Med annonseringen av 90 dager tollpause for alle andre land enn Kina, bråsnudde alle markedene. Amerikanske aksjeindekser hadde historisk sterk oppgang, noe som ga kraftig oppgang i resten av verden, og de voldsomme utslagene i valutamarkedet ble reversert.
Men ikke alt ble «normalisert». Den kanskje viktigste indikatoren på at USA var på full fart inn i en krise, oppgangen i de lange amerikanske rentene, har knapt endret seg siden onsdag kveld.
Ifølge CNN var det primært flukten fra markedet for statsobligasjoner som onsdag fikk Trump-administrasjonen til å kaste sine planer på sjøen, og i stedet innføre tollpausen, en plan som ble utformet på svært kort tid onsdag ettermiddag norsk tid.
– Folk ble litt bleke
«Obligasjonsmarkedet er veldig vanskelig, jeg fulgte med», siteres Trump på av CNN.
«Nå er obligasjonsmarkedet nydelig. Men, ja, jeg så i går kveld at folk ble litt bleke (queasy, journ.anm.)», medgikk Trump.
Men der tollpausen utløste et av de sterkeste lettelsesrallyene på børsene i manns minne, var effekten temmelig pinglete i obligasjonsmarkedet.
Onsdag lå amerikansk tiårig statsrente på rundt 4,40 prosent, en oppgang på rundt 60 basispunkter siden «Liberation Day» forrige onsdag. Torsdag formiddag er rentene kommet ned bare 10 basispunkter, og er dermed fortsatt klart høyere enn ved starten av uken. Den amerikanske toårsrenten steg fra onsdag til torsdag.
– Dette reflekterer at markedet fortsatt er svært bekymret over inflasjonsutsiktene, sier Erica Dalstø, sjefstrateg i SEB.
– Demper veksten
Etter annonseringen av økt toll forrige onsdag slo Dalstø fast at markedene ikke ville snu i positiv retning før det ble klart at tollsatsene ble lavere enn varslet, og har det siste døgnet fått rett i dette.
– Men de høye langrentene er i seg selv vekstdempende. Og for Trump-administrasjonen har det vært svært viktig å få ned rentene, sier hun.
– Fremover vil gjeldsrentene den amerikanske staten betaler forklare halvparten av budsjettunderskuddet.
Dalstø viser også til at etterspørselen etter amerikansk gjeld svekkes på den store usikkerheten.
– Så de raske vendingene i politikken bidrar til å holde lange renter høye, slår hun fast.
– Under 50 prosent
Selv med 90 dager pause, hvor land utenom Mexico, Canada og Kina får 10 prosent toll, så er mye skade skjedd.
– Det er fortsatt høyere toll enn før, og det bidrar til økt inflasjon i USA. Men oppgangen i toårsrenten reflekterer mindre frykt for en amerikansk resesjon. Selv vurderer jeg nå faren for en resesjon til under 50 prosent, sier Dalstø.
– Markedsreaksjonene den siste uken viser at hvis tollsatsene fra forrige onsdag hadde blitt gjennomført, så ville USA havnet i resesjon. Nå har det gått et skritt i riktig retning.
Fed-bekymring
Onsdag kveld kom også referatet fra Feds rentemøte 18. og 19. mars, et referat som var sterkt preget av inflasjonsfrykt.
– I og med at rentemøtet var før «Liberation Day» er dette på et vis gamle nyheter, og forutsetningene er endret mye. Men Feds bekymring for vedvarende høy inflasjon har økt.
Likevel tror Dalstø at Feds signal om to rentekutt i år virker rimelig nå.
– Jeg tror på to kutt etter sommeren, og vi er nærmere tre enn ett kutt. Men både antall kutt og timingen for disse blir viktig.
Dalstø viser til at det vil ta tid før Fed eventuelt ser en tydelig svekkelse i arbeidsmarkedet, og dermed er beredt til å foreta kuttene.
– Og om det blir 10 prosent videre, eller om forhandlingene om lavere tollsatser fører frem, er høyst usikkert, så det er vanskelig for Fed å ha et godt bilde av inflasjonsimpulsen fra økt toll. Det tilsier at de trolig venter og ser før første kutt, mener hun.
– Tollpausen tar bort resesjonsfrykten akkurat nå, men den underliggende usikkerheten og uroen er ikke positiv. Det fremmer ikke vekst, og vil særlig dempe investeringsviljen.
