Statsråden trakk først og fremst fram Russlands angrep på Ukraina som en trussel mot fred og sikkerhet i Europa. Samtidig settes det transatlantiske forholdet stadig på prøve av Donald Trumps uforutsigbare adferd, og i helgen gikk USA og Israel til angrep på Iran. Politiets sikkerhetstjeneste forventer at fremmede stater vil forsøke å gjennomføre blant annet cyber- og påvirkningsoperasjoner, utføre sabotasje og ta i bruk sikkerhetstruende økonomiske virkemidler mot Norge.

Å forberede seg på konsekvensene av slike hendelser er ikke bare statens ansvar, men også ansvaret til den enkelte. Norske myndigheter anbefaler innbyggerne å ha blant annet vann, mat og en begrenset mengde kontanter liggende hjemme. Målet er at folk skal kunne klare seg selv i én uke.

Ønsker man å ha dekket mer enn de basale behovene, spesielt i en mer langvarig krise- eller krigssituasjon, er det imidlertid utilstrekkelig å proppe boder og skap fulle av flaskevann og drytech. Og det finnes grep man kan ta for å sikre seg tilgang til sine økonomiske og finansielle ressurser – også dersom det verste skulle skje.

Å spre risikoen

Her kommer såkalt «finansiell prepping» inn i bildet. Kort forklart handler det om å sikre økonomisk stabilitet for seg selv og sine før, under og etter en eventuell krise. Dette er det allerede endel som driver med, og blant dem finner vi Thor Erling Iversen.

– Ja, selvfølgelig, svarer han på spørsmål om han har tatt grep for å ruste seg finansielt.

41-åringen er tobarnsfar, daglig leder i et entreprenørselskap og «mangler bare en hund» for å oppfylle alle kriteriene for det klassiske A4-livet. Men i tillegg er han godt over gjennomsnittlig opptatt av beredskap, både fysisk og finansiell, uten at det er veldig synlig i hverdagen.

– Forskjellen er ikke så stor. Det handler mest om at jeg har et bevisst fokus på at det jeg har hjemme er beredskap, mens det for andre bare er mat og drikke, sier han.

Når det kommer til den finansielle beredskapen, mener Iversen at det viktigste er å ha god oversikt over egen økonomi.

– Har man ikke oversikt og kontroll, har man ikke noe grunnlag for god økonomisk beredskap til å begynne med, formaner bedriftslederen.

Når oversikten er på plass, kommer det grunnleggende man trenger for å overleve. Deretter, sier Iversen, kan det være greit med noen bekvemmelighetsvarer – for eksempel mat man faktisk liker, dersom spaghetti à la capri og lignende ikke er favoritten.

– Hvis man er heldig og har sparepenger utover dette, handler det om å differensiere hvor man har dem. Sparekonto, metaller eller madrassen hjemme er alle forskjellige måter å spre risiko på, sier han.

Ulike scenarioer

En generell utfordring med alle former for «prepping» – fra engelske preparedness, som kan oversettes til «det å være forberedt» – er at man ikke vet med sikkerhet hva man faktisk forbereder seg på. Og ulike scenarioer vil selvsagt føre med seg ulike utfordringer, som igjen krever ulike løsninger.

Kapital har i forbindelse med denne saken forsøkt å identifisere:

• Hvilke scenarioer, av typen kriser og krig, er det aktuelt at vil kunne ramme norsk økonomi?
• Hvordan vil de økonomiske konsekvensene kunne se ut, både for norsk økonomi som helhet og den enkelte?
• Hvilke tiltak er på plass for å sikre stabilitet og tilgang til den økonomiske infrastrukturen i tilfelle kriser og krig?
• Hvordan kan man selv forberede seg økonomisk og finansielt?

For å ta det verste først: En fullskala invasjon av Norge er ikke det mest sannsynlige scenarioet, men det er ikke utelukket at vi kan bli utsatt for en slags væpnet konflikt, mener sjefsforsker og forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Vi tror ikke at en utenlandsk militærmakt, som Russland, vil ta militær kontroll over hele Norge. Det som kan skje, er et strategisk overfall, altså at noen tar militær kontroll over en del av Norge med omfattende militær innsats, sier han.

Sellevåg understreker at han ikke er økonom, og ønsker således å være forsiktig med å spekulere for mye i eventuelle makroøkonomiske effekter i et slikt scenario.

– Men jeg vil tro at mange av effektene man så under og etter pandemien også vil være relevante for en større og langvarig krig. Et tilleggselement vil trolig være i hvor stor grad ulike land omstiller seg til krigsøkonomi, og hvilke effekter det kan gi i en gjenopprettingsfase etter krigens slutt, sammen med gjenoppbyggingskostnadene som kan oppstå. 

Fire grunnleggende ting

For Thor Erling Iversen er uansett poenget med beredskap å ikke forberede seg på én gitt situasjon, men å kunne håndtere mange tenkelige situasjoner. Det er imidlertid fellestrekk – og felles løsninger – i mange av de ulike scenarioene man kan se for seg.

– Har du dekket de fire største, så har du egentlig dekket de 20 største, for man vil kunne bruke minst én av fire grunnleggende ting på tvers av nesten alle kriser: Kontanter, krypto, edelt metall og annen valuta, oppsummerer Iversen, som står bak Facebook-siden og nettfellesskapet Preppers Norge.

Håndfaste verdier er generelt populært i preppemiljøet, og for eksempel kontanter kan også være nyttig ved relativt sett mindre hendelser, som bortfall av strøm og nett.

– Kontanter er alltid noe jeg har liggende. Det kan være greit å ha hvis det skjer noe ordentlig dritt, men jeg har erfart at det også kan komme til nytte selv om ikke alt rakner. Den ene dagen da butikken ikke har strøm eller nett, vil jeg fortsatt kunne handle, sier Iversen.

Myndighetenes råd er å ha kontanter i litt ulike valører. Iversen forteller at en del også velger å sitte med euro og dollar.

– Nå er det kanskje yuan som ender opp som den største valutaen i verden, men det er nok lurere å satse på det som er litt nærmere, humrer han.

– Byttet bort gullet

En utfordring med å hamstre penger i forkant av en krise eller krig, er at denne typen hendelser typisk kunne føre til kraftig prisvekst. I kjølvannet av den russiske fullskala invasjonen opplevde Ukraina at inflasjonen skjøt i været til over 20 prosent, før den senere har dempet seg noe – men til fortsatt høye nivåer.

– Prisene drives opp, og det blir mangel på ting vi leverer, som frakttjenester og råvarer. Det har også vist seg i Ukraina, særlig gjennom oppgang i energiprisene. Og så blir det ofte deflasjon når det blir fred og soldatene vender hjem, stiller seg på arbeidskontorene og det ikke er nok jobber, forklarer sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

I situasjoner med brå svingninger i inflasjonen regnes gjerne edelmetaller – typisk gull – som effektiv sikring. Og fra en «preppers» ståsted har også fysisk metall andre besnærende egenskaper: 

Gull, og til dels sølv, har omforent verdi over hele verden, og man kan raskt stikke relativt store verdier i lommen dersom man plutselig må flytte på seg.

Thor Erling Iversen, som selv begynte å interessere seg for gull etter å ha studert korrelasjonen mellom kriser og gullpris i forbindelse med covid-19-pandemien, trekker frem en anekdote fra Bosnia-krigen, som fant sted på første halvdel av 1990-tallet.

– En venn fortalte meg at grunnen til at de kom ut av landet den gangen, var at bestefaren hadde gull som kunne byttes bort. Det var enten gull eller dollar, og de fikk ikke tak i dollar, men hadde smykker. Det er ikke så forferdelig mange år siden, om man ser på det store bildet.

Kraftig vekst på økt mistillit

Iversen er ikke alene om å tenke slik. De siste årenes tiltagende uro har gitt høy aktivitet for dem som kjøper og selger gull, bekrefter daglig leder Wilhelm Robbestad i Norsk Mynthandel.

– Det gjelder hele bransjen. De fleste aktørene opplevde ganske heftig omsetningsvekst i 2025, og det ser ikke ut til å bli noe mindre – det er like stort trykk nå som det var på slutten av fjoråret, sier han.

– Hva tenker du er årsaken?

– For mange er det et spørsmål om hva de skal investere i, sier Robbestad.

Han forteller at de har to typer kunder: Det er myntsamlere, og så er det de som ønsker å eie fysisk gull og sølv som en sikkerhet og investering. Og hos Norsk Mynthandel opplever man at det spesielt er den sistnevnte gruppen som er økende.

– Det de ønsker å gjøre, er å sikre kjøpekraften sin. Folk begynner å få øynene opp for hva Fiat-systemet egentlig er – hva som backer dollaren og norske kroner. Det er noe som opptar flere, og det er noe folk snakker mye om i sosiale medier, sier Robbestad, og legger til:

– Normale folk begynner å forstå at pengene man har på konto og bruker i hverdagen, er basert på tillit. Og vi tolker det vi ser nå som at flere får mistillit til spesielt den amerikanske dollaren, og ønsker å sikre seg.

Omsetningen skjøt i været

Der den typiske numismatikeren gjerne er en mann, forteller Robbestad at endringen i kundemassen gjør at de nå får flere henvendelser fra begge kjønn.

– Før var det veldig mye menn. Men uten at vi har eksakte tall på dette, kan jeg si at det nå også har kommet til mange kvinner.

– Hva kjøper folk?

– Det er først og fremst én unse legal tender-gullmyntene og én unse sølvmynter.

En unse tilsvarer i edelmetallsammenheng 31,1 gram, og kommer som oftest i form av offisielle bullionmynter. Disse har en pålydende verdi, men handles gjerne basert på gull- eller sølvinnholdet. En unse gull koster pt. i underkant av 50.000 kroner.

Etterspørselen etter slike har tilsynelatende vært god butikk for aktører som Norsk Mynthandel. Det siste tilgjengelige regnskapet viser at selskapet i 2024 nådde hundre millioner kroner i omsetning, etter kraftig vekst de foregående årene. Ifølge Robbestad har utviklingen deretter vært svært sterk.

– Det vi kan si, er at vi godt over doblet omsetningen i 2025 – og det er ikke noe tregere nå, sier han.

«Digitalt gull»

Et interessant alternativ til gull har seilet opp de siste årene: Kryptovaluta, og da spesielt bitcoin, er ofte omtalt som «digitalt gull».

Prismessig har det vist seg å ikke fungere helt slik – der gull er en klassisk «risk-off-eiendel», har kryptovaluta gjerne vært det motsatte. Fra et rent finansielt perspektiv fyller altså ikke det digitale gullet originalens funksjon.

Kryptovaluta har imidlertid andre egenskaper som kan være interessante fra et beredskapsperspektiv: Det lever sitt eget liv på godt og vondt, løsrevet fra infrastrukturen som omgir pengesystemet for øvrig, og kan i teorien nås fra hvor som helst, når som helst.

– Kryptovaluta er absolutt populært. Det er det som er hypen blant min generasjon og de litt yngre, bekrefter Thor Erling Iversen.

Han ville selv aldri plassert alle pengene sine i krypto, men har ikke noe problem med å forstå tankegangen om at det er et nyttig supplement for å spre risiko.

– I en del situasjoner kan man se for seg at bitcoin er en suveren måte å betale med, sier han.

– Usannsynlig, men ikke utenkelig

En som i utgangspunktet ikke er noen ivrig «prepper», er den nevnte sjeføkonomen i Eika, Jan Ludvig Andreassen. Selv om han ikke helt lukker døren for at vi for eksempel vil kunne oppleve en form for voldelig konflikt.

– Det er usannsynlig, men ikke utenkelig, filosoferer han.

Av rådene fra norske myndigheter og som fremgår i denne saken, er det først og fremst det å sitte på kontanter som Andreassen mener har mest for seg.

– Myndighetene gir jo beredskapsråd om å ha jodtabletter, vann og 7.000 kroner i kontanter. Det føles fremmed for mange å ha så mye penger liggende, men det kan være fornuftig å ha noe. Kanskje også litt euro og dollar, siden man ikke vet hva man kan få bruk for i en krigssituasjon, sier han.

Den utenlandske valutaen ser han for seg at man kan få bruk for hvis man skal handle med for eksempel soldater, helsepersonell eller andre som måtte komme hit dersom det blir krig eller konflikt.

– Hvor mye tenker du?

– Det avhenger av hvor forsiktig man vil være. Rådene sier 7.000 kroner i kontanter, og et par hundre euro kan vel aldri skade å ha liggende. Også hvis du plutselig skal på heisatur til Europa.

Dopapirmysterium

– Er det fornuftig å eie edelmetaller, kunst eller andre fysiske verdier, eller er det overvurdert?

– Gull er jo den ultimate «krigsverdien», men vi har sett at slike ting kan svinge mye. Diamanter er et eksempel: Selv om gull og sølv har steget, har diamanter falt i kurs. Det kan bli dyre og usikre investeringsformer. Jeg vil heller anbefale å ha noen kontanter som kan brukes ved nød – hvis internett faller ut eller noe slår feil.

Andreassen er heller ikke overbevist om at kryptovaluta vil kunne fungere som en reell «krigsforsikring».

– Noen hevder det, men jeg ville droppet krypto. Det har visstnok vært brukt til å skaffe seg ting i Ukraina, men det finansielle systemet der er mer rudimentært. I et modent system som vårt, er ikke krypto et særlig aktuelt eller lett anvendelig betalingsmiddel. Og i krig handler det uansett om det helt essensielle: Mat, helse, klær og ly. Det er ikke slik at man skal gjøre store innkjøp.

– Tror du ikke noen uansett ville ønsket å gjøre store innkjøp i en slik situasjon? Vi så jo under korona at det ikke var mangel på for eksempel dopapir, men folk hamstret likevel.

– Ja, det skjer alltid. Mel- og dopapirhamstring. Dopapir er egentlig ganske merkelig. Det er noe psykologisk der – i alle kriser hamstrer folk mye dopapir. Det er nesten verdt en egen temaartikkel.