– Dette fallet er ikke AI-boble-drevet. Det er primært bankrelatert, sier seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Wealth Management om det dype fallet på europeiske børser fredag. Oslo Børs var raskt ned 2 prosent, og fredag ettermiddag viste futures-prisingen at amerikanske børser trolig åpner ned 1 prosent.

I forhandelen fredag er de fleste større bankene ned i USA, mens europeiske bankindekser falt fredag.

– Torsdag steg Philadelphia Semiconductor Index 0,5 prosent og Nasdaq falt mindre enn S&P 500, og det er tegn på at dette ikke er teknologirelatert, sier han.

Den utløsende årsaken til fallet torsdag og fredag var nyheten om at regionale banker i USA i praksis er svindlet, og har gått på store tap.

– Man kunne tenke seg at det trigget en videre «risk off» i teknologisektoren, men det ser vi ikke nå.

Les også

Børsstupet: – Høydeskrekk i markedet

Børsstupet er knyttet til både AI og bankproblemer, men DNBs Kjersti Haugland mener det ikke er nok til et dobbeltkutt fra Fed – ennå.

Finansiert av cash

En årsak til at en sprekk for AI trolig ikke vil utløse en bred nedtur er at brorparten av investeringene er finansiert av aksjonærene, i praksis gjennom selskapenes cashbeholdninger, og ikke gjennom lån, skriver professor Jon Danielsson ved London School of Economics fredag i en artikkel på økonominettstedet Vox. Problemet er bare at det er enkelte tegn til «kreative» løsninger og økt belåning, understreker han.

– De største fem til å investere i AI, de som kalles «hyperscalers», tar dette fra egen cash, slår Bernhardsen fast.

– Utenom OpenAI, som ikke har penger i det hele tatt, har AI-selskapene bygget opp mye cash over tid.

– Hvis en krise hadde ført til at obligasjonseiere og banker hadde måttet ta tap, ville en krise spredd seg mye mer utover i økonomien. Da måtte bankene bli mer konservative overfor andre låntagere. Men den risikoen er redusert når investeringene er cash-finansiert, mener også Bernhardsen.

– Men mye luft

Likevel vil en sprekk for AI-sektoren gi negative ringvirkninger:

– Disse selskapene er store, og veier tungt i indeksen, og det er utvilsomt mye luft i dem. Selv om vi ikke skal til null, for selskaper som Microsoft har uansett inntekter fra skytjenester og annen virksomhet, kan sparingen vi har puttet i aksjemarkedet få seg en trykk fordi AI-selskapene veier så tungt i porteføljen, mener Bernhardsen.

– Magnificent Seven-selskapene står for 25 prosent av globale aksjer. Et kursfall for disse vil gi formueseffekter, ved at folk føler seg fattigere og kutter ned på sitt forbruk.

Les også

Kredittekspert Pål Ringholm: – Nå bør man følge med

– Dette er ikke 2008 på nytt. Dette er ikke finanskrisen, sier Pål Ringholm. Likevel advarer han. – Nå bør man følge med. Vi kommer ikke til å være aggressive, sier han.

Dette er likevel ikke en tung bekymring for Bernhardsen:

– Det er å trekke det for langt at vi skulle få en stor økonomisk nedtur av at en AI-boble sprekker.

Han viser til at resesjonen i 2001, som både skyldtes dotcom-sprekken og 9/11-angrepet, ikke varte lenge.

– Aksjemarkedet falt mye, men økonomien totalt greide seg greit nok.

– Gode tider, dårlige lån

– Hva er potensialet for at bankproblemene vi nå ser gir en bred og dyp nedtur?

– Vi har sett økt mislighold på billån og kredittkort, og får nå problemene for de regionale bankene på toppen. Dette er fortsatt isolerte hendelser, men flere isolerte hendelser kan gi et mønster, sier Bernhardsen.

– Og det er i gode tider de dårlige lånene blir gitt, så det er ikke utenkelig at bankene er blitt slepphendt.

Det er bare to og et halvt år siden sist regionbanker og nisjebanker i USA ga sjokkbølger inn i globale markeder. Da gikk Silicon Valley Bank overende, og et par andre banker måtte reddes i siste liten.

– JP Morgan overtok et par av de regionale bankene forrige gang. De store bankene, som er hvor systemrisikoen ligger, er godt kapitalisert. Jeg tror ikke bankproblemene eskalerer stort denne gangen. Dette er mest en nedtur for markedssentimentet, en påminnelse om at ikke alt er fryd og gammen. Og det er ikke usunt.