Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varsler fredag at han vil endre på verdsettelsesmetoden for boliger, overfor DN. Det kommer etter kraftige protester.
Et ferskt notat fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at 318.700 personer har fått økt formuesskatt på bolig, etter den nye modellen trådte i kraft 1. januar. 276.400 har fått redusert regningen.
Provenyet er kraftig undervurdert. I statsbudsjettet ble det anslått en provenyøkning på 435 millioner kroner som følge av endringen. Fasit er nærmere en milliard, ifølge SSB.
Finansministeren har imidlertid ikke utdypet hvordan han vil justere metoden.
«Vi trenger litt tid til å vurdere hvordan,» sier han til DN.
Dramatisk økning
Poenget med endringen var å gi en «riktigere» verdsettelse – særlig av dyre boliger. Det gjøres ved at grunnrentekretser brukes, i stedet for kommuner, for treffe lokale boligpriser bedre.
Utfordringen med den nye beregningsmodellen er at «vanlige boliger» i sentrale områder har fått en uforholdsmessig økning i verdsettelse, og at flere dermed har kommet over terskelen på 10 millioner kroner – noe som har medført en dramatisk økning i formuesskatt.
Boliger rabatteres med 75 prosent inntil en verdi på 10 millioner kroner, og med 30 prosent etter det.
Todelt løsning
Partner Espen Ommedal i Thommesen gir en todelt løsning:
– Om det er slik at vi skal ha formuesskatt, så bør prinsipielt alle formuesobjekter ha samme verdsettelsesprinsipp. Dette vil kunne lede til økte verdier på noen objekter, som generelt må håndteres med høyere bunnfradrag og lavere formuesskattesatser.
– Om det skal være en todeling med høyere sats for dyre boliger, så må dette innslagspunktet økes slik at det reelle formålet oppnås, slik at normale boliger i pressområder som skaper de økte verdiene ikke rammes. I den grad dette gir vesentlige økninger i verdier for noen objekter, så må dette tas over tid.
Partner Harald Hauge i Wikborg Rein ser på det som helt usannsynlig at regjeringen vil gå tilbake til den gamle beregningsmodellen.
– Målet er uansett å ha mer riktige eller rettferdige verdsettelser, sier han.
– Hva kan regjeringen gjøre?
– Det handler egentlig om to ting. Enten kan man justere opp innslagspunktet for den høyere formuesskatten, som nå er 10 millioner kroner, eller så kan man gjøre noe med verdsettelsesrabattene. Altså øke disse på dyre boliger.
– Her er det mulig å heve innslagspunktet for hva som er dyre boliger, for eksempel fra 10 til 15 eller 20 millioner kroner. Det er også mulig å justere verdsettelsesrabatten, slik at det øverste trinnet flates mer ut, eventuelt i flere trinn. Jeg tipper de vil se på en kombinasjon av å heve de to, både heve innslagspunkt og justere rabattene.
Kan komme i mai
Det er først og fremst i revidert budsjett, som normalt legges frem i mai, hvor regjeringen har mulighet til å gjøre endringen Hauge mener det politisk sett er mulig å gjøre endringer allerede da.
– Det krever et stortingsvedtak, men det kan gjøres i revidert. Det viktigste for regjeringen nå er nok å signalisere at de ser problemet og tar det på alvor. Skal det få virkning for 2026, er revidert budsjett det mest naturlige tidspunktet.
Han understreker at saken engasjerer sterkt fordi effekten kommer så raskt.
– Dette slår rett inn på skattekortet. Mange har fått fullstendig sjokk. Det spiser likviditeten kraftig for folk som i realiteten bare bor i sin bolig i det som over tid er blitt et pressområde eller populært strøk.
– For noen kan det bety 100.000 kroner mer i formuesskatt. Det er jo rett og brutalt. Det kan ramme pensjonister og vanlige lønnsmottagere, ikke de man tradisjonelt tenker på som «rike».
Rabatten redusert over flere år
Formuesskatten knyttet til bolig har økt over flere år. Frem til og med 2021 var det 75 prosent verdsettelsesrabatter på bolig uansett boligverdi.
Økt formuesverdi på «dyre boliger» ble foreslått av Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2022. Forslaget innebar da at primærbolig over 15 millioner kroner skulle ha en verdsettelsrabatt på 50 prosent.
En ukes tid senere overtok Støre stafettpinnen som statsminister, og da budsjettet var ferdigforhandlet, sammen med Senterpartiet og SV, var resultatet at dyre boliger var definert som boliger med boligverdi over 10 millioner kroner.
I statsbudsjettet for 2023 foreslo Støre-regjeringen en beskatning på samme nivå som for 2022 på bolig.
Etter budsjettforhandlingene med SV ble verdsettelsesrabatten redusert til 30 prosent for boliger over 10 millioner kroner for 2023.
Endringen i verdsettelse er også en historisk SV-seier, og kom inn som et såkalt anmodningsvedtak i budsjettforliket fra 2022.
Harald Hauge
Espen Ommedal
