At verdens mest verdifulle selskap, Nvidia, finansierer og står på eiersiden hos flere av sine egne kunder er en kjent sak.
For eksempel kjøper Coreweave grafikkprosessorer (GPU) fra nettopp Nvidia, bygger datasentre som det fyller med GPU-ene og selger serverkapasitet til sine kunder. Samtidig står Nvidia også på eiersiden av Coreweave, og da sistnevnte gikk på børs i vår måtte Nvidia trå til som garantist for at aksjekursen ikke skulle falle under 40 dollar.
Et norsk eksempel på samarbeidet er at Coreweave har investert 13 milliarder kroner i et datasenter i Vennesla som det fyller med GPU-er kjøpt fra Nvidia.
Nvidia tar restene
På mandag meldte Coreweave at det i 2023 signerte en avtale på inntil 6,3 milliarder dollar med Nvidia. Der forplikter sistnevnte seg til å kjøpe all ubrukt kapasitet på Coreweaves AI-datasentre, som selskapet ikke får solgt til kundene sine. Det tilsvarer 62 milliarder kroner, og avtalen går helt frem til 2032.
«[I] tilfeller hvor Coreweaves datasenterkapasitet ikke er fullt ut brukt av sine egne kunder, er Nvidia forpliktet til å kjøpe den resterende ubrukte kapasiteten til og med 13. april 2032», melder Coreweave.
Ved utgangen av 2024 hadde Nvidia betalt Coreweave 320 millioner dollar (ca. 3,2 milliarder kroner). Siden det har hastigheten i Coreweaves utbygging av datasentre bare økt.
- AI-datasentre er en ny type datasentre som ikke lagrer data, men i hovedsak bearbeider den. Det står i kontrast til de tradisjonelle datasentrene som i hovedsak har fungert som sentraler for datalagring.
- Bearbeidingen av data gjør blant annet at AI-sentrene krever enda mer avanserte databrikker, prosesseringskraft og strøm enn de tradisjonelle lagringssentrene.
- Funksjonen til AI-sentrene er å trene opp AI-modeller, ikke for å lagre data eller sørge for rask brukertilgang til internett for nordmenn.
- Det er AI-sentre som for tiden bygges ut i Norge i høyt volum. Blant annet bygger Aker et AI-senter i Narvik sammen med OpenAI og Nscale.
Grunnen til at avtalen først annonseres nå, over to år etter den ble undertegnet den 10. april 2023, er at den ikke lenger regnes for å være «immateriell» og at børsreglene nå krever at den offentliggjøres.
Dermed investerer ikke lenger Nvidia bare i sine egne kunder, men garanterer også for at kundene skal få solgt produktene de kjøper fra Nvidia, til Nvidia.
Altså, dersom datasentre som det Coreweave har bygget i Vennesla ikke får leid ut all sin datakapasitet, må Nvidia igjen trå til for å redde Coreweave og kjøpe det som ikke blir solgt.
Etter mandagens nyhet steg Coreweave-aksjen 7,6 prosent.
Børsnotering reddet av Nvidia
I sin første rapport som børsnotert selskap leverte Coreweave et underskudd i andre kvartal i år på 290 millioner dollar, etter det gikk på børs tidligere i vår. Det var den største noteringen av et teknologiselskap på fire år.
I børsnoteringen hentet Coreweave 1,5 milliarder dollar – et stykke under det opprinnelige målet på 2,5 milliarder – hvor alt gikk til å betjene selskapets daværende gjeld på 13 milliarder dollar.
I utgangspunktet hadde det målsetning om en noteringskurs på mellom 47 og 55 dollar, men til slutt måtte Nvidia trå til som garantist for at aksjekursen ikke skulle falle under 40 dollar.
Drøyt seks måneder etter noteringen har aksjekursen steget til 120 dollar.
Stadig mer selvfinansierte inntekter
I 2023 var Coreweave Nvidias syvende største kunde av Nvidias H100-grafikkprossesorer. Det utgjorde 4,5 prosent av Nvidias inntekter, ifølge estimater fra Barclays.
«En økende andel av Nvidias inntekter over de to siste kvartalene kommer fra selskaper som Nvidia selv har finansiert», ifølge Barclays-analytiker Sandeep Gupta, som pekte på økt risiko:
«Denne selvfinansierte etterspørselen utgjør en risiko fordi den avhenger av Nvidias egne investeringer. Potensielt gir det et uriktig bilde av den uavhengige etterspørselen etter Nvidias chipper, fordi Nvidia i bunn og grunn finansierer sine egne kunder.»
