I ukene og månedene etter Donald Trumps «Liberation Day» 2. april, svekket dollaren seg samtidig som markedsuroen tiltok. I denne perioden var ikke dollar lenger en «trygg havn», men heller en «risk on»-valuta, mener Steven Kamin, American Enterprise Institute.
Men ferske tall viser tvert imot at dollaren fortsatt er like dominerende og den selvskrevne «trygg havn»-valutaen. Tirsdag publiserte BIS (Bank for International Settlements, «sentralbankenes bank») data som inkluderer perioden etter «Liberation Day», og hvor dollaren fortsatt er fullstendig dominerende.
Dollar er fortsatt involvert i 90 prosent av alle valutahandler (hvor totalsummen, med to valutaer involvert, er 200 prosent). Det klart største valutakrysset er euro mot dollar, med 21 prosent av alle handler.
– Det er ingen stor overraskelse at dollaren fortsatt er kongen på haugen, mener valultastrateg Mange Østnor i DNB Carnegie.
– Finansmarkedet i USA er det klart største og dypeste i verden. I tillegg kommer bruk av dollar som mellomledd, «vehicle currency» ved at man går innom dollar ved veksling mellom to andre valutaer.
I valutamarkedet står spot nå for omtrent en tredjedel, terminkontrakter rundt 20 prosent og valutaswapper, som særlig er viktig for å styre likviditetsrisiko og sikring mot valutakurssvingninger, 42 prosent.
– Kjøper aksjer igjen
– Viser BIS-tallene bakspeilet, slik at økt uro om amerikansk økonomisk politikk kan føre til svekket dollardominans?
– Et spørsmål er om korrelasjonene mellom underliggende aktiva og dollarkursen har endret seg, i forhold til «trygg havn»-korrelasjonen man så tidligere. Tradisjonelt har utenlandske investorer ved kursfall i aksjer eller obligasjoner fått igjen noe av verditapet gjennom dollarstyrking, sier Østnor.
Østnor viser til at det ikke er veldig entydige tegn til repatriering, altså at utenlandske investorer tar plasseringer ut av USA.
– Tall fra US Treasury viser at utlendinger igjen kjøper aksjer og statsobligasjoner, og dermed er villige til fortsatt å finansiere det amerikanske budsjettunderskuddet, og de ønsker fortsatt eksponering mot amerikanske aksjer, sier han.
Bildet er mer blandet når det gjelder valutasikring, som ifølge BIS-tallene er den største delen av globale valutahandler. Noen land, blant annet i Asia, øker fra lave sikringsgrader, mens andre, som Norge, heller er på vei ned fra høy grad av sikring.
– Fed-striden viktig
– Markedet skvatt i april, med «Liberation Day», men ser ut til å ha normalisert seg etterpå. Hva skal til for at appetitten etter dollar får seg en varig knekk?
– Jeg tror striden om den politiske innflytelsen over Fed er viktig. Heldigvis peker nå tallene i retning av at Fed kutter renten videre, sier Østnor.
Nye Fed-kutt kan i noen grad dempe Trumps angrep på Fed. Det neste halve året vil imidlertid oppnevnelser av nye Fed-representanter kunne gi støy.
– Syretesten kommer rundt nyttår og litt inn i neste år. Da skal den varige representanten etter Stephen Miran oppnevnes, vi nærmer oss oppnevnelsen av Fed-sjef Jerome Powells etterfølger, og Board of Governors skal reoppnevne de regionale Fed-sjefene, sier Østnor.
– Og før de regionale Fed-sjefene gjenoppnevnes, vil det være et flertall av Trump-oppnevnte i Board of Governors. Spørsmålet er i hvilken grad de vil være nikkedukker for Trump.
– Hvis det blir skarpe konflikter rundt Fed de neste månedene, vil det da være en enkelthendelse, eller nok til å svekke dollarens dominerende rolle varig?
– Dollarens rolle er sementert. Det er ingen realistiske alternativer. Dette handler mye om at dollaren er den mest likvide valutaen. Mye av råvarehandelen gjøres i dollar. Selv om Russland og Kina gjør opp oljehandel seg i mellom i yuan, monner det lite.
Skjulte endringer?
Kamin er mindre optimistisk på dollarens vegne:
«Trumps økonomiske politikk truer mange av faktorene som har støttet dollarens stilling i globale markeder», skriver han og peker på forutsigbarhet og ryddighet i amerikansk politikk, sikkerheten og dybden i amerikanske markeder, særlig for statslån, justisvesenet og beskyttelsen av investorer, dynamikken i den amerikanske økonomien og de tette båndene med andre vestlige land.
Han tror normaliseringen i valutamarkedet i sommer kan kamuflere at kommersielle og finansielle aktører tar grep for å gjøre seg mindre avhengig av dollaren fremover.
Magne Østnor.jpg)
Donald Trump
