Det drives betydelig lobbyarbeid for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og det er varslet at saken skal hele veien til retten. I begynnelsen av finansminister-perioden var Jens Stoltenberg noe forsiktig i å kommentere opprøret. Men nå slår han hardt tilbake:
«Jeg er opptatt av at vi skal ha et skattesystem der det legges opp til at de som har mest, bidrar mest. Derfor er formuesskatten viktig. Den omfordeler og skattlegger de som sitter på de største verdiene. (...) Det er lite faglig belegg for at formuesskatten svekker mulighetene for at lønnsomme investeringer gjennomføres,» skriver han i et brev, og konkluderer:
«Vi har ingen planer om å fjerne formuesskatten, men jeg er åpen for å diskutere forbedringer.»
Det er en annen tone enn den han hadde da han startet i jobben.
«Formuesskatten bidrar på en viktig måte til rettferdig fordeling. Men Ap har alltid sagt at ny kunnskap skal tas med når vi tar stilling i politiske saker,» sa han i februar.
Skyter ned spørsmål
I brevet som er sendt som svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V), er finansministeren imidlertid klokkeklar på hvordan han ser på formuesskatt.
Tidligere i april avviste også departementet at det var grunnlag for søksmålet. Det er bakgrunnen for Bjørlos spørsmål. Helt konkret spør han hvordan Stoltenberg forsvarer at «utenlandske eiere blir skjermet, mens norske småbedriftseiere blir ilagt formuesskatt på arbeidende kapital de ikke har realisert.»
I tillegg til forsvar skyter Stoltenberg tilbake med at premisset er upresist. Utenlandske eiere betaler andre skatter som nordmenn ikke betaler, påpekes det.
Skal formuesskatten kuttes, må de andre partiene komme tilbake til bordet, antyder han videre.
«Et skatteforlik med flere partier, der blant annet endringer i formuesskatten kan være et av elementene, kan bidra til å skape forutsigbarhet og stabilitet i skattesystemet for årene fremover. Invitasjonen til en skattekommisjon står fortsatt ved lag,» konkluderer finansministeren.
– En ren vits
Men svarbrevet gjør Bjørlo svært skeptisk til den ideen.
– Det er jo en ren vits å invitere til forlik når denne særskatten på norsk privat eierskap tydeligvis er selve juvelen i Jens’ skattekrone, sier han.
At andre land har høyere eiendomsskatt eller arveskatt i stedet for formuesskatt, synes han heller ikke er et godt forsvar.
– Det er riktig at andre land kan ha høyere skatter på eiendom – men poenget her er den særnorske skatten på å eie for eksempel aksjer i bedrifter og næringsverdier, uavhengig av om bedriften har reelt overskudd eller om det finnes reell kapital å skatte av, sier han, og fortsetter:
– Det er dette som blant annet har ført til et gründeropprør mot dagens regjering, og at norske eiere av bedrifter enten flytter ut av landet eller plasserer pengene i andre verdier. Stoltenberg ser ikke ut til å forstå hverdagen i norsk næringsliv – det bekymrer både meg og Venstre sterkt.
Også Lars Oscar Øvstegård, som står i front for søksmålet, reagerer på påstanden om svakt faglig belegg for formuesskattens effekt på investeringsnivå.
– Her bør finansministeren ta seg en tur ut og snakke med både fagfolk og næringsliv. Den første turen kan han ta til meg i Ørsta, sier bedriftseieren.
