Finansavisen skrev onsdag at Ukraina-krigen og droneaktivitet ved nordiske flyplasser har gitt økt interesse for Kongsberg Gruppens antidronesystem.
«Vi har betydelige vekstambisjoner for dronedeteksjonsradaren både til det kommersielle markedet og til forvarssegmentet. Denne teknologien har vi definert som en av våre strategiske vekstinitiativ, og vil derfor satse sterkt på dette fremover,» sa adm. direktør Martin Wien Fjell i Kongsberg Discovery.
Denne uken har Kongsberg Gruppens konsernsjef, Geir Håøy, vært i København, der også de fleste europeiske stats- og regjeringssjefer er for å delta på møtet i Det europeiske politiske fellesskapet (EPF).
Håøy deltok på et industriseminar arrangert av danskenes svar på NHO. På seminaret ble det presentert en erklæring om hvordan Europa skal få fart på økonomien igjen. Bak erklæringen, som også ble overlevert europeiske toppolitikere, står 28 europeiske industriselskaper innen energi og forsvar.
Kongsberg Gruppen og Equinor er de eneste norske bidragene.
Integrert løsning
I løpet av sitt København-besøk ble Håøy også intervjuet av Bloomberg, der fikk han anledning til å snakke om hvordan Europa skal bekjempe uønsket utenlandsk droneaktivitet.
– Europa må satse på en felles og integrert tilnærming i forsvaret mot fiendtlige droner, fremfor å bygge separate luftskjold mot ulike trusler, sa han.
Ifølge nyhetsbyrået har en rekke krenkelser av Nato-luftrommet fra russiske fly, samt droneobservasjoner rundt flere danske flyplasser og militæranlegg, skapt sterke reaksjoner. Derfor har de europeiske lederne brukt København-møtet til å få fortgang i diskusjonene om hvordan kontinentets forsvarshull kan tettes innen 2030.
Onsdag kveld ble det kjent at to besetningsmedlemmer på et russisk «skygge»-tankskip, som mistenkes for å være forbundet med droneflygingene i Danmark, er pågrepet i Frankrike. De to pågrepne skal angivelig være skipets kaptein og styrmann.
Må være ett Europa
Ett prosjekt som ble diskutert i København, var muligheten til å få på plass en såkalt «dronemur». I byggingen av en slik mur vil Europa trekke på Ukrainas erfaringer fra den snart fire år lange krigen mot Russland.
– Europa må kunne forsvare seg. Vi må styrke vår produksjon av droner og øke kapasiteten til å bekjempe droner, og dette innebærer å bygge opp et europeisk nettverk av antidronetiltak som kan beskytte – og selvsagt også nøytralisere – inntrengning utenfra, sa Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, etter EU-toppmøtet.
– For meg er dette en del av hele luftforsvarssystemet. Det er ikke ett system for det ene og et annet system for noe annet, sier Håøy til Bloomberg.
Han mener Europa må se på sitt eget regelverk og gi tydelige løfter om kjøp, slik at selskapene kan investere i økt produksjonskapasitet.
– Vi må være ett Europa og sikre en mer felles tilnærming, sa Håøy.
Overregulering og barrierer
Dette er også hovedbudskapet i erklæringen som de 28 selskapene overleverte europeiske toppolitikere.
«Forutsatt at det regulatoriske og finansielle rammeverket i Europa styrkes gjennom forpliktelser til industri, konkurranseevne og innovasjon, forplikter europeiske virksomheter seg til å investere mer i Europa,» hevder selskapene
Blant tiltakene som trekkes frem, er å satse mer på forskning og innovasjon, redusere reguleringsbyrden og fjerne barrierer i det indre markedet. Det pekes på at overregulering og barrierer i det indre markedet utgjør altfor store hindringer for innovasjon og vekst i Europa.
Øker med 50 %
De 28 selskapene har i dag en samlet omsetning på rundt 700 milliarder euro. Hvis politikerne gjør sin del av jobben, er disse storkonsernene klare til å øke investeringsnivået i Europa med 50 prosent frem mot 2030.
«Denne økningen i investeringer vil bare realiseres fullt ut dersom de politiske grepene som adresseres i erklæringen, faktisk blir gjennomført. Dersom alle store europeiske selskaper matcher denne investeringsøkningen, kan Europa være på vei til å lukke mesteparten av det årlige investeringsgapet på rundt 800 milliarder euro som Draghi har pekt på,» skriver selskapene.
Mario Draghi, som er tidligere sentralbanksjef i EU og statsminister i Italia, leverte i fjor høst en rapport til EU-kommisjonen. I den kom det frem at både produktivitets- og teknologiutviklingen i Europa henger etter – spesielt Kina og USA. Hans konklusjon var at Europa må øke investeringene med 800 milliarder euro årlig for å tette forspranget.
