– Fjerner vi formuesskatten på aksjer, som Høyre og Fremskrittspartiet vil, så gir vi 80 prosent av hele lettelsen til den 1 prosent rikeste delen av Norges befolkning.
Sitatet tilhører finansminister Jens Stoltenberg (Ap), fra et intervju med TV 2. Men argumentet kunne like gjerne kommet fra hvem som helst på venstresiden. Både Stoltenberg og regjeringssjef Jonas Gahr Støre (Ap) har brukt det flere ganger. Både DN og Klassekampen, blant andre medier, har problematisert faktumet.
Så: Hvem er Norges en prosent rikeste?
– Nesten 50.000 personer befinner seg blant de 1 prosent rikeste, og veldig mange av dem er eiere av små og mellomstore bedrifter, sier økonom Mathilde Fasting i Civita.
Av hele Norges befolkning utgjør den rikeste 1 prosenten omtrent 45.900 personer. Det tallet er hentet fra byrået NyAnalyse. Ifølge deres beregninger har majoriteten av de 1 prosent rikeste formue på under 50 millioner kroner, og seks av ti i den rikeste 1 prosenten har mellom 10 og 25 millioner kroner i skattbar formue.
Beregningene er gjort basert på tall fra Finansdepartementet og på bestilling fra Civita. Totalt estimerer Finansdepartementet at 718.800 personer betaler formuesskatt i 2025.
De borgerlige partiene drar som regel frem nettopp eiere av små- og mellomstore bedrifter (SMB) som forsvar for skattekuttet. E24 skrev i helgen om et typisk eksempel: Møbelfabrikkeier Olaug Brunstad mener formuesskatten kveler bedriften.
– De er langt fra superrike, men i pressen fremstilles det ofte som at de 1 prosent rikeste er fryktelig rike mennesker, sier Fasting.
– Majoriteten er ikke superrike, men de superrike befinner seg likevel i den ene prosenten. Er det et helt urimelig argument?
– Det er ikke helt urimelig, men man kan også snu det på hodet, og si at de som får en stor skattelette også betaler veldig mye skatt i utgangspunktet. Det er tilfellet her. Jo mer du betaler, jo større blir lettelsen.
– Unødvendig polarisert
Forsker Ole-Andreas Elvik Næss ved NHH ser to sider av saken.
– Hvis du hypotetisk sett sier at ni av ti blir behandlet dårlig av skattesystemet, og at en person blir behandlet godt, vil det si at 90 prosent behandles dårlig. Men så kan andre si at vi må justere det for kapital, sier han, og fortsetter:
– Hvis den ene som behandles godt eier hundre ganger så mye som de andre, betyr det at 90 prosent av pengene behandles godt, selv om 90 prosent av folk behandles dårlig. Det er ikke noe som er riktig eller feil, det er bare ulike måter å se det på.
Han sier selv han er relativt likegyldig til hvorvidt Norge beholder formuesskatt eller ikke. Men den offentlige diskusjonen mener han er på feil spor:
– Skattedebatten er blitt unødvendig polarisert. Det virker noen ganger som at folk leser hverandre fra verst mulig side for å kunne bli enda mer uenige og få enda mer debatt.
– Blir litt deprimert
Skatteøkonomene er altså (litt) uenige. Skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein er litt enig med begge to:
– Jeg begynner å bli litt deprimert av å følge skattedebatten. Alle har gravd seg ned i sine paroler og det er mye gruppetenking. Man hører mye om de som tjener mest på å fjerne formuesskatten, og at de donerer til ulike aksjoner, sier han, og fortsetter:
– Man mister den prinsipielle diskusjonen. Dette handler jo om det er en hensiktsmessig skatt på norske bedriftseiere.
Han peker på at rundt 38.400 personer blant Norges rikeste 1 prosent har under 50 millioner kroner i skattbar formue, ifølge NyAnalyses tall.
– Det er nødvendigvis SMB-eiere over hele landet, som har formuen sin investert i driftsmidler som ikke bare kan selges for å cashe ut formuesskatten. Den politiske retorikken er nå rettet inn mot de superrike investorene.
– Men debatten om formuesskatten må handle om prinsippene for beskatning av norske bedriftseiere. De med mest formue vil jo selvfølgelig sitte igjen med mest hvis formuesskatten forsvinner, men det er jo et meningsløst argument for alle som kan prosentregning, konkluderer Hauge.
