«Tidligere hersket det bred enighet om at sentralbankuavhengighet var et ubetinget gode. De siste årene er denne tankegangen blitt utfordret fra ulike hold», skriver Thale Mogstad Nauen i en fagartikkel om Norges Banks uavhengighet.
I artikkelen peker hun på flere utspill, både i Norge og internasjonalt, som vitner om økt ønske om politisk kontroll over sentralbankene og pengepolitikken.
Spørsmålet om Norges Banks uavhengige stilling er aktualisert av enkelte stortingspolitikeres utspill og av «presidenter i andre stater», mener Thale Mogstad Nauen, som skrev sin masteroppgave i jus på nettopp Norges Banks uavhengighet.
Nauen er nå ansatt i juridisk avdeling i Norges Bank, og understreker at hun uttaler seg som privatperson, ikke på vegne av Norges Bank. Artikkelen er skrevet før Nauen ble ansatt i sentralbanken.
– Under press
«I dag står verdens sentralbanker under uttalt press», konkluderer Nauen. En grunn er at pengepolitikken ble koordinert med andre virkemidler som svar på pandemien. Det gjaldt i en rekke land. Etter pandemien ønsker flere lands myndigheter fortsatt samordning og koordinering.
– Tror du pendelen faktisk vil svinge i retning mindre uavhengighet, eller skal vi se på de mange utspillene mer som «støy»?
– Vi må være forsiktige med å vurdere uavhengigheten på et gitt tidspunkt, uten å se utviklingen over tid. Men selv om utspill i seg selv kan være «støy», kan det bli en utfordring for sentralbanker på global basis, om det blir mange nok av dem, sier Nauen.
Hun viser til at det oppstod langt mer samordning mellom finans- og pengepolitikken under håndteringen av coronapandemien.
– Vi ser at mange ønsker at denne samordningen vedvarer, og en økt samordning utfordrer sentralbankenes uavhengighet, mener Nauen.
– Det er flere faremomenter som er tydelige nå, og det virker ikke som de forsvinner med det første. Alle sentralbanker tar dette på alvor.
Pengepolitikk vs Oljefondet
I artikkelen understreker Nauen at sentralbankens uavhengighet er hjemlet i sentralbankloven. Den andre hovedvirksomheten i Norges Bank, forvaltningen av Oljefondet, er hjemlet i en annen lov, og her har Finansdepartementet en langt tydeligere adgang til styring.
– Gjør det at forvaltningen av Oljefondet er underlagt mer direkte styring at det også kan smitte over på uavhengigheten i utførelsen av sentralbankoppgaven?
– Det berører jeg ikke, men ser kun på sentralbankvirksomheten. Det er et lovforslag på trappene, hvor dette forholdet er omtalt, men det kom etter at jeg skrev oppgaven.
– Et av forslagene her er at sentralbanken skal kunne pålegges å låne penger til staten i krisetilfeller. Vil det svekke sentralbankens uavhengighet?
– Forslaget er ikke vedtatt, og vi vet ikke hvordan det vil se ut i sin endelige form. Norges Bank har gitt en tydelig høringsuttalelse, og pekt på det de mener er svakhetene ved forslaget. Hvis loven blir vedtatt slik lovforslaget lyder, vil det påvirke Norges Banks uavhengighet. Jeg registrerer at Finansdepartementets lovforslag skiller seg fra mange andre lands praksis.
Vanskelig instruksjonsadgang
– Et potensielt hinder for reell uavhengighet er Finansdepartementets adgang til å instruere Norges Bank i ekstraordinære situasjoner. Er grensen for hva som er ekstraordinære situasjoner klar nok?
– I dag kan ingen si nøyaktig hvor denne grensen går, for loven er ikke testet i praksis. Men vi har gode tradisjoner i Norge for å ivareta underforståtte hensyn og avveininger. Likevel er kanskje instruksjonsadgangen et av de største spørsmålene rundt Norges Banks uavhengighet.
– I artikkelen viser du til enkelte utspill med ønske om klarere styring av sentralbankene, både fra Donald Trump i USA og fra SVs Kari Elisabeth Kaski i Norge. Videre viser du til mange som kritiserer Norges Banks faktiske rentebeslutninger. Det å kritisere enkeltbeslutninger er vel ikke det samme som å angripe uavhengigheten?
– Jeg vil ikke kommentere konkrete utspill i den offentlige debatten. Jeg har pekt på disse for å vise at diskusjonen om sentralbankuavhengighet er viktig.
Nauen understreker at hun skiller klart mellom kommentarer om enkeltbeslutninger fra sentralbankene og uttalelser som rokker ved sentralbankenes stilling.
– Den gjengse mann er mer opptatt av pengepolitiske beslutninger enn før, og økt offentlig debatt er et gode, men det er viktig at den er opplyst.
Ifølge Nauen er det en asymmetri: «Når rentene er lave, er det ingen som krever en mindre uavhengig sentralbank». Slike ønsker kommer primært når rentene stiger.
Konkurrerende mål
Ved siste endring i sentralbankloven, med virkning fra 2020, og i Norges Banks egen pengepolitiske strategi, er hensynet til arbeidsledighet rykket opp til noe i nærheten av samme betydning som inflasjon. Nøyaktig hvilken vektlegging de to hovedhensynene har er mer uklart.
– Åpner det for mindre sentralbankuavhengighet når sentralbanken sikter mot flere mål, men vektleggingen mellom disse er uklar?
– Jeg er ikke sikker på om det faktisk har skjedd en endring i målhierarkiet i senere år. Nå har imidlertid Finansdepartementet startet en evaluering av pengepolitikken, og det er positivt.
– Hvordan vil du rangere Norges Banks uavhengighet opp mot andre sentralbankers uavhengighet?
– Det har jeg ikke sett på. Jeg har vurdert sentralbankloven fra 2019 og sett hvor godt den treffer opp mot kriterier i juridisk teori. Oppsummert mener jeg loven treffer godt.
