og Renk, der Hensoldt får omtrent 60 prosent av sine inntekter fra det tyske forsvaret, Rheinmetall ca. 25 prosent og Renk ca. 20 prosent. Til sammenligning får Thales kun 3 prosent av sine inntekter fra det tyske forsvaret», skriver Deutsche-analytiker Christophe Menard.
Hundrevis av milliarder euro
6. mars forventes det at EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, skal presentere en omfattende plan for opprustning av Europa.
Her kan EU-kommisjonen bekrefte at forsvarsutgifter muligens utelukkes fra de finanspolitiske reglene, noe som vil gjøre det mulig for gjeldstunge land som Italia og Frankrike å øke utgiftene. Det er også snakk om å omdirigere rundt 90 milliarder euro fra EUs gjenopprettingsfond etter pandemien.
Det vurderes også et felles forsvarsfond på 500 milliarder euro blant EU-ledere. President Macron nevnte i et intervju med Le Figaro 2. mars at et minimumsnivå på 200 milliarder euro er nødvendig. Sannsynligvis vil finansieringsmodellen åpne for at ikke-EU-land som Storbritannia og Norge kan delta, ved å etablere en finansieringsordning der forsvarsfondet utsteder obligasjoner med nasjonale garantier fra deltakerlandene, snarere enn en felles EU-garanti.
Fortsatt billig?
Deutsche anslår at en økning i forsvarsutgiftene fra 2 til 3 prosent av BNP vil tilsvare en årlig vekst i selskapenes omsetning på 7 prosent, og 10 prosent vekst dersom forsvarsutgiftene økes til 3,5 prosent av BNP. Noe operasjonell lønnsomhet kan også drive inntjeningen pr. aksje (EPS) opp til 9–12 prosent pr. år, avhengig av hvilken budsjettmodell som velges.
Den europeiske forsvarssektoren handles til en gjennomsnittlig multipel på 15,5 ganger EV/EBIT for neste år, med enkelte britiske aksjer som fortsatt handles under snittet. Disse Deutsche-estimatene er basert på forsvarsbudsjetter på 2 prosent av BNP. En økning til 3 prosent vil senke multiplen til 14,3 ganger og til 14 ganger ved 3,5 prosent, noe som fortsatt gir oppside, mener meglerhuset.
De siste fem årene har den europeiske forsvarssektoren nådd en topp ved en prising på 16 ganger EV/EBIT for neste år.
«Gitt de strukturelle endringene i europeiske forsvarsbudsjetter kan det argumenteres for en sektorreprising», skriver Menard.
