Buffett-indikatoren fikk sitt navn etter at Warren Buffett i et intervju med Fortune i 2001 omtalte den som «det beste enkeltmålet for hvor prisingen i markedet står til enhver tid».
Markedsverdien til amerikanske børsnoterte selskaper har aldri vært høyere målt mot landets økonomiske produksjon. Buffett-indikatoren, som måler forholdet mellom Wilshire 5000-indeksen og USAs bruttonasjonalprodukt (BNP), har nå steget til over 210 prosent – langt over det historiske gjennomsnittet på rundt 85 prosent.
Wilshire 5000 fanger opp den samlede markedsverdien av nær sagt alle amerikanske børsnoterte aksjer, og indikatoren gir dermed et bilde av hvor høyt aksjemarkedet er priset relativt til den underliggende økonomien.
Investeringsdirektør i Formue, Pål Ringholm, er en som har pekt på prisingen i det amerikanske aksjemarkedet den seneste tiden. I et innlegg på X fremhevet han at «prisingen av aksjemarkedet i USA begynner å bli strukket».
– Hvis du kalibrerer prisnivået på det amerikanske aksjemarkedet, og ser på ulike indikatorer, er det på et ganske spenstig nivå, sier Ringholm til Finansavisen mens han ler.
Aldri vært høyere
Under det historiske børsfallet i oktober 1987, kjent som «Black Monday», falt aksjemarkedet med over 20 prosent på én dag. Indikatoren lå da på beskjedne 65 prosent, og nivået speilet en langt lavere verdsettelse enn i dagens marked.
Mot slutten av 1990-tallet vokste optimismen i takt med fremveksten av internett. Ifølge Longtermtrends passerte Buffett-indikatoren 138 prosent før markedet kollapset. Etter at boblen sprakk tok det hele 18 år før forholdet mellom aksjemarkedets verdi og BNP igjen nådde samme nivå. Først i 2018 var indikatoren tilbake over dotcom-toppen.
I forkant av finanskrisen i 2008 var forholdet mellom aksjemarkedet og BNP på omtrent 105 prosent. Det var lavere enn under dotcom-tiden, men likevel høyt nok til å reflektere en opphetet kreditt- og eiendomsboble. Da krisen inntraff, ble fallet i aksjemarkedet speilet i en markant nedgang i indikatoren, som igjen understreket hvor tett knyttet markedsverdier er til systemisk tillit.
Nå, i juli 2025, har Buffett-indikatoren sprengt alle tidligere rekorder og passert 210 prosent. Det skjer i en tid der mange investorer, inkludert Ringholm, spør seg om markedet igjen har løpt for langt foran økonomien.
– Prisingen kan fortsatt gå opp, men historisk har det gitt lavere langsiktig avkastning å kjøpe dyrt. På ti års sikt vil mange trolig bli skuffet, sier Ringholm.
Tech-gigantene drar lasset
Aksjemarkedets rekordprising kan skyldes flere årsaker. Blant annet har det vært stor optimisme rundt kunstig intelligens og teknologisektoren. De største amerikanske selskapene har opplevd kraftig vekst i både inntekter og markedsverdi, og fondsmidler har i økende grad strømmet inn i et fåtall teknologiaksjer.
Dette tyder på å ha gitt betydelig konsentrasjon i indeksene, der selskaper som Nvidia, Apple, Microsoft og Amazon nå veier tungt i både S&P 500 og Nasdaq, noe også Ringholm påpeker.
– Vi lever i en tidsalder der vi har veldig stor tro på noen få store. Det er bare å ta av seg hatten for én nasjon, USA, som har klart å produsere den ene globale markedslederen etter den andre.
– Vi lever i en tidsalder der vi har veldig stor tro på noen få store. Det er bare å ta av seg hatten for én nasjon, USA, som har klart å produsere den ene globale markedslederen etter den andre.Pål Ringholm
Et annet moment er at mange amerikanske selskaper har en betydelig internasjonal eksponering. Det betyr at aksjemarkedets samlede verdi i større grad gjenspeiler global inntektsstrøm, mens BNP kun måler amerikansk innenlandsk produksjon. Dette kan bidra til å trekke indikatoren opp, selv om verdsettelsen fremdeles reflekterer høy optimisme.
Samtidig har den brede deltagelsen i aksjemarkedet, både fra private sparere og institusjonelle investorer, bidratt til å løfte prisnivåene. Til tross for høyere renter og geopolitisk uro, har appetitten etter aksjer vært robust, særlig i selskaper med tydelige vekstdrivere og sterke marginer.
Peker i samme retning
Selv om Buffett-indikatoren viser rekordhøy prising, er den langt fra alene. Flere klassiske verdsettelsesmetoder bekrefter at amerikanske aksjer nå handles til nivåer som historisk har vært forbundet med lavere fremtidig avkastning.
Ifølge en graf fra Goldman Sachs, delt av Pål Ringholm på X, er forward-P/E for amerikanske aksjer, som viser prising mot forventet inntjening, nå på 23,2. Det er høyere enn både snittet for de seneste 20 årene og samtlige andre regioner i oversikten, inkludert Europa, Japan og fremvoksende markeder.
– Det går an å hevde at vi nå er på nivå med dotcom-prisingen. Noen vil si at selskaper tjener penger nå, i motsetning til da. Men det betyr ikke at prisingen ikke er luftig, sier Ringholm til Finansavisen.
Shiller-indeksen, eller CAPE (Cyclically Adjusted Price-to-Earnings), som glatter ut inntjeningen over ti år for å dempe effekten av kortsiktige svingninger, ligger nå på 38. Det er mer enn dobbelt så høyt som det historiske gjennomsnittet på rundt 17. Historisk har en så høy CAPE-multippel ofte sammenfalt med perioder med svakere børsavkastning i etterkant.
En annen metode for å vurdere verdsettelse er inntjeningsyielden, altså inntjeningen som andel av markedsprisen. For S&P 500 ligger denne yielden nå rundt 4,4 prosent, omtrent på nivå med avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner. Det innebærer at risikopremien, den ekstra kompensasjonen for å eie aksjer fremfor sikre obligasjoner, er nær null.
På spørsmål om hvorfor man skal eie aksjer hvis man får like godt betalt for å eie obligasjoner, svarer Ringholm:
– Det er jo litt mer komplisert enn som så, men jeg mener at man aldri skal være binomisk. Du skal aldri bare ha aksjer eller obligasjoner, men når ett marked blir dyrt, skal du gjerne ha noe mindre av det. Rebalanser porteføljen din. Det er noe av det mest lønnsomme du kan gjøre over tid.
Aldri hatt mer cash
Warren Buffett har nylig meddelt at han skal gå av som konsernsjef i Berkshire Hathaway, men avtrykket hans vil fortsatt prege strategien. Pr. juni 2025 hadde selskapet en kontantbeholdning på 348 milliarder dollar, tilsvarende over 3.500 milliarder kroner med dagens valutakurs.
Det gjør kontantreserven til den største i selskapets historie, og større enn aksjeporteføljen, som er verdsatt til rundt 263 milliarder dollar.
Ifølge den finansielle nyhetstjenesten Capital er det nå tiende kvartal på rad at Buffett har nettosolgt aksjer. I løpet av 2024 reduserte han blant annet Apple-posisjonen med 67 prosent, til tross for at det fortsatt er Berkshires største enkeltpost.
Kontanter utgjør nå nær 38 prosent av Berkshires markedsverdi. Det er et nivå mange tolker som et signal i seg selv. Buffett har tidligere uttalt at han sover bedre med kontanter enn med høyt prisede aksjer, og med Buffett-indikatoren på rekordnivå virker det som han fortsatt følger dette prinsippet.
