– Blir ikke bedre før tollen senkes
– Det blir verre før det blir bedre, tror sjefstrateg Erica Dalstø i SEB. Hun tror Fed svarer med rentekutt, men neppe ved det kommende rentemøtet.


– Markedene forteller Det hvite hus at tollen, hvis den blir stående, gir høy sannsynlighet for resesjon, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB.
– Faren er at det kan ta tid før vi får data som viser at arbeidsmarkedet blir så mye svakere at Fed kutter renten, tror hun.
– Det er nesten en måned til neste amerikanske sysselsettingsrapport fra USA. Er det likevel mulig med et Fed-kutt allerede ved det kommende rentemøtet i starten av mai?
– Man skal aldri si aldri, men det er nok for tidlig med de signalene Powell (Fed-sjef Jerome Powell, journ.anm.) sendte fredag, tror Dalstø.
– Han medgikk at de negative effektene av økt toll så ut til å bli verre enn Fed hadde regnet med, men var samtidig tydelig på at Fed fortsatt vil være avventende og dataavhengig.
Kø av forhandlinger
Den viktige faktoren som kan stanse det massive internasjonale børsfallet er at tollsatsene USA varslet sist onsdag blir reversert, mener strategen.
– Planen er å gå hardt ut, og så skal landene forhandle og komme til en «deal» som gir rom for å senke nivået på tollsatsene noe.
Det er allerede en kø på rundt 50 land som ønsker å forhandle med USA, så slike forhandlinger vil måtte ta tid.
– Jeg frykter at det blir verre før det blir bedre. Og for å snu dette, må vi ha en viss korreksjon av tollsatsene.
– Minst 10 prosent
Dalstø utelukker at USA vil gå med på et tollnivå som før forrige onsdag.
– Det er protester i USA, og noen republikanere som advarer. Det kan sette press på Trump-administrasjonen om å komme i gang med forhandlinger. Presset kan gjøre det lettere å akseptere en avtale som ikke er så gunstig som USA i utgangspunktet ville ønske, tror Dalstø.
– Men at tollhevingene fjernes, tror jeg ikke på. Trump vil ikke tape ansikt. Og Trump-administrasjonen mener at et visst nivå på toll er bra for å stimulere investeringer, produksjon og sysselsetting i USA. Og tollen skal delvis finansiere kommende skattelettelser, understreker hun.
– Når tollprovenyet kommer inn i statsbudsjettet, blir det implisitt permanent.
Dalstø tror derfor verden må belage seg i hvert fall på minstesatsen på toll på 10 prosent.
– Trump-administrasjonen trenger pengene.
Toll i retur
Klimaet i forhandlingene og markedsutviklingen vil bli påvirket av hvor hardt andre land svarer med gjengjeldelsestoll overfor USA.
– Kina har svart med å øke sin toll, og mandag møtes utenriksministrene i EU for å bli enige om sin respons. Selv om EU trolig vil være litt forsiktig, må vi regne med noe toll i retur. Det kan øke presset på verdensøkonomien ytterligere.
Sentralbankene vil derfor stå overfor enda tydeligere oppbremsing av økonomiene, og det vil trolig trumfe det som trolig er kortvarige press opp på inflasjonen.
– Jeg deler synet om at Fed til syvende og sist vil legge større vekt på vekstfallet enn på det midlertidige inflasjonssjokket fra Fed, sier Dalstø.
– Men før Fed kutter renten, må de se at handelspolitikken skader veksten i så stor grad at det gir et svakere arbeidsmarked. Det vil gjøre faren for en vedvarende høy inflasjon mindre.
– Og det vil ta tid før Fed får klare signaler om dette?
– Det vil ta tid før Fed får harde data, men de må også følge med på sentimentindikatorer og indikasjoner på økte oppsigelser, reduserte ansettelsesplaner og bredere arbeidsmarkedsdata.