“Greenhushing” kalles det, fenomenet som nå brer om seg der selskaper bevisst unngår å snakke om sine tiltak innen ESG (miljø, sosiale forhold og eierstyring) – selv om de faktisk gjennomfører dem med positiv effekt. Målet er å unngå kritikk fra ESG-skeptiske investorer og – ikke minst – fra Donald Trump.

I forkant av valget som førte Trump inn i Det hvite hus for en andre periode, skrev Kapital en artikkel der de store forskjellene mellom de daværende presidentkandidatenes ESG- og bærekraftpolitikk var tema. Men hvordan har det egentlig blitt i praksis?

Hardt ut: I kjent stil har Donald Trump benyttet seg av tøff retorikk i spørsmål om ESG og bærekraft. Hans andre presidentperiode er også preget av høyt tempo og høy selvtillit i den praktiske gjennomføringen. Foto: Rick Scuteri/AP/NTB

– Døren er ikke lukket, men det har blitt mye tøffere og vanskeligere, sier Anders H. Lier i Energi.ai til Kapital.

Trump er ikke kjent for å gå stille i dørene, og det siste drøye halvåret har han utstedt presidentordre i et usedvanlig høyt tempo – allerede i perioden januar til juni signerte han flere slike enn det forgjengeren Joe Biden gjorde gjennom alle sine fire år ved makten.

– Det er definitivt mer av det samme som sist, men med en helt svimlende hastighet. Gjennombruddshissigheten – for å låne et uttrykk fra fotballens verden – og gjennomføringskraften er helt enorm. Man blir svimmel bare av tanken på antallet presidentordre som har kommet, og gjennomføringen finner sted med meget høy selvtillit, sier Lier.

Det er definitivt mer av det samme som sist, men med en helt svimlende hastighet.

Anders H. Lier i Energi.ai

Stemningsskifte

Kapital har tidligere omtalt hvordan Liers teknologiselskap satset mot det amerikanske markedet med sin AI-løsning som skulle hjelpe selskaper med å kutte kostnader og utslipp. Nå forteller den rutinerte gründeren at det har funnet sted et gradvis stemningsskifte siden utfallet av presidentvalget ble klart, med redusert aktivitet og utsettelse av beslutninger knyttet til ESG og bærekraft. 

Lier påpeker at USA er stort og fragmentert, og at det på delstatsnivå fortsatt er flere som forsøker å holde på en progressiv politikk, særlig på klimaområdet. Da spesielt i stater som California, hvis økonomiske størrelse i seg selv tilsvarer et stort europeisk land.

– Men vi opplever at det er mye mindre fokus på ESG og bærekraft, og at beslutninger går saktere. Det er lempet på regelverket og generelt mindre giv både fra myndighetene og virksomheter, spesielt hos bankene, som har fått sterkt redusert sine rapporteringskrav, sier han.

Han trekker ellers frem at Trump denne gangen har samlet mange folk rundt seg med høy kompetanse, inkludert en rekke gründere som tør gjøre svært utradisjonelle ting.

– Det som ble kalt deep state, som hindret gjennomføring sist, ser ikke ut til å være noe hinder denne gangen, sier Lier.

Fikk sparken

Trump og hans krets har, på flere områder, tatt styringen på et detaljnivå man ikke tidligere er vant med.

– Det som kjennetegner Trumps lederskap er at han søker absolutt makt, og han legger seg opp i ting en president normalt ikke involverer seg så tydelig i, sier arbeidende styreleder Joachim Nahem i Position Green, Nordens største leverandør av ESG-programvare og -rådgivning.

– Det har ikke vært noen kjempeoverraskelser, men nedbyggingen har vært mye mer systematisk og målrettet enn i Trumps første periode. Da var det mer retorikk, men denne gangen har han med seg tenketanker og andre aktører som har gått konkret til verks.

Noe av det første Trump gjorde da han ble gjenvalgt, var å re-utmelde USA av Parisavtalen. Straks han var tilbake i Det ovale kontor erklærte han også nasjonal energinødsituasjon, hvilket medførte utvidede fullmakter både til å sette til side gjeldende miljøregulering og til å drive frem forurensende energiprosjekter. 

Dette har på mange måter satt standarden for administrasjonens arbeid på miljøfeltet, som i stor grad er preget av ulike former for nedskjæringer. Det amerikanske miljøverndepartementet (EPA) har opplevd kraftige budsjettkutt, og i januar fikk 17 ledere i ulike føderale etater sparken over natten – blant dem EPA-inspektør O’Donnell – i det som har blitt omtalt som “Fredagsnattkuppet”.

Deregulering

Kontrollmekanismene har altså blitt kraftig svekket. I juli annonserte Trumps nye leder for EPA, Lee Zeldin, “den mest omfattende og inngripende dereguleringsdagen i USAs historie”. Han la da frem et forslag om å tilbakekalle den såkalte endangerment finding fra 2009, som har vært en hjørnesten i amerikansk klimapolitikk og enkelt forklart har utgjort grunnlaget for å regulere utslipp fra amerikanske biler, kraftverk og industri.

Usikker fremtid: Fjerning av utslippskrav er ment å skulle spare amerikanske forbrukere og produsenter for penger. Men samtidig utgjør det en stor usikkerhet for bilprodusenter som allerede har satset elektrisk. Foto: Carlos Osorio/AP/NTB

I tillegg har flere av skatteincentivene som Biden-administrasjonen innførte i fornybarsektoren, blir faset ut i forbindelse med den mye omtalte “One Big Beautiful Bill Act”.

Fjerningen av utslippskrav og støtteordninger bidrar blant annet til å slå bena under elektrifiseringen av den amerikanske bilparken og medfører stor usikkerhet for bilprodusenter som allerede har satset elektrisk. Innen vind- og solkraft ble en rekke store prosjekter raskt stanset – noe Equinor fikk merke. Empire Wind-utbyggingen utenfor New York fikk siden starte opp igjen, men for kort tid siden varslet det norske selskapet massive nedskrivninger på amerikanske eiendeler.

Ifølge Joachim Nahem fører den økte politiske risikoen til at det generelt har blitt vanskeligere å investere i noe grønt skifte i USA.

– Forutsetningen og rammeverkene har blitt mye dårligere, noe som gjør at nye investeringer blir besluttet utsatt eller unngås, sier han.

Stans i antikorrupsjonsarbeidet

På ESG-feltet er Trumps andre periode også preget av enda steilere fronter i spørsmål som har med det sosiale og eierstyring å gjøre, altså “S-en” og “G-en”.

Som en forlengelse presidentens høylytte motvilje mot alt som er “woke” er det satt i gang et storstilt angrep mot det som i USA kalles DEI (diversity, equity, inclusion). Blant annet har Trump tatt en rekke grep for å avvikle krav som var ment å forhindre diskriminering basert på kjønn, rase, seksuell orientering og nasjonal opprinnelse på føderalt nivå, samt regelverk knyttet til regulering av lobbyvirksomhet.

Betent debatt: Frontene er steile når det kommer til DEI i USA. Da et passasjerfly kræsjet med et militærhelikopter ved Washington, gikk president Donald Trump langt i å antyde at diversity kunne ha noe med dødsulykken å gjøre. Foto: Eduardo Munoz/Reuters/NTB

På justisområdet har det generelt funnet sted en betydelig dreiing i Trumps andre periode, der ressursene knyttet til etterforskning av ting som korrupsjon og hvitsnippkiminalitet er betydelig redusert. Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at Trump stanset håndhevingen av den såkalte “Foreign Corrupt Practices Act” – loven som forbyr bestikkelser av utenlandske tjenestepersoner – i utgangspunktet for et halvår. Da arbeidet ble gjenopptatt, var det i nedskalert form og med nye retningslinjer som blant annet fokuserer på å “hevde USAs interesser” samt å sikre amerikanske virksomheters “strategiske forretningsfortrinn”.

Kryssild

Det samlede trykket fra Det hvite hus har ført til at mange av selskapene som er hjemmehørende i USA, har tatt grep på ESG-området. En rapport fra The Conference Board viste på forsommeren at 80 prosent av en gruppe store amerikanske og multinasjonale bedrifter hadde endret sine ESG-strategier i 2025, for å møte det politiske skiftet i Washington. 

En rekke store selskaper, som Meta, Amazon og McDonald’s, har bekreftet kutt eller justeringer i sin DEI-politikk det inneværende året. I finanssektoren har Net Zero Banking Alliance, koalisjonen av banker som har forpliktet seg til netto nullutslipp i 2050, opplevd frafall fra en rekke store aktører, inkludert giganter som JP Morgan, Citi og Morgan Stanley. Financial Times melder også at amerikanske utstedere er mer tilbakeholdne med å merke lånene sine som “grønne” – et konkret eksempel på “greenhushing”.

Krevende periode: Arbeidende styreleder Joachim Nahem i Position Green opplevde at lokale ansatte i New York ble politisert og uglesett da Trump igjen kom til makten. Foto: Thomas Bjørnflaten

Joachim Nahem i Position Green forteller at det mange amerikanske bedrifter prøver å oppnå, er å ikke vekke oppmerksomhet og dermed unngå å havne i “kryssilden” – de fleste gjør mindre endringer, fortsetter omtrent som før og håper at de ikke blir oppdaget. Eksempelvis opplyser han at 70–80  prosent av store amerikanske selskaper beholder sine klimamål, men gjerne unngår å omtale dem under “ESG-paraplyen”. Det utvikles heller en strategi med intern implementering og lav ekstern profil, mens juridisk og finansiell dokumentasjon tilpasses for å tåle politisk press.

Særlig det å holde en høy profil utad på DEI-området kan medføre utfordringer, forteller Nahem.

– De fleste prøver nok å unngå konflikt ved å ikke snakke om dette foran åpen mikrofon, selv om det finnes mange unntak. Dette handler om taktikk og strategi. DEI er veldig betent, noe som er et kapittel i seg selv, og går rett inn i woke-diskusjonen, sier han.

DEI er veldig betent, noe som er et kapittel i seg selv, og går rett inn i woke-diskusjonen.

Joachim Nahem i Position Green

Nahem medgir at amerikanske selskaper kan ha dratt inkluderingsarbeidet for langt tidligere, og at dette nå kan slå tilbake på dem selv.

– DEI har kanskje vært litt diffust, og det blir nå avslørt at en del har manglet substans. Jeg har i hvert fall opplevd at mye av mangfoldsbiten ikke var tuftet på strategi og reell forretningsrisiko – en inkonsekvens Trump nå drar nytte av, sier han.

Skalker lukene: Facebook- og Instagram-eier Meta er blant selskapene som har skalert ned sine DEI-tiltak, ifølge et notat grunnet et “skifte i det juridiske og politiske landskapet”. Selskapet har også tidligere avsluttet et faktasjekkingsprosjekt som Trump ikke likte. Foto: Laure Andrillon/Reuters/NTB

Ny “gullstandard”

Samtidig skaper Trumps tilbakerulling av ESG-krav og de amerikanske selskapenes håndtering av situasjonen, en skvis. For der utviklingen i USA går i retning av mindre ESG-fokus, er trenden motsatt globalt. Hos DNB Carnegie får Kapital opplyst at årets andre kvartal var det sterkeste hittil i det globale markedet for bærekraftige obligasjoner – primært drevet av Europa og Asia.

– I Europa har EUs nye “gullstandard” for grønne obligasjoner trådt i kraft, og de første transaksjonene har blitt godt mottatt av markedet – med Norsk Hydro som først ute i Norden. Hos DNB Carnegie har vi hatt vårt sterkeste første halvår noensinne, med 41 bærekraftige obligasjoner, forteller bærekraftrådgiver Nina Ahlstrand.

Hun påpeker at Trumps politikk ikke tar hensyn til klimaendringene – men at klimaendringene heller ikke tar hensyn til hvem som sitter i Det hvite hus.

– En mer ustabil politisk situasjon gjør det imidlertid vanskeligere å oppnå global konsensus om hvordan risikoen skal håndteres, sier Ahlstrand.

Mistet milliardoppdrag

Denne dissonansen, mener Joachim Nahem, gir amerikanske selskaper en konkurranseulempe. Han viser til at Boston-baserte State Street tidligere i år mistet størsteparten av midlene det forvaltet for et stort britisk pensjonsfond – rundt 28 milliarder pund – eksplisitt grunnet bærekraftforhold. Tilsvarende skjedde også med 3,2 milliarder kroner som ble forvaltet på vegne av danske Akademiker Pension, og dette er ikke unike eksempler.

– USA og amerikansk kapital er ikke isolert og går inn i en global kapitalflyt, hvilket har gjort amerikanske aktører mindre konkurransedyktige utenfor USA. Flere institusjonelle investorer ser mot europeiske og asiatiske forvaltere, som har mer konsistente ESG-forpliktelser, sier Nahem.

Samtidig påpeker han at det er store forskjeller innad i USA, mellom føderale og statlige myndigheter, fra stat til stat og fra selskap til selskap. Store amerikanske selskaper er fortsatt viktige kjøpere av CO₂-kvoter og står for bærekraftige investeringer internasjonalt, og mange amerikanske selskaper vil uansett opprettholde visse ESG-standarder av ren nødvendighet.

– Det vi sier nå, er at man ikke er “bankable, insurable and investable” om man ikke har noe på klima, forsyningskjede og menneskerettigheter. Det gjelder særlig dersom man skal forsikre fysiske verdier, noe som vil være ekstremt dyrt eller nesten umulig dersom man ikke har kontroll på selskapets klimarisiko.

Endret fokus: Den amerikanske justispolitikken har, under Trump og justisminister Pam Bondi, dreid vekk fra korrupsjons- og hvitsnippkriminalitet. Foto: Jacquelyn Martin/AP/NTB

– Hjerteskjærende

Heller ikke utenlandske selskaper med interesser i USA er upåvirket av Trumps ESG-motarbeid. Her hjemme vakte det oppmerksomhet da VG kunne melde at den amerikanske ambassaden hadde sendt brev til virksomheter i Norge, der de ble bedt om å skrive under på at de ikke skulle drive med mangfolds- og inkluderingsarbeid. For mange norske bedrifter er imidlertid rapportering på elementer som lønn og kjønn allerede nedfelt i norsk lov.

– Det er absolutt en spagat. Det mange gjør, er nok mer kosmetiske endringer. Noen nekter tilpasse seg, noen tilpasser seg litt i for eksempel rapporteringen, sier Nahem.

Da Trump igjen kom til makten hadde allerede selskapet Nahem leder etablert seg med eget kontor i New York og offensive planer i det amerikanske markedet. Nå har de nedjustert både tilstedeværelsen og ambisjonene i USA, og ser heller mot Europa. Bedriftslederen legger ikke skjul på at situasjonen har vært krevende.

– For de ansatte der borte, som har viet utdannelse og karriere til dette og plutselig opplever å bli politisert og uglesett, det er klart det er ubehagelig for dem. Det var mye følelser da Trump ble gjeninnsatt, sier Nahem, og påpeker at dette er folk med en profesjonell tilnærming til ESG, men som også har en sterk overbevisning på klimaområdet.

– En del av det som skjer er jo hjerteskjærende. Natur raseres og grunnleggende klimakrav man har hatt i den vestlige verden siden etterkrigstiden – som å ikke forurense folks drikkevann og tiltak som beskytter mot skadelige miljøgifter – blir fjernet. For våre ansatte der borte har det ikke vært en lett periode.

Vanskeligere å måle

Kapital har vært i kontakt med Innovasjon Norge, som opplyser at de foreløpig ikke har mottatt meldinger om noen backlash for norske selskaper fra sine kontorer i USA.

– For oss ser det ut som bærekraft har blitt konkurransekraft for norske aktører. Norske selskaper som jobber seriøst med ESG gjør det fordi det bidrar til kontroll på risiko, implementering av strategi og innovasjon. Det er forretningsmessig klokt å spare drivstoff og å redusere energiforbruket, og mange tiltak er så godt innarbeidet at dette ikke ser ut til å påvirke norske selskapers ESG-agenda på en negativ måte, sier Eli Bleie Munkelien, fagansvarlig for ESG.

Hun tror den største negative påvirkningen er mindre transparens, og at det blir vanskeligere for investorer og finansielle aktører å få tak i informasjon de har behov for.

– I tillegg blir det også vanskeligere for selskapene å måle seg mot hverandre og lære av hverandre. Det har vært en viktig driver – reguleringen er jo der for å fremme åpenhet, slik at bedrifter kan se til konkurrentene for å lære og jobbe for å være blant de fremste, sier Munkelien.

Dyr usikkerhet: Equinor og konsernsjef Anders Opedal opplevde at prosjektet Empire Wind måtte settes på pause da Trump igjen inntok Det hvite hus. I sommer ble det kjent at selskapet skrev ned havvindverdier i USA for nærmere ti milliarder kroner. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

– Tar bort svada

Kapital har bedt flere av kildene i denne saken om å trekke frem eventuelle positive overraskelser på ESG- og bærekraftområdet som har funnet sted i Trumps andre presidentperiode. Talende nok har dette i alle tilfeller fordret litt betenkningstid, men det viser seg at det er enkelte lyspunkter å spore.

– Dette tvinger Europa, de som fortsatt tror på klimaendringer og mener det bør være standarder, til å være mye mer fokusert på noe som er pragmatisk og har en vesentlighet. Det tar bort svada – det som er under ESG må faktisk bety noe og ha noe konkret med risiko og oppside å gjøre, sier Joachim Nahem.

EU, som har vært en driver på reguleringssiden, kom tidligere i år med et nytt direktiv som utsatte flere av de mest omfattende bærekraftforpliktelsene, kalt Omnibus. Nahem mener dette er et positivt tiltak, selv om håndteringen har vært kritikkverdig og skapt usikkerhet.

Balansert syn: Nordiske selskaper har forstått at fremtidig relevans, konkurransekraft og lønnsomhet er knyttet til hvordan de navigerer energiomstillingen, sier Nina Ahlstrand i DNB Carnegie. Foto: Stig B. Fiksdal/DNB

– Dette tar bort mye av den tomme retorikken. Også fra EUs side tvinges man til å være mer presis, og det man kommer med må gi mening fra et forretningsperspektiv. Utviklingen har i for stor grad vært styrt av politikere og akademikere, og ikke overførbar til næringslivet. Nå må man lage noe som faktisk fungerer, som for eksempel omforent klimaregnskap, sier han.

Hos DNB Carnegie opplever man at det siste året har brakt med seg en sunn “re-kalibrering”.

– Fokuset er i mindre grad på markedsføring og i større grad på strategi, som er akkurat det som trengs. Bærekraftarbeidet skal bidra til å identifisere finansiell risiko og kommersielle muligheter. Vi ser også at diskusjonene om bærekraft og forsvar har flere fellesnevnere – som lokal produksjon av fornybar energi og bedre infrastruktur, sier Nina Ahlstrand.

– Vil komme styrket ut

For det norske oppstartsselskapet Energi.ai har løsningen på problemene som skiftet i Washington medførte foreløpig vært å videreutvikle plattformen. Selskapet opererer fortsatt på delstatsnivå i USA, opplever god interesse fra eksisterende kunder og er stadig i dialog med nye. I dagens politiske klima, og med stadig skiftende tollbarrierer, er disse særlig opptatt av hvor varene de kjøper stammer fra.

– En del av det vi jobber med nå er knyttet mer mot leverandør- og forsyningskjederisiko og risiko knyttet til geopolitikk, heller enn klima isolert sett. Amerikanerne vil gjøre business og få ting til å skje, men alt må knyttes til forretningsmessig effekt. De er veldig opptatt av motstandsdyktighet og endringskapabilitet, og vi har vridd vårt fokus mot det, sier Anders H. Lier.

Han gir mer uttrykk for en viss bekymring rundt det som ikke har direkte med business å gjøre, blant annet et veldig hardt ordskifte og sterk polarisering, og at det er mindre toleranse for divergerende meninger. På spørsmålet om positive overraskelser tenker også Lier seg om et øyeblikk, før han trekker frem aspekter som økende digitalisering, innovasjon og vekst.

– Jeg opplever at den sittende regjeringen i USA har erkjent at landet har store, dype problemer som de har bestemt seg for å fikse. Det er bra, men det blir en periode med mange tøffe og krevende tiltak. Historien viser at det kan gi en konsentrasjon av makt og rikdom, men jeg tror at USA kommer til å fikse mange av problemene sine og vil komme økonomisk styrket ut som nasjon.