Tallene vi har samlet inn for Norges 500 største bedrifter viser i sum litt mer positive tall på topplinjen, mens resultater og marginer har både positive og negative fortegn. 

Fastlandsøkonomien fikk et lite løft takket være etterspørsel fra stat og kommuner og høye olje‑ og petroleumsinvesteringer. Nedgang i investeringer i boliger og næringsbygg, samt dempet vekst i privat konsum, trakk motsatt vei ifølge Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB.

Sletten forteller at det er klare spor av ulik utvikling mellom næringene. Mens offentlig sektor og petroleumsrelatert industri har bidratt positivt til veksten, har andre deler av økonomien hatt det tyngre. Høy offentlig etterspørsel, særlig innen forsvar og infrastruktur, bidrar til å holde aktiviteten oppe, men særlig bygg og anlegg har fått merke virkningene av høye renter og redusert investeringsvilje.

Sysselsettingen økte også svakt i 2024. Antall sysselsatte steg med 0,6 prosent. Det tyder på at mange bedrifter har valgt å holde på arbeidskraften, selv i møte med svakere etterspørsel.

– Det er en todelt økonomi vi ser nå, med offentlig sektor og olje som motorer, mens privat konsum og bygg er bremseklosser. Veksten i 2024 er svak, men ikke svak nok til å skape panikk, lød Slettens oppsummering av 2024 i en pressemelding ved starten av året. 

NHO er opptatt av hvordan en eventuell handelskrig mellom de industrielle og politiske stormaktene kan slå ut, og konkluderer med at mer proteksjonisme vil svekke den globale handels‑ og aktivitetsveksten. 

På kort sikt vil høyere tollmurer i USA og lavere global vekst bidra til lavere vekst også i Norge.

Et annet tydelig eksempel på status for fjoråret er det faktum at utbetalingen av utbytter i fjor falt med 14 prosent.

Men noen lyspunkter er det absolutt. Lønnsomheten på fastlandet fikk seg et solid løft.

Flat sysselsetting

Tallene som Kapital har hentet inn i sommer fra Norges største bedrifter viser mye av det samme bildet som SSB.

Våre oppsummerte tall viser at de 500 bedriftene totalt omsatte for 6.200 milliarder kroner i 2024 – en økning på 3,8 prosent sammenlignet med et år tidligere.

Men vi skal bare gå et hakk lenger ned for å finne de første minustallene. Det samlede driftsresultatet sto nærmest bom stille, året endte med et marginalt fall på 1,3 prosent.

Den gode nyheten, i hvert fall for selskapene, er at skatteregningen ble betydelig redusert. I 2024 betalte de 500 selskapene vi har samlet inn tall fra, i alt 519 milliarder kroner i skatt – 90 milliarder mindre enn året før.

Takket være lavere skattebyrde fikk da også bunnlinjen et løft. Resultatet etter skatt økte med 5,5 prosent for selskapene sett under ett – fra 496 til 523 milliarder kroner.

Bildet av sysselsettingen stemmer også svært godt overens med tallene til SSB. Vi teller ansatte både i Norge og utenlands – og ender med 903 000 ansatte – en økning på 0,9 prosent ved utgangen av 2024 sammenlignet med tolv måneder tidligere.

Norskeide i flertall

Men hvordan ser toppen av det norske næringslivet ut? Hva slags selskaper utgjør denne listen av tungvektere og utfordrere?

Hvis vi ser på eierforhold og tilhørighet er det klart flest unoterte norskeide selskaper i det utvalget vi har samlet inn. 189 selskaper eies og driftes gjerne også av privatpersoner eller privateide aksjeselskaper.

Utenlandske datterselskaper er alltid den nest største gruppen. Flere titalls land har døtre i Norge – våre nordiske naboland pluss USA og de store europeiske industrinasjonene har flest, og totalt utgjør denne gruppen 148 selskaper i våre tall.

120 børsnoterte selskaper er også med i tallene, mens 39 offentlig eide selskaper og fire stiftelser kompletterer listen. Antallet offentlige selskaper blant Norges 500 største er svært stabilt fra år til år.

Positivt med norske briller

For norskeide selskaper utenfor børsen er oppsummeringen av 2024 litt mer positiv enn SSBs analyse når vi summerer opp. Omsetningen økte med syv prosent til drøyt 1 400 milliarder kroner, og resultattallene viser enda mer solide løft for denne gruppen.

Det samlede driftsresultatet for de 189 selskapene økte med nesten 20 prosent, mens resultatet etter skatt økte med 50 prosent til 73 milliarder kroner.

Hvis vi skifter briller og ser på tallene med utenlandske øyne, er bildet litt mer i takt med SSB-analysen. Omsetningen til de 148 utenlandske datterselskapene økte med snaue tre  prosent til 925 milliarder kroner.

Det samlede driftsresultatet falt med to prosent, men takket være en lavere skatteregning økte resultatet etter skatt med fem prosent til 53 milliarder kroner.

Kluss med Statkraft

De børsnoterte selskapene på listen måles daglig opp mot reelle tall og forventninger.
Børsindeksen gikk ti prosent i fjor, men slike tall er det ikke mulig å finne når vi summerer opp hva de 120 selskapene på listen sto for.

Den samlede omsetningen økte med 2,7 prosent til 3 .350 milliarder kroner. Driftsresultatet derimot sto bom stille. Vi kommer riktignok frem til en økning på ni milliarder kroner, men når det samlede tallet er 750 milliarder, blir endringen som småpenger å regne.

Takket være en lavere samlet skatteregning fikk derimot resultatet etter skatt en økning der vi kan finne frem kalkulatoren. Det samlede løftet var på syv prosent til 350 milliarder kroner.

Gruppen av offentlige selskaper er så liten at noen store utslag også får konsekvenser. Og her var det nedgang over hele linjen, men dette skyldes i første rekke tallene til Statkraft, der minusene var betydelige.

Statkrafts omsetning falt for eksempel fra 123 til 99 milliarder kroner, mens resultatet etter skatt falt fra 26 til syv milliarder.

Vi holder derfor den norske kraftgiganten utenfor, og ifølge kalkulatoren endte den samlede omsetningen for resten av de offentlig eide virksomhetene i praksis helt uendret på 385 milliarder kroner. I gruppen finner vi både statlig eide selskaper og i hovedsak regionale kraftselskaper med kommuner og fylkeskommuner som eiere.

Resultatene for denne gruppen pekte imidlertid i feil retning, noe som i hovedsak skyldes solide overskudd fra høye strømpriser de foregående årene. Det samlede resultatet etter skatt falt for eksempel fra 46 til 40 milliarder kroner.

Best marginer på børs

Et lite sideblikk på marginer viser svært ulike tall – svært ulike nivåer på lønnsomheten.
For alle som investerer på børsen, må det være beroligende å vite at marginene er klart best i selskapene som handles daglig.

Driftsmarginen for alle de 120 selskapene falt riktignok marginalt fra 22,9 til 22,5 prosent i 2024, men dette er likevel langt bedre enn for de to andre store gruppene. De utenlandske datterselskapene måtte konstatere en nedgang i driftsmarginen fra 16,2 til 14,9 prosent, men dette er likevel fortsatt langt høyere nivå enn når vi flytter blikket til de norskeide unoterte.

For den gruppen økte riktignok driftsmarginen, men her var det snakk om en økning fra 6,2 til 6,8 prosent.

Takket være ulik skattebyrde ser bildet langt bedre ut for de norskeide hvis vi går løs på nettomarginen – marginen på resultatet etter skatt.

Igjen er de børsnoterte helt i særklasse med en nettomargin som i 2024 løftet seg fra 10,0 til 10,4 prosent. Men det var langt jevnere race for de to andre gruppene.

For de utenlandske datterselskapene økte nettomarginen fra 5,6 til 5,8 prosent, mens løftet var langt hyggeligere for de norskeide. Her økte marginen for hele gruppen fra 3,5 til 5,1 prosent.

Nye tungvektere

Statsbygg prikker inn som nummer 100 av de 500 største selskapene, og som nykommer blant de 100 største. En økning i omsetningen fra 10,3 til 12,3 milliarder kroner sørger for et solid løft.

Blant de andre nykommerne helt i toppen – blant tungvekterne i det norske næringslivet – finner vi et snaut titalls selskaper.

Statnetts omsetning svinger voldsomt, men dette er enda ett statseid selskap som er tilbake blant de 100 største. Nexans derimot er debutant, det samme er DOF Group og TGS.

Sparebank 1 Østlandet, Europris og Protector Forsikring er andre eksempler på selskaper som nå tilhører det norske næringslivets tungvektere.