Kina har de siste 20 årene bygget opp et massivt globalt nettverk av havner og terminaler, med eierandeler i over 90 dypvannshavner verden over, skriver Bloomberg etter å ha gjort en større gjennomgang av nettverket.
Sentralt i dette nettverket er to store havner i hver sin ende av Panamakanalen – begge operert av det samme selskapet, Hongkong-baserte CK Hutchison Holding.
– Kina driver Panamakanalen, og vi ga den ikke til Kina. Vi ga den til Panama, og tar den tilbake, sa USAs president Donald Trump da han tiltrådte som president i januar.
Presidenten har krevd at Panama inndrar CK Hutchisons rettigheter til å drive de to havnene. På atlanterhavssiden passerte 5,3 millioner TEU (20-fots containere) Cristobal i 2024, mens 4 millioner TEU passerte Balboa på stillehavssiden.
– Betydelig tilstedeværelse
– Kina har betydelig tilstedeværelse i alle regioner, samlet rundt viktige maritime flaskehalser. Dette gir en åpenbar kommersiell fordel, men det reiser også alvorlige sikkerhetsbekymringer, sier seniorforsker Isaac Kardon ved tankesmien Carnegie Endowment for International Peace.
Kardon, som ifølge nyhetsbyrået har samlet opplysninger om Kinas nettverk, er også forfatter av boken «China’s Law of the Sea: The New Rules of Maritime Order.»
I mars i år ble det kjent at CK Hutchison ikke ville gjennomføre salget av 43 havner – inkludert de i Panama – for 23 milliarder dollar til en investorgruppe ledet av BlackRock, etter press fra Beijing mot Hutchisons gründer og sterke mann, Li Ka-shing, om å få med et kinesisk selskap i konsortiet.
I juli skrev Bloomberg at Cosco var i ferd med å forhandle til seg en mektig posisjon, inkludert vetorett mot ethvert fremtidig salg av havner.
– Kan stenge Panamakanalen
Amerikanske offisielle tjenestepersoner hevder at kinesiskdrevne havner hjelper Beijing med å samle etterretning. Eksempelvis har havner i Hellas, Nigeria og Sri Lanka tatt imot kinesiske krigsskip, mens Kinas første utenlandske militærbase – i afrikanske Djibouti – begynte som et «logistikknutepunkt» ved siden av en kinesisk eid havn.
Utenriksminister Marco Rubio har påpekt at kontrollen over havner ved Panamakanalen kan gjøre det mulig for Beijing å forsinke amerikanske flåtebevegelser til Asia ved en eventuell invasjon eller blokade av Taiwan – og forlenge reisetiden fra Atlanteren med 10–22 dager.
– Hvis Kina prøver å avslutte Taiwans selvstyre de neste 1-5 årene, ville det bli et kappløp med tiden for å få skipene på plass. I et ekstremt scenario kunne Kina stenge kanalen ved å sprenge en bro, minelegge kanalen eller forstyrre låsesystemene, sier professor Evan Ellis ved US Army War College til Bloomberg.
Kontrollerer Pireus
I Europa trekker nyhetsbyrået frem da Cosco i 2016 kjøpte 67 prosent av havneoperatøren i Pireus utenfor Athen – som en del av privatiseringen i kjølvannet av den greske gjeldskrisen.
– Pireus var en vekker. Det tok tid før USA forsto at Kinas inntreden i havnen var en strategisk utfordring, sier USAs tidligere Hellas-ambassadør Geoffrey Pyatt.
Rundt 10 prosent av all europeisk havnekapasitet er nå på kinesiske hender.
– Det var et sterkt profittmotiv, siden Europa er et av hovedmarkedene for kinesisk eksport. Men folk bekymrer seg for hva som skjer hvis Cosco eller Hutchison trekker seg ut. Kina har mye makt, sier Francesca Ghiretti, direktør for Rand Europe China Initiative i London.
.jpg)
Donald Trump
Xi Jinping
