– Ingen vet hvor mange som styrer unna Norge
Stortingsvalget er en eksistensiell kamp, mener Peter Frølich: – Fortsetter dette, blir norsk næringsliv en kuriositet.


Høstens valg er et skjebnevalg, hevder Peter Frølich. Han mener den politiske debatten må løftes på et høyere nivå.
– Nå er det vinn eller forsvinn. Vi forsøker dag og natt å kjempe for det vi anser som en eksistensiell kamp for næringslivet. Dette valget avgjør om vi beholder et gjenkjennelig norsk næringsliv, eller om det vil ta permanent skade.
– Lytter lite til arbeidsgivere
Regjeringens skattepolitikk tas (selvfølgelig) med i Frølichs problembeskrivelse. Men problembeskrivelsen er større:
– Vi har en regjering som i forsvinnende liten grad lytter til arbeidsgiverne. De har innført mange ting fra LO, diktat for diktat, for eksempel knyttet til innleie og stenging av døren inn til arbeidslivet, sier Frølich, og fortsetter:
– Staten vokser mye mer enn privat sektor gjør. Det betyr at byrdene som næringslivet skal bære, bare blir større og større, med mindre man får en utjevning og bedre balanse fremover. Veksten i antall bedrifter er en annen indikator. Hvis det fortsetter, så tror jeg norsk næringsliv kommer til å bli en kuriositet i Europa.
– Det er noen enkelttall. Men på makronivå kommer ikke den økonomiske veksten i Norge spesielt dårlig ut sammenlignet med andre OECD-land. Svartmaler du?
– Nei. Det jeg først og fremst er opptatt av er hvor utrolig mye bedre ting kunne vært. Norge har et enormt potensial, men det spilles vekk. Kunnskap og kapital jages ut av landet. Minst 50 milliarder i formue er flyttet ut av landet. Finansavisen har vist at 120 vekstbedrifter er solgt ut.
– Men de langsiktige skadevirkningene av dette har ikke slått inn over oss ennå. Hva Norge går glipp av av kapital, er antagelig veldig, veldig mye større. Det er ingen som vet hvor mange som styrer unna Norge nå.
Vil ha forsvarseventyr
Han er spesielt kritisk til regjeringens næringspolitikk, i alle fall delen som innebærer direkte støtte til utvalgte industrier.
– Det har vokst fram en subsidiekultur som gjør næringslivet til klienter som skal gå og tigge staten og leve på statens nåde, fastslår Frølich.
– Samtidig skrev Aftenposten nylig at Høyre vil ha forsvar som Norges nye industrieventyr. Gjør dere det samme som Ap?
– Det er helt andre, nasjonale hensyn som ligger bak forsvarspolitikk. Vi skal ikke gå inn og peke nøyaktig på hvilke militære teknologier som skal vinne frem, men lage bredere garantiordninger som kan gjøre at norsk forsvarsindustri kan fylle opp ammunisjonslagrene der det ellers ville vært vanskelig.
– At vi trenger en sterk nasjonal forsvarsindustri er noe annet enn at politikere går inn i et helt vanlig sivilt næringsliv og peker på vinnere innenfor hver sektor i håp om å skape kommersielle eventyr, konkluderer Frølich.
– Mener du regjeringen gjør det? Deres tanke i næringspolitikken er vel hovedsakelig å støtte grønn energiomstilling, som de mener er helt nødvendig. Altså næringsstøtte basert på hensyn til samfunnet?
– Det har endret seg med tidene, men det ligger en grunninnstilling på venstresiden om at politikerne skal gå inn for å redde dagen og peke på vinnere. Vår grunnholdning er at det ikke er politikernes oppgave.
– Maskineriet på venstresiden er massivt
Høyres oppskrift etter valget innebærer blant annet harmonisering av norske og utenlandske regelverk. Lavere skatter nevnes åpenbart. Frølich har samtidig en oppfordring til næringslivet selv, sier han.
– Er det å stemme Høyre?
– Vi trenger stemmen deres i den offentlige debatten. At de går ut og engasjerer seg. Om de ikke gjør det i avisen, kan de gjøre det rundt middagsbordene, lunsjbordene og i ulike sammenhenger. Maskineriet vi møter på venstresiden er massivt. Vi føler ikke i samme grad at vi har den drahjelpen. Det ville hatt enorm betydning hvis næringslivet i større grad hadde engasjert seg og satt næringspolitikk på agendaen i valgkampen.
Han ser særlig mørkt på et potensielt utfall der Arbeiderpartiet blir avhengige av Rødt i Stortinget, om de skal beholde regjeringsposisjonen.
– Man kan finne moderate kompromisser i Stortinget fra sak til sak, men statsbudsjettene skal gjøres opp med en venstreside, og budsjettet er det viktigste, fastslår Frølich.