Det var ikke raset på børsene som fikk Trump-administrasjonen til å sette det meste av tollhevingene på pause. I stedet var det den kraftige oppgangen i amerikanske langrenter som skremte Trump mest.
Men der tollpausen ga en av tidenes sterkeste oppturer på amerikanske børser, riktignok kortvarig, var utslaget på langrentene fraværende. Fredag ettermiddag er tiårig statsrente 4,49 prosent, klart høyere enn rett før tollpausen ble annonsert.
– Dypest sett handler dette om mistillit til USA som land, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Utlendinger føler i mindre grad et verdifellesskap med USA. Dessuten er det frykt for at USA vil misligholde sin statsgjeld, supplerer analysesjef Ole Håkon Eek-Nielsen.
– Trump har sagt at han vurderer mislighold, og hans rådgiver Stephen Miran skriver rett ut i sitt «paper» at USA må vurdere avgifter på statsobligasjoner eller å forlenge løpetiden. Hovedmålet er å svekke dollaren, og de færreste tror at de oppnår det ved at Trump får en avtale med Ursula von der Leyen eller andre statsledere, sier han.
– Hvis USA faktisk misligholdt lån, så ville dollaren svekke seg markert. Men de trenger ikke misligholde - det holder at markedet er bekymret for at det kan skje, understreker Eek-Nielsen.
– Markedets dom
– USA var på nippet til å få et «Liz Truss moment», mener Olsen.
Daværende britisk statsminister Liz Truss fikk bare 49 dager i stolen etter at markedet vendte tommelen rett ned for hennes statsbudsjett der hun kuttet massivt i skattene uten å kutte i utgiftene.
– Markedet svarte med et voldsomt nedsalg og økte renter, så Truss måtte backe ut. Du kan gjøre mye som politiker, men til syvende og sist blir markedet dommeren hvis du gjør mye dumme ting.
Olsen understreker at det er risikopremien knyttet til amerikanske statsrenter som har steget, ikke renteforventningene frem i tid.
– Nå krever investorer ekstra premie for å finansiere den amerikanske staten. Dermed blir det dyrere for USA å utstede ny gjeld, og gjelden de har blir tyngre å bære. Det har åpenbart dårlige konsekvenser for økonomien, mener Olsen.
– Amerikanske statspapirer er grunnfjellet i hele det finansielle systemet, en referanse for hva som er risikofritt. Når dollaren er global reservevaluta, er det ekstra alvorlig når det skjer i USA, slår Olsen fast.
– Dollaren svekker seg på bred front, også fordi internasjonale investorer vekter seg ned i amerikanske assets og opp i andre. Investorer tenker at USA ikke er til å stole på, sier Olsen.
– Vi hører fra større fond og institusjonelle investorer som tar ned sin USA-eksponering. Det er direkte knyttet til tollkrigen, og ikke nødvendigvis til mistilliten. Investorer tenker at denne politikken ikke er bra for amerikanske husholdninger, og dermed også skadelig for etterspørselen og inntjeningen, mener han.
Svakere dollarprognose
Eek-Nielsen peker på at utlandet eier rundt 20.000 milliarder dollar i amerikansk stat og andre amerikanske aktiva.
– Det vil de fortsatt gjøre, men spørsmålet er «hvilken utlending» og «til hvilken pris»? Der utenlandske investorer før krevde 3–4 prosent rente for å låne til USA på 30 år, hva krever de nå? Må de ha 5, 6 eller 7 prosent rente? Og til hvilken dollarkurs? Er det tilstrekkelig med 1,13 mot euro, eller må dollaren svekke seg til 1,40?
– Har dere endret dollarprognose?
– Ja, vi har akkurat endret til 1,15 mot euro på slutten av året. Da vi gikk inn i året, trodde vi på paritet tre måneder frem, før vi så for oss en viss svekkelse. Vi var inne på at mye av det Trump snakket om ikke ville være positivt, uten å være i nærheten av det som har skjedd nå, medgir Eek-Nielsen.
– Ikke demokratisk
– Vi kommer fra en situasjon med veldig sterk dollar, der USA var veldig attraktivt. Vårt base case er ikke et ragnarok, men vi er mindre interessert i USA enn før. Markedene våknet til proteksjonisme, et høyreradikalt regime og tenker at det som skjer kanskje ikke engang er demokratisk. Det hele er veldig uamerikansk.
– Den enkelte forbruker vraker kanskje amerikanske produkter, men tenker virkelig investorer på om de har verdifellesskap med USA?
– De siste årene har ESG seilet opp som et viktig kriterium for mange investorer, som pensjonsselskaper og Oljefondet. Der tenker man kanskje «Er Tesla noe for oss?», tror Eek-Nielsen.
Der Nordea Markets nå venter en svakere dollar enn før, står de foreløpig på samme prognose for amerikansk tiårsrente.
– Vi har ventet 5 prosent på tiåringen ganske lenge. Hvis dette kommer ut av kontroll, så er det lite som skal til for at renten blir høyere enn det, men frem til den siste uken har det vært veldig rolig i dette markedet.
