OECD venter «store budsjettunderskudd» i USA i lang tid. Det vil bidra til en allerede høy og økende statsgjeld.
«Det trengs en betydelig justering av finanspolitikken over flere år», lyder advarselen fra OECD til Trump-administrasjonen i den ferske utgaven av Economic Outlook-rapporten.
Og: «For å sikre en varig og motstandsdyktig vekst, behøves ytterligere tiltak for å løse handelsspenningene med internasjonale partnere og for å redusere usikkerheten rundt politikken».
OECD slår, uten forbehold, fast at den store taperen av den pågående handelskrigen vil være USA. Vekstprognosen er senket, inflasjonsprognosen er hevet og selv med voldsomme økninger i tollsatsene vil ikke USA komme særlig mye nærmere balanse i utenrikshandelen.
– Tidenes toll-heving
Selv under «tollpausen», der de villeste økningene i tollsatsene som ble lansert 2. april langt på vei er reversert, har USA gjennomført den største økningen i tollsatser i nyere tid, «opp fra 2,5 til over 15 prosent, den høyeste satsen siden andre verdenskrig», konstaterer OECD.
Prognosen for investeringene stuper, fra 4,3 prosent vekst i 2024 til nær nullvekst i 2026.
I år har nettoinnvandringen sunket betraktelig, og er godt under nivåene fra før pandemien, da USA fikk rundt 1 million over grensene årlig.
«Mindre innvandring vil bidra til svakere vekst i både tilbud og etterspørsel», advarer OECD.
Over 100 prosent gjeld
Den største bekymringen gjelder likevel statsfinansene. OECD anslår at underskuddet på statsbudsjettet øker fra 7,5 prosent av BNP i 2024 til over 8 prosent i 2026. Det betyr at statsgjelden vil passere 100 prosent av BNP mot slutten av 2026.
Provenyet fra toll og utgiftskuttene vil isolert sett bidra litt til å bedre balansen.
«Men disse effektene vil mer enn oppveies av svakere proveny på grunn av svakere økonomisk aktivitet», advarer OECD.
– Aksjekorreksjon
Ikke bare er vekstprognosen senket betydelig. OECD understreker videre at usikkerheten er på nedsiden. Dette kan fort føre til store korreksjoner i aksjemarkedene. OECD har også et alternativscenario, hvor tollsatsene heves med 10 prosentpoeng fra «pausenivåene». I så fall vil veksten bremse enda mer opp, inflasjonen stiger raskt og det er stor fare for et globalt aksjefall på 10 prosent.
I hovedscenarioet stiger arbeidsledigheten til 4,4 prosent innen det neste året, mens inflasjonen mot slutten av 2025 trolig når 3,9 prosent.
Der norske myndigheter særlig får beskjed om å kutte ut næringsspesifikke subsidier til batteriproduksjon og havvind, får USA tilsvarende klar beskjed om å få ned konfliktnivået i internasjonal handel.
– Politikken demper investeringene
«Kutt i føderale utgifter og i offentlig aktivitet må være målrettede, og ikke true vitale offentlige tjenester og forskningsprogrammer», mener OECD.
Det store budsjettunderskuddet og den økende statsgjelden utgjør en finanspolitisk risiko, og det vil kreves store og mange grep over mange år for å dempe denne risikoen.
Som et siste hint til Trump-administrasjonens mange og brå politikkendringer, er rådet fra OECD klart:
«Politikken bør være klar, forutsigbar og konsistent for å minimere de negative effektene fra politisk usikkerhet på aktiviteten og, særlig, på investeringene».
