Oljeprisen har vært under press gjennom mesteparten av 2025. Årsaken ligger i aggressive produksjonsøkninger fra Opec, samtidig som flere land utenfor Opec, med Brasil og Guyana i spissen, også øker produksjonen betydelig.
Og mens tilbudet øker, er etterspørselsveksten svak. I Kina har etterspørselen i praksis nådd et platå, og Trafiguras sjefsøkonom Saad Rahim uttalte nylig til Financial Times at de forventer en etterspørselsøkning i Kina på beskjedne 200.000 fat om dagen i 2026. Dermed blir det India som blir oljemarkedets vekstmotor.
Oljemarkedet er i skrivende stund i betydelig ubalanse, og i november estimerte analysefirmaet Kpler en overproduksjon på tre millioner fat om dagen i fjerde kvartal 2025. I første omgang reflekteres overproduksjonen i at råolje til havs, såkalt oil on water, har est ut til svimlende 1,27 milliarder fat – godt over nivåene som ble observert under covid-pandemien.
Et produksjonsoverskudd på tre millioner fat forsvinner ikke over natten, og det er rimelig å forvente at dét, kombinert med de voldsomme volumene som allerede er lastet på skip, vil legge press på oljeprisen ennå noen måneder.
Russland blir katalysatoren
Mens enkelte analytikere spår ragnarok i oljemarkedet, mener andre at prisen vil ta seg opp i 2026. Eksempelvis forventer Kpler at oljeprisen bunner ut på 60,9 dollar fatet allerede i januar. Kapital mener man trolig må smøre seg med noe mer tålmodighet og vente til våren – altså før driving season – før markedet begynner å vise styrke.
Den viktigste grunnen til at vi mener oljemarkedet snur i 2026, er det økende presset mot Russlands oljeindustri. Det blir stadig mer opplagt at Putin ikke ønsker fred – han ønsker Ukraina. Derfor kommer sanksjonene – og Ukrainas droneangrep – til å fortsette helt til den russiske økonomien knekker. Olje er nøkkelen.
Mange har blitt overrasket over at Russland har klart å opprettholde oljeeksporten siden de angrep Ukraina. Bruken av skyggeflåten har vært en katt-og-mus-lek med Vesten, som Russland har mestret godt.
De siste månedene har imidlertid Ukraina vist seg svært effektive i sine angrep mot russisk oljeinfrastruktur og havner. Like viktig er det at de vestlige sanksjonene – ikke minst mot Lukoil og Rosneft – omsider begynner å bite. India og Kina kjøper nå betydelig mindre russisk olje enn tidligere.
Vedtas også Sanctioning Russia Act – lovforslaget som har bred støtte i Senatet – tror vi enda flere vil takke nei til russisk olje, og at Russlands eksport får enda et kraftig skudd mot baugen. Loven vil gi amerikanske myndigheter rett til å ilegge land som kjøper russisk energi en straffetoll på 500 prosent på varer de selger til USA.
«Bone‑crushing» og «drakonisk»: Loven som kan strupe Putins oljeinntekter
Lagerbygging i Kina
I Det internasjonale Energibyrået, IEA, sin ferske oljemarkedsrapport vises det til en global produksjonsøkning på hele 6,2 millioner fat om dagen fra januar til november i år. At bunnen likevel ikke har falt ut av oljemarkedet, skyldes i stor grad at Kina i det stille har bygd store oljelagre.
Den kinesiske lagerbyggingen har skjedd i akselererende tempo, og landet har også økt lagerkapasiteten. Derfor ligger lagerbygging an til å bli en støttende faktor også i 2026.
Først da stuper oljeprisen
Mulig opptur i gass
Gassprisen fortsetter å falle, og gass med levering på nederlandske TTF i januar omsettes nå for litt over 27 euro pr. MWh – det laveste for året.
Den svake gassprisen må ifølge råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB sees i sammenheng med været.
– Vær og vind har spilt på lag med konsumentene i flere uker nå, så sjansen er stor for at vi fortsetter å trade nedover ennå noen uker. Vintermånedene ligger nå på samme prisnivå som spotprisen – med andre ord: Markedet har ståltro på at vi kommer oss vel gjennom vinteren.
Hvalbye mener markedets optimisme er oppsiktsvekkende, tatt i betraktning dagens moderate lagernivå på 72 prosent. Samtidig understreker han at også andre drivere kan løfte gassprisen i 2026.
– Justert for inflasjon er gassprisen nå under det historiske snittet. Dermed har industrien fått en gavepakke, og på litt sikt bør det øke etterspørselen. Med dagens europeiske gasspris begynner dessuten marginene til de amerikanske eksportørene å presses. Da blir det fristende å sende mer gass til Asia, hvor prisen ligger på 30–32 euro pr. MWh.
– Hva er break even for amerikanske eksportører?
– Tar du med samtlige kostnader, er break even ca. 24 euro pr. MWh. Trekker du ut liquefaction-kostnaden, som mange mener bør anses som sunk cost, kommer du ned på 18–19 euro pr. MWh, avslutter Hvalbye.
