Investerer milliarder:– En gavepakke for Norge hvis vi tar muligheten
– Alle stiller det spørsmålet, sier Bulk-sjef Jon Gravråk. Han avviser at datasentre stjeler kraft uten å skape jobber: – Debatten er helt umoden.


– Denne debatten føler jeg er helt umoden. Det er ingen som ser helheten. Strategisk for Norge er det en gavepakke hvis vi tar denne muligheten, sier Jon Gravråk.
Han er adm. direktør i Bulk Infrastructure, som er delt i to hovedvirksomheter: industriell eiendom og digital infrastruktur.
Sistnevnte betyr i hovedsak datasentre, i tillegg til fibernett. Og der ligger det store kontraktsverdier: I 2024 rapporterte den delen av virksomheten en forventet årlig gjentakende inntekt (ARR) på over 800 millioner kroner.
Total omsetning for selskapet samme år var på 610 millioner kroner, mens EBITDA endte på 132.
Industrien er i vekst – Bulk er ikke alene om å bygge ut datasentre i stor fart. Det er fysiske anlegg med servere som lagrer, behandler og distribuerer data.
En perfekt blanding av rikelig tilgang på fornybar kraft, store øde områder og kald temperatur gjør Norge særlig godt egnet for datasentre.
Bulk alene investerte 2,6 milliarder kroner i digital infrastruktur-segmentet i 2024.
Stjeler ikke kraften
Men industrien har ført til debatt.
Enkelt forklart er innsigelsen at industrien beslaglegger store mengder kraft, uten at arbeidsplasser følger med. Store deler av kapasiteten selges dessuten til utlandet, og de store teknologiselskapene organiserer seg gjerne via lavskatteland som Irland. I så fall får Norge lite igjen for å selge arvesølvet.
Men den argumentasjonslinjen vil Gravråk ta et oppgjør med.
– Kraften produseres stort sett av statlige eller kommunalt eide selskaper, og man kjøper den kraften man bruker. At vi stjeler kraft, må man lenger ut på landet med, sier han, og fortsetter:
– Jeg er grunnleggende imot at de som er villige til å betale mest for kraften, ikke skal få kjøpe den. Norge bør tenke på verdiskapningen man kan gjøre på toppen av kraften, og i prinsippet bør man ønske de som klarer å skape mest mulig verdi velkommen. Datasenterindustrien betaler for kraften og investerer helt uten subsidier.
Hva gjelder skattleggingen kommer han kritikerne mer i møte:
– På den indirekte inntekten til staten rundt skatt og sånn, tror jeg det finnes litt ulike svar. Det finnes forskjellige forretningsmodeller. Vi er en norsk aktør. Men for internasjonale selskaper som har en filial i Norge, må man sikre at profitten som skapes faktisk blir skattelagt i Norge.
– Der må man lage kloke systemer. Det har vi gjort mange ganger før. Oljeindustrien har vært et godt eksempel. Jeg tror vi må finne tilsvarende, balanserte modeller som tiltrekker seg denne industrien.
– Sammenligner ikke epler og epler
Ifølge regjeringen vil industrien føre til mange «moderne» arbeidsplasser. I deres egen datasenterstrategi anslås det at næringen vil bidra med en sysselsetting tilsvarende 25.000 årsverk i 2031.
Men programmerere, og andre som utvikler dataen, kan sitte i Silicon Valley selv om sentrene ligger i Norge.
– Hvor mange «smarte» arbeidsplasser skapes reelt sett av datasenterindustrien?
– Det er to måter å tenke på dette. Det å bygge et datasenter krever mange prosjektarbeidsplasser. De er ikke uviktige, men de blir forstyrrende i dette bildet. Det er driften det er relevant å snakke om, sier Gravråk, og fortsetter:
– Debatten rundt utviklere bommer. I en klassisk verdikjede produserer en fabrikk et eller annet som andre videreforedler. Hvis vi snakker om et norsk aluminiumsverk, diskuterer man arbeidsplassene inne på verket. Men hvis vi snakker om den norske datasenterindustrien, snakker vi om de som skal utvikle software på toppen av dataen.
– Da sammenligner vi ikke epler og epler. Vi produserer heller ikke bilkarosserier i Norge, men vi er likevel fornøyd med aluminiumsindustrien som leverer til den produksjonen.
Elektriker med doktorgrad
– Men det er relativt arbeidsintensivt å produsere aluminium. Hvor mange jobber er det i å drifte datasentrene?
– Det er like mange. At dette ikke skaper arbeidsplasser, er en myte. Alle stiller det spørsmålet, så dette er viktig for meg å få frem.
– Hvis du bygger et datasenter og setter inn datamaskiner, skal du sørge for at oppetiden er 100 prosent. Du har avanserte systemer for å tilføre strøm, og bak det generatorsystemet som går på diesel, som også skal ha strøm. Så har du en stor jobb i kjøling og fiberkommunikasjon.
Gravråk peker på at disse prosessene skal gå kontinuerlig og samtidig.
– For å drive dette trenger man fagarbeidere innen elektro, kjøreteknikk, telekom, installasjon, cybersecurity og så videre. For eksempel trenger du rørleggerkompetanse til et system som skal levere 24/7, med vann under høyt trykk, i rett temperatur og til en spesifikk server. Da tar du den grunnleggende fagdisiplinen og gjør den superavansert.
– Satt på spissen trenger denne bransjen elektrikere med doktorgrad. Så har vi også advokater, siviløkonomer og så videre. Datasenterindustrien skaper moderne arbeidsplasser som er fremtidsrettede. Det står jeg veldig godt i, konkluderer han.
Størst vekst på utenlandske kunder
Det finnes flere typer datasentre. Colocation er datasentre som eies og driftes av en operatør, og leier ut kapasitet til flere andre. Hyperscale er datasentre som driftes for ett selskap.
– Vi forsøker å spille på begge hester, men det klart største volumet er hyperscale-businessen. Den vokser raskest. Det gjelder nok hele industrien. De fleste av våre kunder er norske, men det største volumet vårt sitter hos et færre antall utenlandske kunder.
– Det vil si at de fleste hyperscale-kundene er utenlandske?
– Jeg vil si hundre prosent av hyperscale kundene er utenlandske. Det er ingen norske selskap som har slike behov. Men hvis man antar at en norsk operatør for eksempel har Microsoft eller Google som kunde, er kanskje Equinor, Telenor eller Skattedirektoratet kunder av dem igjen. Det er et økosystem.
– Kan tjene oss i lang tid
Dermed drives mye av veksten av utenlandske kunder. Gravråk mener likevel kompetansen som utvikles lokalt for å drifte sentrene i seg selv er en vekstmulighet:
– Vi har vært vertskap for kraftkrevende industri i 120 år. Hvis vi blir ledende på datasentre nå, og utvikler kompetansen som trengs, kommer det til å være «sticky.» Vi har sjansen til å bli en hub for kunstig intelligens i Europa. Det vil gjøre at Norge får politisk makt inn i Europa, som kan tjene oss i lang tid.
– Akkurat nå har du et kappløp hvor noen få teknologigiganter investerer enorme beløp i datasentre. Hvor sårbar er industrien hvis én av dem bremser?
– Det blir litt som å spørre hvor stort universet er. Investeringene er enorme, og det gjør kapitalmarkedene sensitive. Hvis du zoomer inn på Norge og vi som driver med datasentre, tror jeg ikke vi vil oppleve de svingningene like brutalt.
– Vi er tilbydere inn i en global etterspørsel. Hvis det norske aktører gjør er unikt bra, får Norge totalt sett kanskje en prosent av verdensmarkedet. Hvis vi gjør det særlig bra, får vi kanskje 0,1 prosent. Det kan være et kjempedypp i den internasjonale etterspørselen, men vi kan likevel fint få vår promille av det. Og man vil ønske seg til Norge og Norden, fordi det er stabile rammebetingelser og kompetent arbeidskraft. Derfor tror jeg vi er mindre eksponert.

