PARIS, FRANKRIKE: Det går slag i slag for finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på OECDs ministermøte. Blant de bilaterale møtene er ett med selve generalsekretæren – Mathias Cormann.
– Jeg holdt hovedinnlegg, hvor jeg snakket om viktigheten av klimaprising. Det gjorde jeg også første gangen jeg var her som statssekretær i 1990. Jeg holder meg til budskapet, sier Stoltenberg med et smil rett etter møtet.
Men ett budskap har potensielt skiftet: Et av Stoltenbergs store prinsipper er at man skal skattelegge det man ikke liker, i stedet for å subsidiere det man liker. Politikken han nå har overtatt som finansminister innebærer imidlertid sterk støtte til to enkeltnæringer: batterier og havvind.
Det får hard medfart i rapporten OECD la frem på konferansen Economic Outlook.
«Regjeringen bør stoppe å støtte disse,» heter det i kapittelet om Norge. Det er usedvanlig klar tale til OECD å være. Samme budskap presenterte regjeringens ekspertutvalg, Finanspolitisk utvalg, i februar.
– OECD sier dere bør slutte med støtte til batterier og havvind, og deres eget ekspertutvalg har sagt det. Hva bør den politiske responsen være?
– Nå er det et bredt flertall på Stortinget som har gått inn for støtte til batterier. Det har gått over flere år. Det er også et klart flertall for satsingen på havvind. Jeg støtter det vi kan gjøre for å få i gang ny teknologi.
Røkke mistet troen
– Tror du det kan bli lønnsomt?
– Ja, det håper jeg, det er derfor vi bruker penger i en oppstartsfase. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få et grønt skifte. Akkurat hvilke teknologier, og hva som kommer til å bli det mest lønnsomme, er litt for tidlig å si. Men det skjer et stort grønt skifte allerede. Globalt er det nå nesten dobbelt så store investeringer i fornybar energi som i fossil energi, svarer Stoltenberg, og legger til:
– At OECD mener dette er ikke overraskende. Nå skal vi gjennomføre to store prosjekter. Så får man høste erfaringer, og se hva vi gjør.
Kjell Inge Røkke har derimot ikke særlig tro på at slik industri kan bli lønnsom i Norge. Han greier ikke å regne lønnsomheten i norsk havvind hjem, skrev Røkke i et aksjonærbrev i mai.
– Er politikere bedre til å vurdere lønnsomhet enn Kjell Inge Røkke?
– Nei, men der blander du to ting. Han har vurdert lønnsomheten for Aker, og det må Aker bestemme. Et annet spørsmål er om det er viktig at staten hjelper til i en startfase, og det har Aker vært for, svarer Stoltenberg, og legger til:
– Så det er et spørsmål om hvor mye støtte vi skal gi over mange år, og det er en balansegang mellom å hjelpe til i en startfase, men ikke subsidiere varig.
– Må gjøre noen valg
Det handler om drahjelp, men kun i starten, er altså budskapet.
– Det er riktig å støtte i en oppstartsfase – men er det riktig å være så spesifikk og si at det for eksempel er havvind vi skal satse på?
– Det er jo avveining hele tiden. Vi må gjøre noen valg. Vi gjør det i forskningspolitikken. Vi har gjort det på elbiler, og flere andre områder.
Blant risikoene når spesifikke industrier pekes ut fra statlig hold, er at knappe ressurser – kapital og arbeidskraft – strømmer i «feil» retning. Det ble også tatt opp av Finanspolitisk råd i februar.
– Hva tenker du rundt den risikoen?
– Jeg tenker at det er grunnen til at man må tenke seg om når man gjør den type ting, og for oss er det i oppstartsfasen man kan gjøre det. Men over tid så må det være lønnsomt uten subsidier.
Stoltenberg har for øvrig stått i spissen for et lignende initiativ tidligere – som statsminister støttet han ivrig karbonfangst og -lagring i oppstartsfasen.
Wara griper sjansen
Røkkes brev, OECD-rapporten og Finanspolitisk utvalg er intet mindre enn listetilpasninger til Fremskrittspartiet, som lenge har kritisert regjeringens grønne satsinger. Partiveteran Tor Mikkel Wara er dermed ikke vond å be når det gjelder kritikk av de rødgrønne.
– OECD er brutalt ærlige: Norge må slutte med subsidier til batterifabrikker og havvind. Og de kaller det med sitt rette navn, subsidier.
– Kan alle nå slutte med klisjefulle nytalen som «risikoavlastning» og «grønt industriløft» og å kalle subsidier med sitt rette navn, nemlig subsidier? fortsetter Wara, og legger til:
– Anbefalingene fra OECD om å kutte ut subsidier er i tråd med regjeringens eget ekspertutvalg Finanspolitisk råd, subsidiene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og gjør Norge til et fattigere land.
