Borgarting lagmannsrett har gitt staten medhold i en sak som omhandler reguleringen av et planlagt datasenter for kryptoutvinning i Hadsel, Nordland, skriver Rett24 som først omtalte saken.
Kommunen hadde nektet etableringen, med henvisning til at eiendommen er regulert til «industri», mens utbyggerne – Meløy Stokmarknes Eiendom – mente kryptoutvinning burde falle inn under denne kategorien.
Vant i tingretten
I fjor vant kryptogründerne frem i Oslo tingrett, som la vekt på at myndighetene tidligere har brukt ordet industri om slike virksomheter, blant annet i Kommunal- og moderniseringsdepartementets datasenterstrategi fra 2021, selv om myndighetene senere har endret språkbruken.
Lagmannsretten kom derimot til motsatt konklusjon. Staten argumenterte for at å inkludere datasentre som industri ville være en «utilsiktet utvidelse av begrepet», og at det ikke foreligger noen forvaltningspraksis som støtter dette, ifølge Rett24.
Lagmannsretten konkluderte med at begrepet «industri» skal forstås som produksjon av fysiske varer, noe kryptoutvinning ikke innebærer. Retten la vekt på at en vid forståelse av industribegrepet ville konsumere flere av de øvrige formålene i reguleringsplanen.
«I dette tilfellet er formålet med datasenteret å utvinne kryptovaluta. Det er på det rene at det ikke skjer en produksjon av fysiske varer. Vedtaket til Statsforvalteren bygger korrekt på at virksomheten ikke er industri etter den aktuelle reguleringsplanen,» skriver retten.
Skuffet
Utbyggernes advokat, Berit Svensli Solseth fra Arntzen de Besche advokatfirma, er skuffet over dommen og stilte spørsmål ved lagmannsrettens tilnærming til legalitetsprinsippet. Hun påpekte at mange datasentre allerede er bygget på tomter regulert til industriformål, og at dommen kan få store konsekvenser.
– Min klient mener dommen er feil, og vi stiller spørsmål ved flere aspekter av lagmannsrettens argumentasjon, sier Solseth til Finansavisen.
Advokaten mener at dommen kan føre til stor usikkerhet for aktører innen datasentre.
– Selv om denne saken handler om tolkning av én konkret reguleringsplan, kan den få store konsekvenser for mange andre, sier hun og påpeker at det er blitt bygget flere datasentre i Norge på tomter som er regulert for industri.
– Hvis du var en amerikansk investor som skulle bygge et datasenter her, ville du kanskje blitt ganske frustrert over denne utviklingen, legger hun til.
– Du nevnte legalitetsprinsippet. Hvordan mener du dette er brutt?
– Utgangspunktet er at man har rett til å råde over sin eiendom fritt, med mindre det er en tilstrekkelig klar hjemmel for å begrense bruken. I denne saken mener vi at reguleringsplanen ikke gir tilstrekkelig klare retningslinjer for å begrense aktiviteten til produksjon av fysiske varer, sier Solseth.
Usikker på anke
Selv om Solseth og klienten er uenige i dommen, er det likevel ikke sikkert at dommen blir anket til Høyesterett.
– Å anke til Høyesterett innebærer både en kostnadsrisiko og en vurdering av om det er fornuftig å bruke tid og ressurser på det. Å drive næringsvirksomhet handler ikke bare om å ha rett, men også om å ta økonomiske valg. Så en anke er fortsatt ikke avgjort, sier advokaten.
Staten ble tilkjent 176.000 kroner i sakskostnader for behandlingen i to instanser.
– Kommunal- og distriktsdepartementet er fornøyd med dommen. Det er naturlig å vente med å kommentere eventuelle konsekvenser inntil den er rettskraftig og endelig, sier advokat Nora Mageli fra Regjeringsadvokatene som representerte staten og Kommunald- og distriktsdepartementet.
Kattevideoer foran våpen
Dette er ikke første gang i år datasentre vekker sterke følelser i Norge. I starten av mars rykket adm. direktør Morten Brandtzæg i Nammo ut og sa han var bekymret for manglende strømkapasitet.
– Det ser fortsatt ut til at staten mener kattevideoer er viktigere enn ammunisjon til Ukraina og vårt eget forsvar, sa Brandtzæg til DN da.
Brandtzægs kommentarer kom etter at Tiktok hadde fått godkjent planer for 150 megawatt, til tross for at det totale forbruket i regionen kun er 800 megawatt. Dette gjør at Nammo må vente 5–10 år på nødvendig strømkapasitet, noe som ifølge Brandtzæg betyr at «lagring av kattevideoer blokkerer for at vår industri kan få mer strøm.»
Nammo-sjefen mente at politikerne må prioritere tildelingen av strøm til kritiske kapasiteter som våpenproduksjon og sykehus.
