– De har ikke lagt frem så omfattende skattekutt i sine budsjetter, men det kommer nå i valgkampen. Det er vanskelig å være sikker på hvor mye av dette som bare er et valgkamputspill, og hvor mye de er alvorlige på, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Onsdag kickstartet Høyre valgkampen, med løfte om saftige skattekutt. I løpet av fire år vil de øke personfradraget med 2.000 kroner, innføre arbeidsfradrag på 10.000 og heve frikortsgrensen fra 100 til 150.000 kroner.
Det vil gi en person i jobb årlig skattelette på 12.000 kroner, mens staten mister 36,5 milliarder kroner i proveny.
– De har ikke redegjort for hvordan det skal finansieres, fastslår Stoltenberg overfor Finansavisen.
– Ikke vist noen evne
Inndekningen er finansministerens største innvending.
–Det er lett å være for lavere skatt, det er mye vanskeligere å fortelle hvor pengene skal hentes.
– De sier de skal kutte i offentlige utgifter.
– Det har de lovet i alle år. Høyre har ikke vist noen evne til å kutte i offentlige utgifter. Det de var gode på var å øke oljepengebruken. De satt i åtte år og økte oljepengebruken med godt over 100 milliarder kroner.
– Dette er uten de ekstra bevilgningene til koronapandemien i 2021. Men da fant de heller ikke penger til å fjerne formuesskatten, som de også hadde lovet før, fortsetter Stoltenberg, og legger til:
– Den kilden Høyre tidligere har brukt til å redusere skatter, nemlig oljepenger, kan vi ikke regne med at kommer til å vokse i samme omfang.
Nikolai Astrup, næringspolitisk talsperson i Høyre, skisserer følgende kutt:
– Vi mener det er mulig å effektivisere offentlig sektor betydelig. Vi har stemt mot en rekke subsidiepakker i Stortinget, og vi har stemt mot dyre symbolpolitiske tiltak som gratis ferjer, billigere studielån i distriktene og etablering av nye fylkeskommuner.
Les mer av Høyres svar lenger nede i saken
– Større enn de har vært i nærheten av
Stoltenberg har tilsynelatende mer tro på egen evne til å redusere pengebruken.
– Uten sammenligning for øvrig var den største reduksjonen i offentlige utgifter pensjonsreformen, som Arbeiderpartiet og LO sto i spissen for. Det er mye større enn det Høyre på noe tidspunkt har vært i nærheten av å få til.
– Men selv det er ikke nok til å finansiere alle skattekutt. De pengene vi har spart på pensjonsreformen trenger vi til å finansiere at det blir flere eldre.
Pensjonsreformen ble påbegynt under Stoltenberg I-regjeringen. Han satte ned en pensjonskommisjon i 2001, men måtte tilbake på statsministerens kontor før reformen gradvis ble innført fra 2010.
Flørter selv med fradrag
Stoltenberg er ikke fremmed for ideen om arbeidsfradrag selv.
Finansministerens løsning er å forske først. Han har sendt et forslag på høring der 100.000 tilfeldig valgte personer, mellom 20 og 35 år, skal få fradrag på opptil 125.000 kroner. Det skal fases ut gradvis jo høyere inntekten er.
– Det å redusere skatter på arbeidsinntekter har Arbeiderpartiet i denne regjeringen gjennomført. Vi er åpne for å fortsette, spesielt på lavere og middels høye inntekter. Det kan bidra til å øke arbeidstilbudet.
– Men det vet vi ikke med sikkerhet, der er fagfolkene veldig uenige. Sannheten er at ingen vet med sikkerhet fordi vi ikke har ordentlig data. Derfor ønsker vi å gjennomføre dette forsøket med arbeidsfradrag, for å finne ut av virkningene, sier Stoltenberg, og legger til:
– Vi er åpne for arbeidsfradrag. Det blir lettere i et stort skatteforlik, for da kan vi kanskje finne ut hvordan vi skal finansiere det.
Stoltenberg inviterte til skatteforlik i mars, men fikk blankt avslag fra de andre partiene.
Astrup slår tilbake
For Høyre er lavere skatt et poeng i seg selv.
– Der et ubetinget gode at folk får beholde mer av pengene sine selv. Det betyr at staten må vise større moderasjon og mer disiplin. Jens Stoltenberg er åpenbart ute av stand til å forestille seg at det er mulig å styre staten bedre enn det Arbeiderpartiet har gjort de siste fire årene, sier Astrup.
– I hans regjering har de økt skatteregningen med 130 milliarder over fire år, og oljepengebruken med 200 milliarder kroner. Samtidig har han lansert valgkampløfter for 50 milliarder kroner og etterlater seg 25 milliarder i ubetalte regninger til neste regjering.
Med utsatte regninger refererer Astrup til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker utgifter tilknyttet billigere barnehager og strømstøtte. Det er foreløpig ikke kjent hvordan det skal finansieres på sikt.
– Hvis han virkelig mener at det er umulig å finansiere sine egne løfter med bedre drift, færre subsidier og mindre byråkrati, så må det bety han har tenkt til å øke skattene med 75 milliarder kroner, konkluderer Høyre-toppen.
