Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Man skulle tro at private equity er eksperter på å bygge suksessrike selskaper som blomstrer den dagen de børsnoteres. Men det er ikke tilfellet. Dagens industris gjennomgang av børsnoteringer siden 2014 viser at seks av ti selskaper med private equity-historikk har utviklet seg svakere enn børsen som helhet. Blant de undersøkte selskapene skiller Altor seg ut.
Selskapet ble grunnlagt av Harald Mix, og har børsnotert fire selskaper i denne perioden.
Alle, inkludert Revolution Race og Ctek, har levert svakere avkastning enn børsens totalindeks.
Dette er et dårlig resultat som bør mane til ettertanke – ikke bare for Altor, men for hele bransjen.
I motsetning til langsiktige industrielle eiere har risikokapitalister en begrenset tidshorisont – maksimalt 10 til 15 år. Pengene som investeres kommer som regel fra fond. En viktig inntektskilde er forvaltningshonoraret som belastes fondsinvestorene. Dette skaper et press i systemet. For å rettferdiggjøre avgiften og tiltrekke ny kapital må tempoet være høyt. Når kostnadene i selskapene er optimalisert og inntektene maksimert, er det klart for exit.
Som eksperter på omstrukturering spiller risikokapitalselskaper en viktig rolle i økonomien. Dårlig fungerende selskaper snus, og hele bransjer omstruktureres.
Men å skvise ut den siste gevinstkronen kan ikke være den eneste målestokken. Det burde være like viktig at selskapet fortsetter å fungere godt også etter børsnoteringen.
Bransjen har ikke råd til et (enda mer) frynsete rykte.
Har du noen gang hørt om et folkemord der angriperen godtar våpenhvile og gir hjelp til sivile, mens offeret nekter og beordrer sitt eget folk til å avslå maten? Det er spillet Hamas nå spiller i Gaza.
Denne uken har Bola Tinubu vært president i Nigeria i to år. Han har klart å stabilisere økonomien og lagt grunnlaget for en gjenreisning av landet. Innbyggerne har ennå ikke merket fordelene, men han bør likevel fortsette arbeidet.
Innenrikspolitisk er Friedrich Merz bundet til sin sosialdemokratiske regjeringspartner. Men utenrikspolitikken har fått en offensiv og handlekraftig start. For eksempel ønsker kansleren å gi Ukraina større spillerom i bruken av tyske våpen. Det var på høy tid.
