Hvordan blir boligprisutviklingen i 2025, spurte vi ekspertene om for ett år siden. Da varierte svarene fra 5 til 12 prosent oppgang på landsbasis – og fra 6 til 15 i hovedstaden.
Ekspertenes gjennomsnittsspådom lå da på hele 8,41 prosent, og mediananslaget på 8,25 prosent. 18 av 24 eksperter spådde også en tosifret boligprisvekst i Oslo.
Fasiten får vi førstkommende tirsdag. Ved utgangen av november lå boligprisveksten så langt på 6,1 prosent. I Oslo er oppgangen foreløpig kun på 3,4 prosent.
Det betyr at de fleste ekspertene ser ut til å bomme kraftig i hovedstaden.
Finansavisen har nå bedt ekspertene spå boligprisutviklingen for 2025.
På landsbasis ventes det alt fra 5 til 9 prosent oppgang.
I Oslo har ekspertene nedjustert sine vel optimistiske anslag fra i fjor, hvor de nå legger seg fra 4,5 til 11,2 prosent, dog med majoriteten fra 6,5 prosent og nedover.
(Se tabell nederst i saken for full oversikt over Boligtempen 2026)
Her kan du se ekspertenes forsøk på å se inn i spåkula for boligmarkedet 2025:
Sissel Monsvold - Sjeføkonom i Obos:
Norge: 6 prosent
Hvorfor: God lønnsvekst, noe lavere rente, bra arbeidsmarked, husholdningenes tro på økte boligpriser og færre ferdigstilte nyboliger.
Oslo: 6,5 prosent
Hvorfor: Stiger omtrent som på landsbasis eller litt sterkere. Rentekutt gir isolert sett noe sterkere effekt på prisene i hovedstaden hvor boligprisene og gjelden er høy. Befolkningsvekst og svært lav boligbygging trekker også opp. Fortsatt nedsalg av leieboliger drar i motsatt retning, men denne effekten kan bli gradvis mindre
utover i 2026.
Grethe Meier - Adm. direktør i Privatmegleren:
Norge: 6,5 prosent
Hvorfor: Forventer minst en rentenedsettelse. Videre vil et godt lønnsoppgjør og lavere inflasjon bidra til økt kjøpekraft. Forventer også fortsatt lav arbeidsledighet. Når det gjelder tilbudssiden i boligmarkedet forventes den å gå noe ned, men likevel være høy. Dette påvirker isolert prisene negativt, men de andre faktorene virker positivt.
Lavere tilbudsside i Stavanger, Tromsø og Bergen – prisene vil øke mer der enn i resten av landet.
Oslo: 4,5 prosent
Hvorfor: Ut fra våre tall ser det ut som det også i 2026 vil komme mange utleieboliger for salg. Vi snakker om et såpass stort volum at det vil påvirke tilbudssiden i stor grad og virke prisdempende. Den lave byggeaktiviteten påvirker også tilbudssiden, men det motvirkes av alle utleieboligene som er for salg.
Jørn Are Skjelvan - Daglig leder i Skjelvan Eiendom:
Norge: 5 prosent
Hvorfor: Markedet vil trolig ligne utviklingen vi har sett siste halvår. Lav tilbudsside i nybyggsegmentet, stabile lønnsoppgjør, rentekutt og fallende inflasjon gir økt kjøpekraft. Samtidig dempes den samlede prisutviklingen av fortsatt høyt tilbud i bruktmarkedet på Østlandet og i Trondheim. På Sør- og Vestlandet samt i Tromsø ventes derimot fortsatt prispress som følge av lavt varelager og stabil, høy etterspørsel.
Oslo: 10 prosent
Hvorfor: Prisene ventes å stige moderat i første kvartal, tilsvarende utviklingen mot slutten av 2025, men svakere enn i første kvartal i fjor. Etter hvert som det midlertidig høye tilbudet i bruktmarkedet absorberes, forventes økt etterspørsel og sterkere prisvekst utover året.
Andreas Benedictow - Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse og leder av Housing Lab ved OsloMet:
Norge: 5,5 prosent
Hvorfor: Reallønnsvekst og noe lavere renter trekker opp.
Oslo: 6 prosent
Hvorfor: I Oslo er prispresset egentlig sterkere på grunn av den svake tilbudssiden, men der dempes prisveksten av nedsalg av leieboliger.
Are Oust - Boligforsker ved NTNU:
Norge: 7 prosent
Hvorfor: 2026 vil preges av store regionale forskjeller. Faktorer som vil holde prisene oppe er god lønnsutvikling, et knepp eller to ned på renten og lav boligbygging. Allerede høye boligpriser og fortsatt nedsalg av utleieboliger er faktorer som bidrar til mer moderat boligprisvekst i 2026.
Oslo: 5 prosent
Hvorfor: Oslo er blant byene hvor mange utleiere har måttet selge boliger i 2025 for å sikre tilstrekkelig likviditet. Her har vi en tosidig påvirkning ved at nedsalg på grunn av svak likviditet gir lavere boligprisvekst og lav boligprisvekst gjør at bankene er motvillig til avdragsfrihet, noe som kan medvirke til svak likviditet. Nedsalgseffekten vil avta noe, men fortsatt være sterk not til at prisveksten i Oslo havner under landssnittet.
Hilde Vatne - Adm. direktør i JM Norge:
Norge: 8 prosent
Hvorfor: Med én rentenedsettelse til neste år, blir det tre til sammen, og jeg tror dette vil gi effekt i 2026.
Oslo: 8 prosent
Hvorfor: Hvis lageret av utleieboliger som skal ut i markedet tømmes i løpet av 2026, får vi en situasjon med lavt tilbud og høy etterspørsel, noe som vil presse prisene opp.
I tillegg vil lave igangsettingstall i 2024 og 2025 materialiseres i et lavt tilbud av nyboliger fra 2026 og utover, og dette vil også bidra til et prispress.
Carl Erik Krefting - Eier av Carucel Eiendom:
Norge: 6 prosent
Hvorfor: Norge vil fortsatt ha inflasjon på minst 6 prosent. Det bygges for lite boliger. Dermed vil det bli press på prisene på boliger som er for salg og prisene vil stige mer enn inflasjonen.
Oslo: 5 prosent
Hvorfor: Som for Norge, men noe lavere prispress da det fortsatt vil komme kanskje så mye som 4.000 til 5.000 utleieboliger for salg. Deler av dette kompenseres av at nyboligsalget trolig vil ligge mellom 1.500 og 2.000 boliger lavere enn i et normalår.
Baard Schumann - Leder av Unions boligutviklingsfond:
Norge: 6,5 prosent
Hvorfor: Dette er drevet av høy lønnsvekst, lite boligbygging og noe lavere rente. Hadde det ikke vært for at Oslo og Trondheim får svak vekst så hadde økningen på landsbasis vært høyere.
Oslo: 5 prosent
Hvorfor: Oslo-prisene holdes på dette nivået på grunn av utsalget av utleieboliger og fordi Oslo allerede ligger 60-80 prosent høyere i pris enn de andre storbyene. Prosentvis vil derfor ikke prisene i Oslo stige like mye fremover, selv om økningen i kroner pr. kvadratmeter kan bli høyere enn de andre byene.
Kjersti Haugland - Sjeføkonom i DNB Carnegie:
Norge: 5,6 prosent
Hvorfor: En stram tilbudsside, sammen med et godt arbeidsmarked og fortsatt solid oppgang i kjøpekraften, drevet av gode lønnsoppgjør, vil bidra til prisveksten.
Oslo: 5,6 prosent
Hvorfor: I tråd med den nasjonale utviklingen. Effekten av at mange utleieboliger ble lagt ut på markedet i 2025, på grunn av krevende lønnsomhet, dempet Oslo-prisene i år, men den effekten vedvarer neppe inn i neste år.
Sara Midtgaard - Senior makro- og valutastrateg i Nordea:
Norge: 7,8 prosent
Hvorfor: Fortsatt høy lønnsvekst, kombinert med de to rentekuttene i fjor, forventes å gi en sterkere boligprisutvikling enn normalt gjennom hele 2026.
Oslo: 9,3 prosent
Hvorfor: Oslo, sammen med Tromsø, er blant de mest rentesensitive byene. Det betyr at de to rentekuttene Norges Bank gjennomførte i fjor vil påvirke disse byene mest. Jokeren for Oslo er hvor mange utleieboliger som blir lagt ut på markedet i 2026. Dersom antallet blir like høyt som i fjor, kan det dempe noe av boligprisveksten i hovedstaden.
Karine Alsvik Nelson - Seniorøkonom i Handelsbanken:
Norge: 6,3 prosent
Hvorfor: Rentekuttene vi fikk i 2025 vil fortsette å stimulere boligprisene og kombinert med høy lønnsvekst, lav arbeidsledighet og ikke minst lav boligbygging så gir det rom for god boligprisvekst også i år.
Oslo: 7,7 prosent
Hvorfor: Oslo hadde litt svakere utvikling i fjor, delvis som følge av nedsalg av utleieboliger. Dette tror vi er midlertidig. Når dette har ebbet ut, vil Oslos grunnleggende utfordring igjen komme godt til syne: altfor lav boligbygging relativt til befolkningsveksten. Legger man dette til grunn, tilsier modellene våre at boligprisveksten vil bli relativt sterk de neste par årene – og trolig overgå den nasjonale prisveksten. Oslo er ifølge våre beregninger den mest rentesensitive byen og med de to rentekuttene vi har hatt og flere ventede kutt fremover vil dette gi rom for solid boligprisvekst.
Harald Magnus Andreassen- Sjeføkonom i SpareBank 1 Markets
Norge: 6 prosent
Hvorfor: Litt lavere renter, fortsatt vekst i reallønn og litt vekst i sysselsettingen trekker opp. Men et rentenivå som fortsatt er langt høyere enn vi har vært vant med i tiåret før renteoppgangen drar ned. I så godt som alle rike land har husholdningene redusert gjeldsbyrden målt ved gjeld mot inntekt. De fleste har holdt på siden 2006 – 2010. Vi toppet ut for tre år siden, etter at Norges Bank hadde begynt å heve renten. Jeg er usikker på om «maksekulturen» overlever når kapitalen koster noe igjen.
Oslo: 6 prosent
Hvorfor: Her bremser nok salget av utleieboliger, og nybyggingen er lav fordi utbyggerne ikke erkjenner at tomteprisene har falt. Men det er også her gjeldsbyrden er størst.
Nejra Macic - Sjeføkonom i Prognosesenteret:
Norge: 6 prosent
Hvorfor: Det ligger an til ett til rentekutt i år. Og selv om det ventes videre reallønnsvekst, er det konsensus om at veksten trolig blir lavere enn i fjor. Ledigheten ventes å holde seg relativt stabil. I tillegg er det ikke forventet at det kommer lettelser i utlånsforskriften, slik vi fikk ved inngangen til fjoråret. Alt i alt taler ikke dette for noen sterk etterspørselsvekst for boliger. Men en fallende samlet tilbudsside kan likevel føre til at prisveksten blir litt sterkere enn i fjor.
Oslo: 6,5 prosent
Hvorfor: Kommer det flere rentekutt i 2026 enn rentebanen indikerer, kan boligprisveksten bli sterkere her. Og fortsetter det å komme like mange utleieboliger for salg til neste år som det har gjort i år, blir trolig prisveksten svakere enn denne prognosen.
Henning Lauridsen - Adm. direktør i Eiendom Norge:
Norge: 6 prosent
Hvorfor: Rentenedgang, reallønnsvekst, lav ferdigstillelse av nyboliger og fortsatt sterk konjunktur i Stavanger, Bergen og Tromsø trekker opp. Oslo og Trondheim sørger for at prisveksten ikke blir sterkere.
Oslo: 5 prosent
Hvorfor: Undersøkelsene våre viser at 2026 blir et nytt år med salg av utleieboliger. Det er i tillegg mange dyre boliger i Oslo, som koster mye mer å eie enn under lavrenteårene. Begge forhold trekker Oslo litt nedover.
Christoffer Askjer - Adm. direktør i Sem & Johnsen:
Norge: 9 prosent
Hvorfor: Økt kjøpekraft gjennom romslige lønnsoppgjør og boligbygging på historisk lavt nivå gir forhøyet etterspørsel og redusert tilbud. Opplevelsen av krig og krise reduseres ytterligere, og rentene skal videre ned. Realboligprisene har over tid vært nærmest stillestående, så der ligger det et potensial som vi vil ta ut de nærmeste årene, med en god start i 2026.
Oslo: 9 prosent
Hvorfor: Vi vil fortsatt se en noe forhøyet tilbudsside på grunn av den pågående «slaktingen» av utleieporteføljene. Det vil imidlertid gradvis avta, og haleeffekter av manglende boligbygging veier opp og gir en lavere tilbudsside utover. Økning av bokostnader har slått hardere i Oslo enn resten av landet, noe som sammen med slaktingen har holdt veksten nede gjennom 2025. Dette vil fortsatt legge en viss demper på prisene, men her ligger det til rette for et prisrally som kommer sent i 2026 eller i 2027 – når skrint tilbud treffer økt kjøpekraft.
Erling Røed Larsen - Sjeføkonom i Swedbank Norge og professor ved OsloMet:
Norge: 7 prosent
Hvorfor: Norge har 2,7 millioner boliger, som er nok til å huse befolkningen, men boligene ligger på feil sted. I kunnskapsøkonomien er det agglomerasjonsgevinster i større arbeidsmarkeder, og da ønsker arbeidstakerne seg til større byer.
Oslo: 8 prosent
Hvorfor: Boligprisutviklingen reflekterer denne samlokaliseringstendensen, og boligprisene i sentrale strøk vil øke så lenge tilbudssiden i Norge ikke blir hjulpet av planleggingsmyndighetene. I tillegg vil rentekutt og inntektsøkninger bidra på plussiden mens nedsalg av leieboliger vil bidra på minussiden.
Sverre Molvik - Adm. direktør i Selvaag Bolig:
Norge: 7 prosent
Hvorfor: Renten skal ned og det vil bli reallønnsvekst. Det gjør at det er duket for sterk prisoppgang.
Oslo: 9 prosent
Hvorfor: I Oslo bygges det altfor lite, og salget av utleieboliger kommer til å reduseres slik at tilbudssiden vil falle. Det blir kraftigst prisvekst i Oslo på grunn av lav tilbudsside.
Martine Røisland-Leween - Daglig leder i Røisland & Co:
Norge: 6,5 prosent
Hvorfor: Boligmarkedet er fortsatt påvirket av negativ utvikling i kjøpekraft i alle samfunnslag. Prisutviklingen drives i større grad av salg i det «dyrere» sjiktet enn vi så i fjor, der salg av boliger i det såkalte «melk og brød»-segmentet var driveren. Prisutviklingen i det billigere segmentet er tatt ut for en liten periode, men vi vil se at de rentenedsettelsene vi har hatt, og vi mest sannsynlig får i 2026, vil gi et positivt utslag for de litt dyrere boligene.
Oslo: 5 prosent
Hvorfor: Markedet opp til 8-10 millioner i Oslo har godt trykk. Hovedutfordringen ligger i målgruppen familieetablerere, som sliter med å ta steget opp til rekkehus eller enebolig på dagens prisnivå.
Det igjen påvirker seniormålgruppen som ønsker seg over til en egnet leilighet – gjerne i nybygg sentralt beliggende. Dette påvirker derfor rotasjonen i boligmarkedet, og vi tror det vil ta tid før vi igjen ser en sunn flyt.
Martin Kiligitto - Adm. direktør i Nordvik Bolig:
Norge: 6 prosent
Hvorfor: Kombinasjonen av forventede rentekutt, reallønnsvekst og et historisk lavt boligtilbud vil gi et markant omslag i etterspørselen. Mange husholdninger har utsatt boligkjøp, og denne oppdemmede etterspørselen vil slå ut i prisene.
Oslo: 8 prosent
Hvorfor: Tilbudet blir lavere enn i 2025, få nye boliger ferdigstilles og det største volumet av «slaktede» bygårder er solgt. I et marked med strukturelt underskudd på boliger vil selv moderate rentekutt gi kraftige priseffekter, særlig i sentrale og etablerte områder.
Boligtempen 2026:
| Navn | Selskap | Norge | Oslo |
| Christoffer Askjer | Sem & Johnsen | 9,0 | 9,0 |
| Hilde Vatne | JM Norge | 8,0 | 8,0 |
| Erling Røed Larsen | Swedbank / OsloMet | 8,0 | 7,0 |
| Sara Midtgaard | Nordea | 7,8 | 9,3 |
| Terje Tinholt | Tinholt Eiendomsmegling | 7,5 | 11,2 |
| Sverre Molvik | Selvaag Bolig | 7,0 | 9,0 |
| Jan L. Andreassen | Eika-Gruppen | 7,0 | 9,0 |
| Are Oust | NTNU | 7,0 | 5,0 |
| Baard Schumann | Union | 6,5 | 5,0 |
| Martine Røisland-Leween | Røisland & Co | 6,5 | 5,0 |
| Grethe Meier | Privatmegleren | 6,5 | 4,5 |
| Karine Alsvik Nelson | Handelsbanken | 6,3 | 7,7 |
| Martin Kiligitto | Nordvik Bolig | 6,0 | 8,0 |
| Sissel Monsvold | Obos | 6,0 | 6,5 |
| Nejra Macic | Prognosesenteret | 6,0 | 6,5 |
| Harald M. Andreassen | Sparebank 1 Markets | 6,0 | 6,0 |
| Carl Erik Krefting | Carucel Eiendom | 6,0 | 5,0 |
| Henning Lauridsen | Eiendom Norge | 6,0 | 5,0 |
| Kjersti Haugland | DNB Carnegie | 5,6 | 5,6 |
| Andreas Benedictow | SØA / Housing Lab | 5,5 | 6,0 |
| Jørn Are Skjelvan | Skjelvan Eiendom | 5,0 | 10,0 |
