BRØTTUM, INNLANDET: – Vi startet med å bestille 100 seler som vi solgte fra bagasjerommet da det var hundeløp. I 2008 føltes det helt crazy å bruke opp mye av sparepengene våre på det. Nå har vi 100 ulike produkter og 1.300 varelinjer, sier Tonje Wahl Evensen, daglig leder og én av fire gründere i Non-Stop Dogwear.
Evensen og ektemannen Kristoffer Grøtan Olsen var i den absolutte verdenseliten i hundekjøring da de startet det som i dag er blitt en norsk eksportsuksess.
Opprinnelsen til selskapet går tilbake til trekkhunden Hårek. Evensen beskriver hunden som et stort talent allerede som hvalp, men den skal ha blitt begrenset av utstyret som fantes på markedet.
– Vi begynte å utvikle en sele som ga hunden frie bevegelser og frie luftveier. Vi så Hårek løpe og utfolde seg på en helt ny og mye bedre måte, og var veldig fornøyde, sier Evensen.
Etter hvert ble både konkurrenter og veterinærer nysgjerrige på selen.
– De så at det var noe helt nytt, og siden har det egentlig bare ballet på seg, sier hun.
Non-Stop Dogwear
| (Mill. kr) | 2023 | 2022 |
| Driftsinntekter | 199,5 | 174,9 |
| Driftsresultat | 26,4 | 10,1 |
| Resultat før skatt | 18,7 | 3,8 |
| Årsresultat | 14,6 | 1,1 |
Eiere: Skyfri (Fredrik Harald Skjøldt, 26,1 %), Sebastian Plur Nilssen (20,1 %), Tonje Wahl Evensen (19,4 %), Kristoffer Grøtan Olsen (19,0 %), Tom Andres (5,0 %), andre (10,5 %).
Startet i proffmarked
Gründerne oppgir at selskapet omsatte for godt over 200 millioner kroner i fjor, og at det solgte varer til 105 land.
Da Finansavisen skrev om Non-Stop Dogwear i 2017, var tanken at gründerne skulle bruke erfaringene fra hundekjøring til å markedsføre utstyr i massemarkedet.
Den oppskriften har de lykkes med, for fra 2017 til 2023 ble omsetningen mer enn femdoblet.
– Kundene er for eksempel vanlige folk som er ute og jogger med hunden sin, og som er opptatt av at hunden har en god sele, sier Fredrik Skjøldt, styreleder og medgründer.
– Vi har også lykkes godt blant alle som driver med barmarkskjøring. Det innebærer løping, sykling, sparkesykling og vogn med hund. Disse aktivitetene vokser veldig frem i landene som ligger sør for Norge og Sverige. Dermed har vi kunnet treffe et proffsegment i mange land, legger han til.
Livsstil
Non-Stop Dogwear holder til på et småbruk på Brøttum, en mil sør for Lillehammer. Kristoffer og Tonje forlot Oslo og flyttet dit i 2012 med fem hunder og to små barn.
– Vi trengte litt plass på den tiden. Her har vi nærhet til naturen, snøsikre vintre, og vi får drevet med det vi er glade i, sier Tonje Wahl Evensen.
Bedriften har kontor i en ombygget låve, i tillegg til to sidebygninger. Her har 30 ansatte kontor. Ytterligere 35 ansatte er fordelt på rundt ti land.
Det er sparsomt med hotellmuligheter og kollektivtransport, så overnattingsmuligheter for tilreisende kunder og ansatte befinner seg på samme gårdstun.
Gründerne er fortsatt hundeeiere, men driver ikke lenger hundekjøring i verdenstoppen.
– Det er beinhard jobbing, og dette er blitt en livsstil, sier Tonje Wahl Evensen.
Den fjerde medgründeren er Sebastian Plur Nilssen, som er sjef for produktutvikling.
Han havnet i medienes søkelys i 2010 etter å ha vært i basketak med en 360 kilos isbjørn. Plur Nilssen er en erfaren friluftsmann, og har gått Svalbard på langs for å teste utstyr.
– Har mye igjen
I 2017 åpnet gründerne døren på gløtt for eksterne eiere, i hvert fall ved en større utlandsekspansjon.
Det har ikke skjedd. 97,5 prosent av aksjene er eid av gründerne og øvrige ansatte. Alle de fire gründerne er ansatt i bedriften.
Det har imidlertid kommet flere tilbud om oppkjøp.
– Det er ingen hemmelighet at vi er et navn på blokken hos ganske mange. Men vi føler at vi har mye igjen for å jobbe for oss selv. Vi har klart å styre bedriften slik at vi ikke har behov for ekstern kapital, sier Skjøldt nå.
I dag foregår mesteparten av produksjonen i Asia, mens rettigheter til design og varemerke tilhører bedriften.
Non-Stop Dogwear har lager i Norge, EU-lager i Sverige, ett i USA og ett i Asia.
Selskapet har lagt bak seg flere år med problemer i globale forsyningskjeder. Flytting av produksjon til Europa står ikke på dagsorden.
– Vi har jo sjekket mange scenarier, og sett på både CO2-utslipp og mange andre faktorer. Så lenge råvarene uansett kommer fra Asia, gir det liten mening å flytte produksjonen nærmere Europa, sier Skjøldt.
