HARSTAD: I mai 2021 så fremtiden rosenrød ut for Marius Christensen og Anders Stormo i Helseapps.

De to legene hadde startet selskapet noen år tidligere for å skape Helseboka. Denne digitale tjenesten skulle sikre enkel og sikker kommunikasjon mellom helsevesenet og den enkelte innbygger.

Satsingen traff planken perfekt. Vinteren 2020 slo coronapandemien inn for fullt, og kommunikasjonstjenesten fra Helseapps passet som hånd i hanske.

Så kom gråværet

– I løpet av tre–fire uker bestilte 100 kommuner løsningen vår, sier Christensen, daglig leder i Helseapps.

Det som virkelig traff, var en bookingløsning for coronatesting og vaksinasjon.

I løpet av tre–fire måneder onboardet selskapet over 20.000 helsepersonell, samt 3 millioner menige brukere av det offentlige helsetilbudet. På det meste hadde Helseapps rundt 43 ansatte.

Fire-fem år etter boom-perioden er det gråvær og kraftig vårregn i hjembyen Harstad. Coronapandemien er over med god margin, omsetningen har stupt, og selskapet er nede i 20 ansatte, pluss seks innleide konsulenter. 

– Jeg mener likevel det er sol bak skyene, sier Christensen.

HOVEDKONTOR: Helseapps hadde på det meste 43 ansatte, men er nå nede i 20. Foto: Anders Horntvedt

– De begynte å si opp

– Kommunene fortsatte å være kunder en stund, men så begynte de å si opp. I løpet av 2022 og 2023 måtte vi ta et steg tilbake og oppsummere hvorfor vi grunnla selskapet, sier Christensen.

Selv om selskapet ble omtalt som vaksine-startup, var ideen med tjenesten bredere enn som så.

– Ofte kom pasienter for sent til legetimen, og andre ganger hadde de ikke behøvd å komme. Vi ønsket å lage et felles system som gjorde at leger og pasienter spilte på lag og eide både helsedata og kommunikasjon sammen, fortalte Christensen til Finansavisen i 2021.

Da gründerne startet Helseapps, jobbet de med selskapet i ledige stunder mens de ved siden av jobbet fullt som leger og spesialister i allmennmedisin.

– Vi var for store, og måtte gjennom to runder med reorganisering av selskapet, sier Christensen, og bekrefter at oppsigelser var del av prosessen.

– Passer for optikere

I 2023 og 2024 begynte imidlertid gründerne å få øye på et lys i tunnelen. 

– Vi ser at byggeklossene vi har passer for optikere og øyehelse generelt. Disse gruppene er fra før veldig glade i teknologi. Vi bidrar til å forbedre deres arbeidsflyt ved å bruke helsedata smartere, sier Christensen, som opplyser at selskapet i disse dager skifter navn til Medibrix.

I midten av mars hadde Christensen ett av flere møter med én av verdens største aktører innen øyehelse. 

Les også

– Investering i helseteknologi vil øke

Blant helsesektorens største utfordringer er mangel på personell og økonomiske ressurser. Det bidrar til økt behov for ny og smart teknologi.

– Vi har nå inngått i et utviklingssamarbeid. Det gir store muligheter for skalering internasjonalt, sier Christensen. 

– Sammen med posisjonen vi allerede hadde i apoteksektoren gjør det oss til et spennende omstillingscase. Vi har faktisk klart å gå fra å være et pandemiverktøy til å bli et verktøy for apotek, optikere og internasjonal øyehelse, sier han.

Les også

– Det er ikke helt svart

Helseministeren holder hånden over styret som ga grønt lys til Helseplattformen. Men hvorfor skal noen som har gjort en elendig jobb få ny tillit?

– Har bunnet ut

I 2024 hadde selskapet 28 millioner kroner i omsetning, og et saftig underskudd. For 2025 er målet 32 millioner kroner i omsetning og et nullresultat før finans og avskrivninger.

– Nedgangen i omsetningen skyldes at kommunekundene gradvis er blitt borte, men parallelt har andre gradvis kommet inn. Nå har vi ikke nevneverdig kundefrafall lenger, og nedgangen har bunnet ut, sier han.

Les også

Blodrøde tall, revisormerknad og manglende napp

Askin gjør at flere kan få behandling fra hudlege. Men selskapet sliter med blodrøde tall, revisormerknad og manglende napp hos det offentlige.

I 2021 snakket Christensen om å hente 20 millioner kroner i risikokapital for å finansiere internasjonal vekst. Også listing på Euronext Growth ble luftet som en mulighet.

– Er ambisjonene tatt ned?

– Ambisjonen om å hente et større beløp på kort sikt er det, men ikke ambisjonen om internasjonal skalering. Vi vil være sikre på at produktet slår an i markedet før vi eventuelt tar inn en ny investering i selskapet. Om ett til to år kan det hende, sier Christensen.

Les også

Fikk inn Røkke-kompanjong og sunnmørsinvestorer

Proffaktører satser penger i et folkefinansiert tech-selskap. – Vi opplevde meget stor interesse, og endte med overtegning, sier Diana Myrstad Meldal i Varda Care.