Siden børsfallene etter den beryktede Liberation Day i starten av april har S&P 500-indeksen steget 26 prosent med flere historiske toppnoteringer underveis. Nasdaq Composite – som dekker omkring 3 000 teknologiselskaper – har steget 37 prosent. Europeiske aksjer har også steget pent, men ikke med samme kraft. Stoxx Europe 600 er opp 11 prosent i samme periode. Nå spår flere analytikere at store kursfall kan komme når som helst. Ikke alle deler den oppfatningen.
Flere faktorer ligger bak børsrallyet. Teknologiselskapene fortsetter å levere solid inntjening og gir positive forventninger om fremtiden. Det er kommet en viss ro om tollsatsene, dollaren er svekket, og nå tror stadig flere økonomer at Fed vil senke renten i september.
Pengene strømmer til amerikanske aksjer og ikke i statsobligasjoner. Samtidig viser investeringsviljen i kunstig intelligens – både i kompetanse og datakraft – ingen tegn på svekkelse. Det er også verdt å merke seg at inntjeningen hos S&P 500-selskapene forventes å stige ni prosent i andre kvartal, ifølge Bank of America. Økningen er drevet av sterke resultater i teknologiselskapene og bankene. Til sammenligning forventer banken ingen generell resultatforbedring hos de europeiske Stoxx Europe 600-selskapene dette kvartalet.
Ikke minst er det euforien omkring kunstig intelligens som får skeptiske markedsobservatører til å knytte paralleller til dot.com-boblen omkring årtusenskiftet. Et eksempel er den syklisk justerte Shiller Cape-ratioen som brukes for å vurdere om aksjemarkedet – typisk S&P 500 – er overpriset, underpriset eller rimelig priset sett i et historisk perspektiv.
Shiller Cape-ratioen dividerer aksjeprisen med gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening over de siste ti årene. Den ligger nå på cirka 38. Det er mer enn dobbelt så høyt som det langsiktige gjennomsnittet, og nærmer seg toppnivået under dot.com-boblen på 44, skriver Financial Times.
Investor Warren Buffett har sin egen metode for måling av risiko i aksjemarkedet. Hva er aksjemarkedet verdsatt til i forhold til BNP? Den ligger nå omkring 200 prosent, hvilket ifølge hans enkle formel indikerer at aksjemarkedet er kraftig overvurdert. Som en konsekvens sitter hans investeringsselskap Berkshire Hathaway nå med en langt større kontantandel enn normalt.
En trofast «ulv! ulv!- observatør», David Edwards fra investeringsdelen av Societe Generale, fester seg ved at aksjemarkedet nå prises skyhøyt til tross for stadig stigende renter på de 30-årige amerikanske statsobligasjonene. Normalt vil slike stigende renter dempe aksjemarkedene. Men det motsatte skjer, og Edwards tror det kan komme en omfattende korreksjon, ikke bare på de høyt prisede teknologiaksjene, men på hele markedet. Daniel J. Ivascyn, investeringssjef i Pimco, mener investorer nå bør vurdere obligasjoner fremfor de høyt verdsatte og derved risikable aksjene.
Vincent Deluard, direktør for globale makrostrategier i StoneX Group og investeringsrådgiver for store pensjonsselskaper, tegner i podcasten Hidden Forces et annet og mer positivt bilde av markedet. Han mener vi er inne i en tid med permanent stimulans, der statlig pengebruk og støtteordninger holder økonomien kunstig stabil. Dette gir aksjemarkedet fortsatt oppdrift, selv ved høye verdsettelser og svakere konjunkturer.
Flere storbanker, som Morgan Stanley, har tiltro til fortsatt stigende kurser. Strateg Mike Wilson peker på økende inntjeningsforventninger på tvers av sektorer, forventede rentekutt i 2026 og robusthet mot geopolitiske sjokk som grunner for å opprettholde et 12-måneders kursmål på 6 500 for S&P 500. Dagens nivå er allerede omkring 6.350.
Det er stigende uro hos investorene, ikke minst grunnet Trumps angrep på institusjonene i USA, geopolitiske spenninger og stigende gjeldsnivåer i mange land kombinert med stigende renter på statsobligasjoner. Skyhøye tollsatser mot Brasil og India gjør ikke situasjonen bedre. Men så langt har aksjemarkedet stått imot disse faktorene, hvis vi da ser bort fra reaksjonen etter Liberation Day.
Skulle det komme en korreksjon igjen – kanskje av mer langvarig karakter – vil det gjøre vondt for investorene. Store pensjonsmidler er investert i aksjemarkedet, og mange mennesker ser frem til en snarlig pensjonsalder. På et seminar få dager etter de voldsomme kursfallene omkring Liberation Day i april, holdt sjeføkonom Helge Pedersen i Nordea et innlegg om den økonomiske utviklingen. – Jeg snakket med min pensjonsrådgiver i forrige uke, sa han. - Alle hans opplegg har jeg nå kastet i bøtta. Jeg har nettopp «vunnet» tre–fire år ekstra på arbeidsmarkedet, bemerket sjeføkonomen lakonisk.
Men som vi vet gikk markedet opp igjen, og nå setter børsene i USA rekord på rekord. Mange observatører tenner derfor varsellampene og henter frem ord som «boble» og «krakk» i analysene. Markedene er svært høyt priset, og det er grunn til varsomhet og grundig risikovurdering. Det gjelder ikke bare de amerikanske markedene.
Henrik Sommerfelt
Skandinavia-sjef i CMC Markets
