Peter Hermanrud reagerer kraftig på hvordan Schibsted (nå Vend) kommuniserte med analytikere i forkant av rapporten for første kvartal.
– Så vidt jeg forstår ble informasjonen gitt én og én. Det blir en form for selektiv informasjonsdeling, og det er på grensen til hva som er lov. Dette bør Schibsted legge om på. De lever på kanten, sier han til Finansavisen.
Kritikken kommer etter at Schibsted holdt sin såkalte pre-close call i slutten av mars, hvor stemningen blant analytikerne ble merkbart mørkere. I etterkant nedjusterte samtlige meglerhus sine estimater, og aksjen falt over 10 prosent.
– Det blir jo veldig feil. Estimatene kommer voldsomt ned, uten at andre får tilgang til hva som blir sagt. Det er helt vilt, mener den tidligere aksjestrategen i Sparebank 1 Markets.
Holder seg unna
Ebitda, tallet analytikerne i Schibsted legger mest vekt på, ble nedjustert fra drøyt 405 millioner kroner til 335 millioner.
Han mener praksisen gir utvalgte aktører et urettferdig fortrinn, og at informasjonen som deles, kan ligge tett opp mot innside.
– Jeg vet om enkelte selskaper jeg holder meg unna, fordi informasjonsflyten ikke er til å stole på. Det er det mest rasjonelle man kan gjøre.
Hermanrud er leder av Komité for finansiell informasjon (KFI) i regi av Forening for finansfag, og har lenge etterlyst bedre og mer åpen kommunikasjon om de såkalte pre-close callene. ESMA (European Securities and Markets Authority) har kommet med retningslinjer, og investoren mener det går riktig vei:
– Det er i bedring. Det er mange selskaper som følger retningslinjene bedre nå. Det blir satt mer fokus på, og da må selskapene endre seg.
Finansavisen har vært i kontakt med Schibsted, som ikke har noen kommentarer til saken.
– Totalitære tendenser
Investorens markedssyn er like tydelig som hans syn på Schibsteds informasjonspraksis. Nå styrer han langt unna USA, til tross for at USA og Kina nylig ble enige om midlertidig å redusere tollsatser i 90 dager.
– Det er totalitære tendenser. Man vet ikke hva konsekvensene blir, sier han.
Hermanrud har lenge pekt på globale indeksfond som plassen å være. Det er han ikke lenger så sikker på. Han understreker at globale indeksfond er rundt 70 prosent vektet mot USA, mens landet bare er 15 prosent av verdensøkonomien.
– Amerikanske selskaper har vært eksepsjonelt lønnsomme, og er priset som om lønnsomheten skal fortsette å stige mer enn i resten av verden. Jeg tror politikken som føres av USA, og de alliertes kamp for å bli mer uavhengig av USA, vil gjøre amerikanske selskaper litt mindre eksepsjonelle. Da tror jeg selskapene får lavere lønnsomhet og lavere prisingsmultipler.
– Derfor tenker jeg nå: Man kan godt eie globale aksjefond, men jeg ville nå hatt en betydelig del i fond som ikke har USA-eksponering, men som heller har Europa eller fremvoksende økonomier.
– Et mer krevende punkt
I mars sikret investoren 10–15 prosent av porteføljen. Nå er det knapt noen sikring, bare «litt cash.»
Han beskriver et marked der det er langt mellom de gode investeringsmulighetene – også på selskapsnivå.
– Det er mikro – færre caser, rett og slett. Det tyder på at vi er på et mer krevende punkt i syklusen. Det er vanskelig å finne noe som føles opplagt riktig akkurat nå.
For Hermanrud er det et faresignal i seg selv.
– Når du sliter med å finne caser som gir mening, selv når du ser bort fra geopolitikk og renter, da er det grunn til å være forsiktig. Det er en faktor i seg selv.
