– Vi har sett kjøpekraften til vanlige nordmenn falle med 25 prosent de siste fire årene under Støre, sa Øystein Stray Spetalen.
Det var i podcasten «Gutta» at Spetalen angrep Jonas Gahr Støres fire år som regjeringssjef. Konklusjonen var en 25 prosents svekkelse i kjøpekraften for norske lommebøker. Deretter illustrerte han regnestykket han selv sto bak sammen med kompanjongen Espen Fjermestad overfor Finansavisen.
For makroøkonomer utdannet på Blindern stemmer sjeldent kartet og kompasset med terrenget Øystein Stray Spetalen
Men sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets var ikke imponert over Spetalens regneferdigheter. Det var heller ikke Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen.
– Dette er bare tull sa han, mens Andreassen mente at en norsk husholdning bare hadde stått på stedet hvil hva gjelder kjøpekraftsutvikling fra 2021 til i dag.
– Ender med tomme lommebøker
– Tallene mine er hentet fra SSB. At Harald Magnus Andreassen kommer til en annen konklusjon er ikke overraskende. For makroøkonomer utdannet på Blindern stemmer sjeldent kartet og kompasset med terrenget. Derfor blir konklusjonene nesten alltid feil, utbryter Øystein Stray Spetalen.
– De ender opp med tomme lommebøker. Det eneste som vokser jevnt er etter det jeg kan se skjegget, sier Spetalen.
Mer enn det ønsker ikke Spetalen å utdype. Han vil heller ikke si noe om hvordan han helst hadde sett for seg de endringene Jonas Gahr Støre har gjort som regjeringssjef.
– Nei, er svaret fra Spetalen.
Spetalens regnestykke
Måten Spetalen kom frem til svekkelsen i kjøpekraft på 25 prosent var å ta utgangspunkt i en gjennomsnittlig norsk husholdning med to voksne og to små barn. Han tok utgangspunkt i endringen i konsumprisindeksen eks energi, altså KPI-JAE, og fant at realinntekten viste en nedgang fra 739.530 kroner til 690.803 målt i 2021-kroner.
Dertil trakk han fra svekkelsen i kjøpekraft som følge av økte boliglånsrenter og høyere strømpriser. Særlig rentene tynget regnestykket kraftig ettersom Norge i motsetning til de fleste andre land ikke har fått ned rentenivået i særlig grad.
Spetalen og Fjermestad tok utgangspunkt i at husholdningen hadde moderat belåning på tre ganger inntekt, og da utgjorde forskjellen fra 1 til 5 prosent rente hele 121.206 kroner. Legg til endringen i strømkostnader på 14.000, og Spetalen mente den disponible realinntekten hadde falt til 555.597 kroner målt i kroneverdien fra 2021, og følgelig at svekkelsen i kjøpekraften var på 24,9 prosent.
Økonomenes argumenter
Kjetil Olsen mente det var feil å gå veien om konsumprisene uten energi ettersom man da ikke fikk med effekten av at en gjennomsnittsfamilie har fått vesentlig billigere SFO- og barnehageplass.
– Det er ingen tvil om at mange familier har hatt det tøft med dyrtid og høyere renter, og familier med høy gjeld ligger trolig under vann fortsatt, men ikke i nærheten av den forverringen Spetalens regnestykker viser, sa Andreassen.
– Utgangspunktet i 2021 er uansett et tidspunkt hvor husholdningene hadde usedvanlig høy kjøpekraft, sa Kjetil Olsen, og viste til at hans eksempelfamilie hadde fått 7,5 prosent høyere realdisponibel inntekt etter justering for at høyere renter også betød høyere fradrag på skatten.
– Svartmaling, var Olsens karakteristikk av Spetalen.
