– Det handler om mye mer enn formuesskatt. Myndighetene i Norge legger hindringer i veien for nyetableringer, sier Ragnhild Wiborg. 

Hun er best kjent fra tiden som forvalter for Odin-fondene og deretter hennes eget hedgefond Conceptio. Men nå driver hun også med andre prosjekter. Som startup-selskapet Papershell. 

Papershell presser kraftpapir til hardt materiale, som kan erstatte plast og aluminium. De leverer blant annet materiale til møbelproduksjon og forsvar, og startet produksjon i desember. 

– Vi har veldig stor tro på at det er resilience og forsvar som vil vokse mest.

Les også

– Ingen vet hvor mange som styrer unna Norge

Stortingsvalget er en eksistensiell kamp, mener Peter Frølich: – Fortsetter dette, blir norsk næringsliv en kuriositet.

Verdsatt til 638 mill.

Selskapet ble ifølge Wiborg verdsatt til omtrent 638 millioner kroner etter penger ved forrige emisjon i fjor. Stena-gruppen og DNB er blant investorene. Wiborg selv er også inne på eiersiden med en andel på 7,5 prosent, og er styreleder i selskapet.

Da Papershell for fire år siden skulle beslutte hvor fabrikken skulle ligge, sto valget mellom Norge, Sverige og Finland. Landene ble rangert opp mot hverandre i tre bolker: 

1.  Ressurstilgang (arbeidstilbud, kraft osv.)
2.  Finansielle forhold og tilgang på kapital
3. Generelle rammevilkår, inkludert reguleringer og stabilitet i skattesystemet. 

– På de to første var det ganske likt mellom Norge, Sverige og Finland. Men på den siste falt Norge helt ut, sier Wiborg. 

Les også

Slaktes av økonomene

Norge får knallhard beskjed av OECD: slutt subsidieringen av batterier og havvind.  – Det et bredt flertall på Stortinget, sier Jens Stoltenberg, som velger å dure på.

– Et næringsfiendtlig miljø

På en skala fra 1-10 fikk Sverige en score på 7, mens Finland endte på 6,5. Norge ble vurdert til 3,75.

– Et stort hinder handler om muligheten til å hente inn kvalifisert personell.  Vi trenger høyt kvalifisert personell, og da må man ha et system som legger til rette for det. 

Det sitter propper i systemet på flere nivåer hos myndighetene og byråkratiet som vanskeliggjør etableringer

Ragnhild Wiborg

Sverige har en egen ordning for opsjoner, der ansatte i oppstartsselskaper kan motta opsjoner uten at  innvilgning eller innløsning beskattes som lønnsinntekt. Skatten treffer først inn når de underliggende aksjene selges, da som kapitalinntekt.

– Det gjør at man kan ansatte folk som er høyt kvalifiserte til relativt lav lønn, slik oppstartsselskaper trenger. Vi har arbeidskraft med seks nasjonaliteter, og de ansatte kan få opsjoner uten at man skattelegger hverken personene eller selskapet. Finland har også et slags system. Norge har ingenting.

Ikke overaskende tas også formuesskatten opp som en utfordring. Men Wiborg mener problemene er dypere. 

LANG KARRIERE: Ragnhild Wiborg er best kjent som porteføljeforvalter. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Propper i systemet

– Det sitter propper i systemet på flere nivåer hos myndighetene og byråkratiet som vanskeliggjør etableringer. Det skal tas utrolig mange hensyn til absolutt alt hele tiden. Da ender det med at det ikke blir noen ting, sier hun.

– Jeg har selv vært involvert i energiselskaper tidligere der man har forsøkt å bygge solparker og lignende i Norge, men det går ikke, fordi NVE ikke godkjenner det politikerne har sagt de vil gjennomføre. Det hjelper ikke at politikerne står og sier de vil ha ny industri, man trenger at myndighetene også er på lag, fortsetter Wiborg, og legger til: 

– Vi ser for eksempel banker som har flyttet fra Norge til Sverige. Det er et annet eksempel på et næringsfiendtlig miljø som legger hindringer for driften.

– Mangel på forståelse

– Har det vært noen dialog med norske myndigheter før dere bestemte dere for å legge fabrikken i Sverge?

– Nei, det hjelper jo ikke. Det er en mangel på forståelse for hva som faktisk må til for å kunne skape industri og næringsvirksomhet i Norge.

Les også

Fondene raser over norske vilkår: Høyre tar selvkritikk

– Vi har advart om dette lenge, men det er ingen politikere som har gjort noe, sier bransjeproff etter Storebrand meldte utflytting. Høyre sier seg enig. 

For å skape ny industri har regjeringen ført det de kaller en aktiv næringspolitikk. Det innebærer støtte til bedrifter, særlig knyttet til bærekraft, gjennom ulike subsidie- og garantiordninger. 

– En aktiv næringspolitikk ville for meg være: fjern formuesskatten helt, lag en ordning for opsjonsbeskatning og fjern reguleringer. Ikke legg flere hindringer. Markedet er ekstremt tilpasningsdyktig, og vil møte samfunnets behov, sier  Wiborg. 

I årsrapporten skriver selskapet at de er i gang med å søke om lån på rundt 490 millioner kroner fra EUs innovasjonsfond. Selskapet har i dag en egenkapital på 118 millioner kroner, og lån på rundt 61 millioner kroner. 

– Trenger ikke batteri-approach

– Dere søker selv EU-finansiering? Det er jo en form for aktiv næringspolitikk lik den regjeringen fører.  

– Vi må jo benytte oss av det vi kan, vi og, men vi har ikke fått noe ennå. Vi har klart oss nesten helt uten noen som helst hjelp fra staten i Sverige, gjennom emisjoner og noen små lån. Det viser at vi ikke trenger noen batterifabrikk-approach.