ARENDAL: Debatten om formuesskatt fortsetter på årets utgave av Arendalsuka. Denne gangen har finansminister Jens Stoltenberg (Ap) satt tonen: Søndag rykket han ut i VG, og hevdet borgerlig side vil skape nullskatteytere ved å helt eller delvis kutte i formuesskatt.
På NHOs skattedebatt i Arendal nyanseres problemstillingen noe av forskerne:
– Det kommer an på hvordan du ser på det, sier Ole-Andreas Elvik Næss ved NHH.
Én relevant gruppe er minstepensjonister som i dag kun betaler formuesskatt på nedbetalt bolig. Gruppen Stoltenberg og co er mest opptatt av er Norges aller rikeste, som typisk lever av utbytte.
Alle må betale skatt på slik inntekt – gitt at utbyttet tas ut på personlig hånd. Men under fritaksmetoden kan aksjeselskaper motta gevinster skattefritt.
– Hvis du tenker at de personene som utsetter skatten (via fritaksmetoden, journ.anm) ikke planlegger å betale skatt, kan det være riktig at det gir null personlig skatt. Så kommer selskapsskatt i tillegg, sier Næss, og fortsetter:
– Men hvis du tenker at de som utsetter inntekter og skatter under fritaksmetoden kommer til å betale skatten om 10 eller 20 år, da er nullskatteytere umulig i det norske systemet.
Exit-skattens venn
Også LO har aktualisert debatten rundt fritaksmetoden. Forrige uke kritiserte de (igjen) metoden for å la Norges rikeste spare opp enorme formuer i holdingselskap – uten å betale skatt.
Poenget med fritaksmetoden er imidlertid å unngå kjedebeskattning og oppnå effektiv ressursallokering.
Gitt at utbytteskatten fungerer som den skal er heller ikke Espen Henriksen særlig redd for fritaksmetoden. Men en problemstilling trekker han opp under NHO-debatten:
– Det som er galt med fritaksmetoden er at man har kunnet stikke fra regningen. De som er veldig imot formuesskatten bør også sørge for å tette de hullene, sier han.
Tidligere slapp utflyttere gevinstbeskatningen som lå latent i holdingselskapene, om de bare bodde i utlandet i fem år. «Femårsregelen» ble opphevet i 2022. Senere ble exit-skatten skjerpet ytterligere.
– De som ønsker å fjerne formuesskatten bør være exit-skattens venner, konkluderer dermed Henriksen.
Han understreker at det ikke nødvendigvis er snakk om exit-skatten i sin nåværende form.
Wara: – En berlinmur
Tor Mikkel Wara vil kutte både formuesskatt og exitskatt. Når han møter Finansavisen i Arendal avviser han å starte et vennskap med sistnevnte.
– Den situasjonen (behov for exitskatt, journ.anm) oppstod fordi Norge ble ulevelig. Hvis Norge hadde vært levelig, hadde ikke dette vært et problem.
– Nå har vi laget en Berlin-mur, og da vil alle til Vest-Tyskland. Ingen vil jo være i Øst-Tyskland. Muren i seg selv er skadelig. Hvis vi får fjernet formuesskatten, kan vi reversere exit-skatten. Da er ikke dette et stort problem.
Nullskatteytere er han ikke redd for:
– Fritaksmetoden betyr ikke noe annet enn en utsettelse av skatt. Du skal betale skatt det øyeblikket du tar ut penger og bruker dem. Men det er jo et politisk ønskemål at mest mulig reinvesteres i bedriften.
– Hele problematiseringen rundt nullskatteytere mener jeg er feil. Folk betaler jo skatt hele tiden. Mange av disse menneskene har jobetalt inntektsskatt, avgifter, moms og så videre.
– Overdrevent
Også debattens arrangør, sjef Ole Erik Almlid i NHO, er lei Stoltenbergs retorikk.
– Det er skapt et inntrykk av at det blir veldig mange nullskatteytere. Det er overdrevent. For det første er det jo betalt skatt på overskudd i bedriftene, og for det andre må man på et eller annet tidspunkt leve av noe og ta ut penger av bedriften.
– Men jeg tror uansett at vi må ha et skattesystem hvor det oppleves rettferdig. Derfor bør vi ha en diskusjon om hele skattesystemet, det har NHO ment lenge, fortsetter Almlid, og legger til:
– Hvis de borgerlige vinner valget må de fjerne formuesskatten på arbeidende kapital umiddelbart. I hvert fall i løpet av to år. Så er jeg for skatteforlik, men det er jo ikke noe poeng med forlik hvis det ikke fører til betydelige kutt i eierbeskatningen.
