Skatt tapper eksportsuksess:– Vi kunne ha investert eller ansatt

Sero har gått fra gründerbedrift til eksportmaskin. Men formuesskatten på arbeidende kapital tapper selskapet for kapital.

Publisert 21. des. 2025 12:00
Article lead
NORSK FARMASISUKSESS: – Hadde vi vært et advokatkontor, hadde det ikke vært noe utfordring med arbeidende kapital i det hele tatt, sier Stefan Kernstock, daglig leder i Sero. Foto: Anders Horntvedt

Kortversjon

  • Sero, en norsk farmasibedrift, opplever at formuesskatten på arbeidende kapital reduserer deres muligheter til å investere og ansette, ifølge daglig leder Stefan Kernstock.
  • Sero eksporterer 90 prosent av sin produksjon og har et stort varelager verdt 109 millioner kroner, noe som påvirker selskapets bokførte egenkapital og dermed formuesskatten.
  • Kernstock mener dagens skatteordninger gjør det mer attraktivt å starte konsulentbedrifter enn industribedrifter, til tross for politisk støtte til helsenæringen fra Ap-regjeringen.
Kortversjonen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av våre journalister.

ASKER: – For en bedrift som Sero, er det klart at skatten på arbeidende kapital er en uheldig løsning. Det er ikke noe vi har vært i bresjen og argumentert mye for. For min del er det bare en observasjon, sier Stefan Kernstock, daglig leder i Sero.

Hver dag analyserer laboratorier over hele verden blod og andre biologiske væsker fra pasienter.

Kvaliteten på disse diagnosene avhenger av påliteligheten til analysene. Derfor er det avgjørende å bruke kvalitetskontrollmaterialer for å sikre pålitelige og sammenlignbare resultater fra dag til dag og mellom laboratorier.

Slik skatteordningene er nå, er det mer attraktivt å lage en konsulentbedrift enn å bygge en industribedrift. Og det er jo rart, kanskje.
Stefan Kernstock, Sero

Slike kvalitetskontrollmaterialer lages av Asker-bedriften Sero, som ble grunnlagt i 1963 av professor Lorentz Eldjarn. Sero hevder faktisk å være den første bedriften i verden som kommersialiserte slike produkter. 

62 år etter oppstarten eksporterer Sero 90 prosent av produksjonen.

– Med vårt materiale kan man sikre at svaret fra instrumentene er riktig, og at svarene er de samme i Bergen som i Oslo, samt at instrumentene fungerer som de skal for eksempel etter et strømbrudd, sier Kernstock.

Sero 

(Mill. kr) 2024 2023
Driftsinntekter 186,1 167,3
Driftsresultat 42,2 39,7
Resultat før skatt 43,6 39,0
Årsresultat 34,0 30,5

Eiere: Knut Weydahl Eldjarn (50,5 %), Astrid Torunn Eldjarn (22,5 %), Eileen Eldjarn (9,0 %), Camilla Huitfeldt Eldjarn (9,0 %), Erik Weydahl Eldjarn (9,0 %).

109 millioner på lager

Som følge av forretningsideen, ligger det i kortene at Sero må ha et stort varelager. Laboratorier trenger leveranser fra samme produksjon over lang tid for å sikre jevn analysekvalitet.

Ved utløpet av 2024 hadde selskapet et varelager til en verdi av 109 millioner kroner.

Det slår ut på den bokførte egenkapitalen, som var 156 millioner kroner ved utgangen av 2024.

For unoterte selskaper danner beløpet grunnlag for formuesskatten som eierne må betale.

GRÜNDER: Lorentz Eldjarn (1920-2007) etablerte Sero i 1963. Foto: Wikipedia

Sero er privateid, og eies av etterkommerne etter gründeren.

– Hadde vi vært et advokatkontor, hadde det ikke vært noe utfordring med arbeidende kapital i det hele tatt. I lys av skatten er det nok hensiktsmessig å tenke over hvilke langvarige verdier en produksjonsbedrift som Sero skaper, sier Kernstock, og viser til at helseindustrien har vært kjørt frem som en politisk prioritert bransje.

Så sent som i februar 2024 lanserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre  (Ap) en eksportsatsing på helsenæringen. 

– Slik skatteordningene er nå, er det mer attraktivt å lage en konsulentbedrift enn å bygge en industribedrift. Og det er jo rart, kanskje. Eller i hvert fall er det annerledes enn i andre land, sier Kernstock.

I 2024 og 2023 betalte selskapet ut 12 millioner kroner utbytte per år.

Det er en økning sammenlignet med utbyttet på 10 millioner kroner i 2022. Året før, i 2021, tok Jonas Gahr Støre over som statsminister med støtte fra Senterpartiet og SV.

– Uten skatt på arbeidende kapital kunne utbyttet ha vært lavere. De innsparte pengene kunne vi ha brukt til å investere i selskapet eller ansette noen, sier Kernstock, som opprinnelig er fra Stuttgart i Tyskland. 

Han flyttet til Norge i 2008, begynte å jobbe i Sero i 2012, og har vært daglig leder siden 2018. Sero har 72 ansatte.

EKSPORTLOKOMOTIV: Sero har 72 ansatte og hovedkontor i Asker. Foto: Anders Horntvedt

– Potensielt fatalt

– En bioingeniør er som en flygeleder. Jobben er ikke å trykke på knappene så fort som mulig, men å passe på at ikke uhell skjer. For flyvelederen er risikoen flykrasj, mens for bioingeniøren er risikoen at legen får feil svar på prøvene. I forbindelse med behandling av pasienten er utfallet potensielt fatalt, sier Kernstock.

– Det som er kult med Sero, er at vi har alt under ett tak. Vi har egen utviklingsavdeling, formulering, produksjon, kommersialisering, salg og kundeoppfølging. Vi har mye verdiskapning i prosessen, sier han.

GE Healthcare, som tidligere het Nycomed, er en stor aktør innen biotek i Oslo-området. Kernstock trekker også frem Thermo Fisher og Curida som viktigere spillere på det norske biotek-laget.

Han skulle imidlertid gjerne hatt flere biotek- og farmabedrifter som kolleger.

– I en by som København er det et helt økosystem, sier han.

BELØNNER VEKST MED SKATT: Ingvild Kjerkol og Jan Christian Vestre. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

– Høyt kapitalbehov

Siden starten for over 60 år siden har veksten kommet organisk og uten eksterne investorer.

For 2025 forventer Kernstock 205 millioner kroner i omsetning.

– Dette er absolutt en spennende og god tid for oss. Det er spesielt gøy å se at vi har fremgang i det internasjonale markedet, sier han.

Resultatmarginen før skatt har i flere år ligget over 20 prosent.

– Marginene ligger der de bør ligge. Vi har et høyt kapitalbehov for vår type produkt, og vi trenger å ha mye varer på lager, sier han.