I 2022 vedtok Stortinget nye retningslinjer for lederlønn i delstatlige selskaper. 

Bonusrammen ble senket fra maksimalt 50 til 25 prosent av fastlønnen. Daværende næringsminister Jan Christian Vestre fikk også inn et prinsipp om at det må «begrunnes særskilt» dersom toppledelsen får en lønnsjustering som er høyere enn snittet for de ansatte – både i prosent og kroner.

Norsk Hydro var blant selskapene som i fjor trosset retningslinjene, og fikk på fjorårets generalforsamling klar beskjed fra Næringsdepartementet om å innordne seg i år. Men styret vil fortsatt ikke føye seg, skriver DN.

Les også

Deilige lederlønninger

Bare for nyansatte

Selskapet der staten har 34 prosents eierandel gikk riktignok med på å senke bonusrammen for nyansatte konserndirektører, men ikke for direktører som allerede satt i ledelsen – eksempelvis konsernsjefen Eivind Kallevik.

Avisen viser til Norsk Hydros lederlønnsrapport for 2024. Der skriver styreleder Rune Bjerke at styret har vurdert forventningen fra staten, men «bestemt ikke å justere bonusnivåene for nåværende medlemmer av konsernledelsen.»

Rapporten ble publisert 13. februar, men Bjerkes budskap kom den gangen i skyggen av at USAs president Donald Trump varslet sin gjengjeldelsestoll.

Staten stemte for

Styrelederen forklarer ifølge DN beslutningen med at allerede ansatte ledere har fått beholde eksisterende avtaler når lønnsordninger har blitt endret tidligere. Dessuten mener styret det er mer transparent å beholde eksisterende bonusordninger for allerede ansatte ledere enn eventuelt å øke fastlønnen for å holde samlet godtgjørelse konkurransedyktig.

Bjerke minner avisen om at Hydros lønnspolitikk ble godkjent på fjorårets generalforsamling. Departementet stemte også for, men la til i protokollen sin forventning til bonusordninger for de allerede ansatte lederne.

Næringsdepartementet vil ikke si noe om sin stemmegivning når årets generalforsamling finner sted 9. mai.