Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Kredittvurderingsselskapet Moody’s nedgraderte fredag USAs kredittverdighet. Beslutningen var fullt fortjent, og føyer seg inn i rekken av advarsler til Washington om at landet trenger bedre økonomisk politikk og budsjettkontroll. Vi skulle bare ønske at noen snart lytter.
Moody’s nedgraderte USAs statsgjeld med ett hakk under toppkarakteren, med henvisning til kroniske budsjettunderskudd og økende renteutgifter.
Nedgraderingen er en påminnelse om USAs virkelige underskudds- og gjeldsproblem: utgiftene, som ingen av de to store partiene vil bremse. Økte inntekter fra høyere økonomisk vekst ville hjulpet, men tilbudssidepolitikk har minkende støtte, også i Det republikanske partiet.
Republikanerne kunne ha gjort noe med dette – men mangler trolig flertallet. De har gjort noen kutt i kantene, men Trump vil ikke røre Medicare eller Social Security. Mange republikanere nekter også å reformere Medicaid, som har eksplodert i størrelse etter at ObamaCare utvidet dekningen til unge arbeidsføre menn. Budsjettforslaget som nå ligger i Representantenes hus gjør lite annet enn å videreføre Bidens utgiftsbane.
Demokratene og pressen vil gjerne skylde på skattedelen av lovforslaget fra Republikanerne, men det innebærer i hovedsak at dagens skattesatser videreføres.
Dette er foreløpig ingen finans- eller gjeldskrise. USAs status som reservevaluta gir landet et unikt låneprivilegium. Det vil alltid finnes kjøpere til amerikanske statsobligasjoner – spørsmålet er bare til hvilken rente.
Storbritannias avtale med EU er ikke et massivt svik, slik høyresiden hevder. Den er heller ikke en gigantisk avtale. Derimot er den et første skritt mot å gjenoppbygge båndene mellom de to partene etter Brexit. Det er i begge parters interesse å samarbeide tettere.
I fjor sommer sang noen ungdommer en fremmedfiendtlig sang i en bar på ferieøya Sylt. Opptaket av sangen kom ut, og de unge menneskene ble utsatt for offentlig gapestokk. Siden har det vært stille – frem til avisen Die Zeit engasjerte gravejournalister for å få dem frem igjen.
I Sverige er aksjesparing en folkebevegelse. To millioner svensker eier aksjer direkte. Politikere som ikke eier aksjer, fjerner seg dermed fra en stor del av velgermassen. Derfor må også regelverket utformes slik at statsråder kan være trygge når de eier aksjer.
