– Om to år er vi et veldig profitabelt selskap, og om fem år er vi gigasvære. Da er vi ikke lenger et nordisk selskap, men et europeisk, sier Andreas Bjerke, daglig leder og gründer i ZTL Payment Solution.
Selskapet har laget en betalingsplattform som baserer seg på PSD2, det vil si prinsippet om åpen bankvirksomhet, eller open banking, innen EUs indre marked.
ZTL retter seg utelukkende mot proffmarkedet, og gir kundene tilgang til alle banker med én enkelt integrasjon.
ZTL Payment Solution
| (Mill. kr) | 2025 (anslag) | 2024 |
| Driftsinntekter | 12 | 5,5 |
| Driftsresultat | - | −29,1 |
| Resultat før skatt | −32 | −29,4 |
| Årsresultat | - | −29,4 |
Eiere: Ronja Capital (Roger Halsebakk med familie, 18,3 %), Axel Leonard Norstrøm Roth (10,0 %), Tucan Holding (Anders Hvide med familie, 9,6 %), Anako (Andreas Bjerke, 7,0 %), Ecit (6,8 %), Market Surveillance (Stein Gulbrandsen, 6,1 %), Skips AS Tudor (Thomas Wilhelmsen med familie, 5,6 %), Investinor (4,4 %), New & Company (2,6 %), Altitude Explorer (Grunde Eriksen med flere, 2,3 %), andre (27,3 %).
Profiler på eiersiden
Selskapet, som ble etablert sommeren 2018, er startet av Andreas Bjerke og Stein Guldbrandsen, som begge har lang fartstid fra banker som Citibank, Swedbank, JPMorgan, DNB og SEB Markets.
Sommeren 2020 fikk selskapet inn et kobbel kjente og pengesterke investorer. Da hentet oppstartsselskapet 27 millioner kroner fra tidligere Arctic-topp Grunde Eriksens Altitude Capital, Tucan Holding, eiet av tidligere Pareto-megler Anders Hvide, og Sølvtrans-gründer Roger Halsebakks Ronja Capital i en overtegnet emisjonsrunde.
I september 2025 kom også Visma inn på eiersiden. Dokumenter som er sendt inn til Brønnøysund viser at software-giganten skjøt inn 18,1 millioner kroner i ZTL Payment Solution.
I samme runde forsvarte Ecit sin eierposisjon ved å skyte inn 2 millioner kroner.
Transaksjonene verdsatte ZTL til 185 millioner kroner etter fullført runde.
– Jeg er veldig stolt over at systemeiere som Ecit og Visma investerer hos oss. De er ikke bare kjøpere av en tjeneste, men har lyst til å være med på eiersiden, sier Bjerke.
30 systempartnere
Med PSD2-direktivet på plass ble det mulig for uavhengige aktører å utfordre bankene.
Etter å ha sett hvor profitabelt det kan være, ønsket Bjerke og Guldbrandsen å ta en bit av kaken selv, og lansere en bankuavhengig betalingsplattform som kan integreres i regnskapssystemer.
Dermed henvender ZTL seg til leverandører av regnskaps- og ERP-systemer. Så langt har 30 systempartnere inngått avtaler med selskapet. Løftet er å bygge en sømløs tjeneste.
– Vi leverer ikke bare et produkt, men en forretningsmodell som systempartnerne kan ta betalt for, sier Bjerke.
Blant systempartnerne finner vi Tripletex, Accountflow, Celeri, PowerOffice og Conta.
– Gjennom systempartnerne våre har vi nærmere 30.000 bedrifter som kunder i Norge, Sverige og Danmark, sier Bjerke, som bekrefter at målet er å gå bankene i næringen.
Har brukt 200 millioner
Så langt har selskapet hatt minimal omsetning og røde tall på bunnlinjen. Bjerke anslår at rundt 200 millioner kroner er investert.
– Vi har valgt å gå i konkurranse med bankene. For å kunne komme i den posisjonen må man både ha nødvendige konsesjoner fra Finanstilsynet og en rigg som gjør at alt er på plass. Det betyr alt fra AML til sikkerhet i IT-systemene, sier Bjerke.
AML står for Anti-Money Laundering, og betyr systemer for å forhindre hvitvasking av penger.
– Du kan ikke starte med å tilby betalingstjenester, og så fikse AML etterpå. Skal du jobbe med det vi gjør, må du gjøre det riktig fra dag én, sier Bjerke.
Skal tjene penger i 2026
Selskapet har 18 ansatte, alle basert i Oslo. 2025-omsetningen er en dobling fra nivået i 2024.
– Vokser dere raskt nok?
– Vi vokser med gjennomsnittlig 8 prosent måned over måned. Det er en organisk vekst som vi kan leve på lenge. Så ja, vi vokser raskt nok.
– Når skal dere tjene penger?
– Vi profitterer imidlertid på at systemene våre er skalerbare. Planen er å oppnå lønnsomhet i løpet av 2026, det vil si at vi oppnår positiv kontantstrøm. Vi har en lineær og veldig stabil vekst.
– Innebærer det pluss på bunnlinjen i 2026-regnskapet?
– Det er usikkert for 2026, men for 2027 er jeg ganske sikker på at det vil være i boks. Samtidig kan det oppstå ting som gjør at vi ønsker å endre på det målet, svarer Bjerke.
