Mandag ble det kjent at Oljefondet trekker seg ut av ytterligere seks selskaper som følge av Israels krigføring på Gaza. Ett av dem er amerikanske Caterpillar, som produserer anleggsmaskiner.

Uttrekket har vakt sterke reaksjoner i USA. Den republikanske senatoren Lindsey Graham gikk natt til torsdag hardt til verks på X:

– Til Norges oljefond – som er verdens største: Deres beslutning om å straffe Caterpillar, et amerikansk selskap, fordi Israel bruker deres produkter, er hinsides fornærmende, skrev han og la til:

– Deres bullshit-beslutning vil ikke forbli ubesvart.

HARNISK: Senator Lindsey Graham er ikke fornøyd med beslutningen fra Norges Banks hovedstyre om å utelukke det amerikanske selskapet Caterpillar. Susan Walsh

Han er senator fra delstaten South Carolina, og har sittet i Senatet siden 2003. Han blir sett på som en av de mest profilerte republikanske politikerne i USA.

Ved utgangen av 2024 eide Oljefondet aksjer for 24,4 milliarder i Caterpillar, tilsvarende en eierandel på 1,23 prosent i selskapet.

Les også

Akademikere forsvarer Tangen: – Storm i vannglass

Oljefondet blir slaktet av politikere for investeringer i kontroversielle selskaper. Fra akademia får de lite forståelse: – Ganske trist, sier Espen Henriksen. –Stemmer jo ikke, sier Karin Thorburn.

«Utgangspunktet for denne saken er at bulldosere som er produsert av Cater­pillar, blir brukt av israelske myndigheter til omfattende ulovlig ødeleggelse av palestinsk eiendom», het det fra fondet.

Oljefondet hadde ved utløpet av juni investeringer på 10.500 milliarder kroner i USA. Det er rundt halvparten av fondets størrelse på 20.200 milliarder kroner på torsdag.

– Helt uoversiktlig 

BI-professor Morten Kinander ved institutt for rettsvitenskap og styring mener uttrekket markerer et skifte i hvordan fondet brukes:

– Oljefondet har alltid hatt en politisk funksjon gjennom utelukkelser av blant annet tobakk og kjernevåpen, men nå har vi åpnet for en dypere dimensjon. At vi tar direkte beslutninger i pågående, politisk aktuelle saker, er noe helt annet, sier han.

Han peker på at forskjellen mellom passiv og aktiv politikk i fondet nå er endret:

– Det å justere porteføljen i rolige tider er én ting. Men å gripe inn på denne måten er å bli svært aktiv politisk. Da må man også være villig til å ta konsekvensene. Dette er en av dem.

Panikksalg av aksjer hjelper ikke Gaza, skrev Dagens Industri i går.

At Caterpillar i bunn og grunn er et sivilt selskap med kunder i 180 land, ser ikke ut til å ha spilt noen rolle, skrev den svenske avisen.

– At aksjer bytter hender i annenhåndsmarkedet har ingen faktisk konsekvens. Det har utelukkende en negativ konsekvens for verdien av Oljefondet og de svarene vi kan risikere å få. Det blir helt uoversiktlig. Dette er et av svarene vi nå må ta konsekvensene av, avslutter Kinander.

Politisk maktkamp

Det hele startet i begynnelsen av august da Aftenposten publiserte en artikkel om det israelske industriselskapet Bet Shemesh Engines, hvor Oljefondet eide aksjer for 172 millioner kroner. Det skapte sterke reaksjoner fra politisk hold.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet så full gjennomgang av Oljefondets investeringer i Israel.

Siden har selskaper med tilknytning til Gaza og Israels krigføring på Vestbredden blitt utelukket fra fondet i tur og orden.

Les også

Oljefond-saken: – Da mister vi all internasjonal troverdighet

– Det vil få konsekvenser, ikke bare for fondet, men for hele det norske samfunnet, sier Mahmoud Farahmand, som mener politikerne må holde seg unna Oljefondet.