De siste dagene har dollaren stupt mot særlig euro, men også norske kroner. Ved inngangen til året spådde flere analytikere at det kunne gå mot paritet mellom euro og dollar, altså kurs 1-til-1. Tirsdag morgen var forholdet heller 1,07.
Mot norske kroner har dollar sunket fra 11,47 til 11,03 fra midten av januar til onsdag formiddag. Onsdag ettermiddag fortsatte fallet til 10,94.
– Det er for tidlig å konkludere helt med om økt toll er dollarpositivt eller ikke, mener valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.
Han peker på en helt annen faktor enn amerikanske tollsatser når han skal forklare kursbevegelsene den siste tiden:
– Den store nyheten er forsvars- og sikkerhetspakkene som nå virker å kunne gå gjennom i Tyskland. Vi snakker om to store investeringsfond som til sammen nærmer seg 20 prosent av BNP.
– Dette er nærmest et vannskille, hvis de får det på plass. Og det er dette som er grunnen til eurostyrkingen siden mandag, slår han fast.
Selger mot alle?
De to tyske pakkene på 400 og 400-500 milliarder euro kommer i tillegg til felleseuropeiske investeringsløft og det Østnor kaller «småprat» om en felleseuropeisk militær investeringsbank.
– Nå går det til og med rykter om at de tyske pakkene kan gå gjennom før Tyskland formelt danner sin nye regjering.
– Men tyske pakker forklarer vel ikke dollarsvekkelsen mot norske kroner og andre valutaer?
– Det er ikke alltid lett å vite om kursbevegelsene likevel henger sammen. EURUSD var på 1,04 og er nå 1,07. Det er en ekstremt stor sving på så kort tid. Da kan det være at når man selger dollar mot en valuta, euro, så selger man samtidig mot andre valutaer.
Østnor mener det er for tidlig å slå fast at tidligere korrelasjoner har brutt sammen.
– Selv om markedsbevgelsene nå kan indikere at de likevel har det. Men det hele er veldig nervøst, sier han.
– Våre kunder ender opp i en vente-og-se-holdning. De gjør bare det de er absolutt nødt til å gjøre. Det er så mange bevegelige deler, at man nesten føler man spiller Lotto.
Nær nøytral rente
– Torsdag blir ESBs rentebeslutning kjent. Hvordan vil slike gigantiske forsvarspakker påvirke ESBs vurderinger?
– De har jo en møte-til-møte-tilnærming, og disse nyhetene kom først idet rentebeslutningen var vedtatt og i ferd med å rulles ut, sier Østnor.
– Dette kan ha noen «crowding out»-effekter og andre ringvirkninger som ESB vil måtte se an utover. Det er nå konsensus at de senker sine vekstforventninger, og vi tror at de går bort fra å være veldig eksplisitte på at pengepolitikken fortsatt er innstrammende.
– Så hvis de mener at renten er nær den nøytrale renten, kommer det ikke flere kutt?
– Det blir i hvert fall ikke veldig mange av dem, tror Østnor.
– Det blir spennende å se om de tør å gi noen forhåpninger basert på de siste inflasjonstallene, som var litt ned. Nivået er fortsatt veldig høyt.
