Wall Street Journal:– Israel freder ikke Hamas-ledere i dress
Terroristledere er ikke fredet bare fordi de går i dress og bor på luksushoteller, skriver The Wall Street Journal.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Israels flyvåpen angrep tirsdag Hamas' toppledelse i eksil i Qatar. Mange vil forsøke å skille mellom de politiske og militære lederne i Hamas, men begge kategorier er terrorister. Terroristledere er ikke fredet bare fordi de går i dress og bor på luksushoteller.
En grotesk video fra 7. oktober 2023 fant ikke sted i Israel, men i Qatar. Hamas’ toppledere filmet seg selv mens de feiret massakren fra kontoret sitt i Doha, og takket Gud.
Fungerende leder Khalil al-Hayya sto nær Iran og 7. oktober-nøkkelpersonen Yahya Sinwar, som Israel drepte i 2024. Al-Hayya har trenert gisselforhandlingene. Khaled Meshaal sto nærmere de sunniarabiske statene og hadde kommet på kant med Iran. Ghazi Hamad lovet å gjenta angrepet 7. oktober «om og om igjen».
Angrepet i seg selv vil neppe få Hamas til å overgi seg, men det understreker at Israel ikke har noen intensjon om å la Hamas bestå. Som etter massakren under OL i München i 1972, vil Israel spore opp og ta livet av alle gjerningsmennene bak 7. oktober-angrepet.
Qatars utenriksdepartement kalte angrepet et «kriminelt overfall», og det er ingen liten ting å bombe en stat man ikke er i krig med. Men det er en risiko Qatar påtok seg ved å huse selve hovedkvarteret til Hamas.
475 arbeidere, hovedsakelig sørkoreanske statsborgere, er blitt arrestert ved en batterifabrikk under bygging av Hyundai og LG i Georgia. Helikoptre, pansrede kjøretøy og tungt bevæpnede agenter ble satt inn. Det vil gjøre utenlandske selskaper mer forsiktige med å etablere seg i USA.
Mens Tyskland diskuterer uvesentligheter, drar mer ambisiøse nasjoner forbi oss. Årsaken er åpenbar: I Europa styrer juristene, i Kina styrer ingeniørene. Det som trengs i Tyskland, er konkurransedyktige energipriser, mindre byråkrati og målrettede investeringer i forskning og teknologi.
Det er mange grunner til at venstresiden vant stortingsvalget i Norge. Utnevnelsen av Jens Stoltenberg til finansministerposten, en effektiv håndtering av den upopulære skattepolitikken og usikkerheten rundt hvem som skulle bli høyresidens statsministerkandidat var noen av dem. Utsiktene til en blokkoverskridende skattereform roet også mange sentrumsvelgere.
