– Som sentralbank følger vi alltid med på utviklingen og har beredskap for å håndtere hendelser som ligger innenfor vårt domene. Og vi erkjenner at den geopolitiske situasjonen er mer spent, sier Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, til Kapital.
Det er ikke mer enn omtrent tre generasjoner siden væpnede bankfunksjonærer i hui og hast måtte smugle den norske sentralbankens gullbeholdning ut av landet, og nå er verden igjen på bristepunktet. Kamphandlingene raser i Ukraina, forholdet mellom USA og Europa er tynnslitt og nylig antente amerikanske og israelske angrep på Iran en ny runde med uro i Midtøsten.
Nylig uttalte iranske myndigheter at de vil sikte seg inn mot økonomiske institusjoner og banker med tilknytning til USA og Israel, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Dette etter at iranske Bank Sepah ble rammet av et angrep.
– Risikobildet har over tid blitt mer krevende, og det er en felles erkjennelse fra myndighetene om at vi står i en mer krevende risikosituasjon – rett og slett at risikoen for alvorlige hendelser har økt. Det betyr at det er enda viktigere enn før å sikre god beredskap, sier Hægeland.
Risikoen for alvorlige hendelser har økt. Det betyr at det er enda viktigere enn før å sikre god beredskap.Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank
Norges Bank-toppen, som ble intervjuet av Kapital før Iran-konflikten blusset opp, gir uttrykk for at det norske finansielle systemet er robust, og at det samme gjelder norske finansinstitusjoner. Men samtidig har altså risikoen for negative hendelser blitt større, og den teknologiske utviklingen bringer med seg helt nye utfordringer.
«Blodomløpet i norsk økonomi»
I den siste vurderingen av finansiell stabilitet, som utgis halvårlig fra sentralbanken, heter det blant annet at risikobildet preges av «geopolitiske spenninger og endringer i rammene for internasjonal handel». Også andre faremomenter trekkes frem:
«Dersom cyberangrep rammer kritiske funksjoner eller skaper omfattende tillitssvikt, kan de utgjøre en trussel mot finansiell stabilitet», heter det i den aktuelle rapporten.
Sentralbanken og dens investeringsarmer sitter i dag på betydelig større verdier enn i 1940 – men i form av nuller og ettall et sted i skyen. Det samme stedet finner man mesteparten av folks sparepenger og øvrige finansielle verdier, ettersom bankvesenet og det finansielle systemet de siste tiårene har blitt kraftig digitalisert.
Dette gjelder ikke minst betalingsløsningene, som Hægeland beskriver som «blodomløpet i norsk økonomi».
– Førstelinjeberedskapen i betalingssystemet er elektronisk. Derfor anbefaler vi at folk har flere betalingskort og konto i flere banker, og at de har et fysisk kort med Bankaxept tilgjengelig, sier han, og trekker videre frem arbeidet som er gjort for å sikre at utsalgssteder kan ta imot elektronisk betaling også i en krisesituasjon.
– Det er innført reserveløsninger og en ordning for nødvendighetsvarer. Forhandlere av mat, apotekvarer og drivstoff har en utvidet reserveløsning for Bankaxept, slik at man skal kunne betale offline hvis det er svikt i systemet, sier han.
Det er innført reserveløsninger og en ordning for nødvendighetsvarer. Forhandlere av mat, apotekvarer og drivstoff har en utvidet reserveløsning for Bankaxept.Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank
I noen tilfeller kan det sågar være greit å ta et skritt tilbake: Å sitte med en viss mengde kontanter er en del av de offisielle beredskapsrådene, og da Kapital i forrige utgave omtalte hvordan man selv best kan forberede seg finansielt på krise og krig, ble det pekt på fire aktiva spesielt: kontanter, krypto, gull og utenlandsk valuta.
Garanterer for innskudd
Betalingssystemet er den siden av den finansielle infrastrukturen folk hyppigst møter, men selvsagt en del av en større helhet, og ifølge Hægeland jobbes det også med forslag knyttet til andre deler av denne. Dette inkluderer blant annet ytterligere reserveløsninger for bankenes kjernesystemer, uavhengig backup-lagring av sentrale kundedata og lignende.
– Dette gjøres i samarbeid mellom myndighetene og finansnæringen, sier han.
Et sentralt spørsmål, sett fra et finansielt beredskapsperspektiv, er om folk faktisk vil ha tilgang til pengene de har på konto i en krigs- eller krisesituasjon. Hægeland gir uttrykk for at nordmenns bankinnskudd generelt er sikre, og viser blant annet til innskuddsgarantiordningen gjennom Bankenes sikringsfond.
– Dersom en bank går dukken og avvikles under offentlig administrasjon, er det rutiner for at folk skal kunne få tilgang til sine garanterte innskudd innen syv dager, sier han, og forteller at beredskapsrådet om å ha konto i flere banker først og fremst handler om situasjoner der for eksempel én banks datasentral er nede, mens en annen banks ikke er det.
– Tenker du at det er et poeng å også ha konto i utenlandske banker?
– Vi har ikke gitt spesifikt råd om det. Rådene våre handler generelt om å ha flere betalingsmåter tilgjengelig, slik at man gjør seg selv mer robust. Ved at hver enkelt av oss styrker vår egenberedskap, blir også samfunnet som helhet bedre rustet til å takle krevende situasjoner.
På spørsmål om andre deler av den finansielle infrastrukturen, som Verdipapirsentralen (VPS), viser sentralbanktoppen til at dette i utgangspunktet er Finanstilsynets ansvarsområde.
– Men når vi sier at den finansielle infrastrukturen er sikker, så er det ut fra en helhetsvurdering. Det å ha god sikkerhet rundt dataene som regulerer eiendoms- og gjeldsforhold er viktig, enten det gjelder bankinnskudd, gjeld eller andre typer eierskap.
Markedsrisiko
Også hos landets største bank gir man – kanskje ikke overraskende – uttrykk for at folks sparepenger er trygge.
– Pengene i banken, er i banken. Likviditetsreservene våre vil svare opp et eventuelt behov for kontanter, sier Eline Skramstad, konserndirektør for risikostyring i DNB.
– Hva med verdipapirer?
– Hvem som er rettmessige eiere ligger i VPS’ register. Det vil kunne skje at vi får et brudd i kommunikasjonen mellom oss og VPS, som kan føre til at man ikke vil ha tilgang til posisjonene sine i et øyeblikksbilde via våre kanaler. Men posisjonene er ikke borte, man sitter med eierskapet likevel, sier Skramstad, som gir uttrykk for at risikoen knyttet til verdipapirer først og fremst er markedsmessig.
– Man er ikke garantert en verdi, noe man er ved innskudd. Verdipapirer vil også kunne bli illikvide – du vil kunne bli bundet opp i posisjonen din dersom markedet ikke er åpent for handel.
Stresstester
Når det gjelder øvrig infrastruktur, forteller Skramstad at de gjennomfører kontinuerlig testing og trening knyttet blant annet til betalingsløsninger.
– Det er mye robusthet i betalingsløsningene. Det er ikke sånn at de ikke kan feile, men alle er interessert i at det er så mye robusthet som mulig i dem. Det er noe vi trener på – vi har øvelser på hva vi skal gjøre hvis noe påvirker disse systemene.
Banken er pålagt av myndighetene å ha såkalte recovery-planer som sikrer den finansielle soliditeten.
– Det er noe vi gjør fordi det er fornuftig for oss å kunne fungere uavhengig av verden rundt oss. Vi opererer med plantiltak som vi kan sette i gang for å få banken på rett kjøl, dersom noe skulle skje. Vi mener det er klokt å ha det, regelverket krever at vi har det og tilsynsmyndighetene ser etter om vi har det. Om de ikke er fornøyde, forlanger de at man har mer egenkapital enn ellers.
Stresstestene banken jevnlig gjennomfører, handler blant annet om likviditet. DNB er pliktig til å kunne dekke uttak i en stresset situasjon.
– Det er mye innebygd sikkerhet som skal sørge for at midlene er tilgjengelige for folk, sier Skramstad.
«Sikker som banken».
Når det kommer til den tekniske infrastrukturen, opplyser Skramstad at de er bevisst på å ikke ha for mye konsentrasjonsrisiko.
– Si at kontoret i Bjørvika blir stengt – under coronapandemien lærte vi at det ikke er kritisk, sånn som vi jobber nå. Selve IT-hardwaren overlater jeg til andre å kommentere. Men vi er ikke avhengige av ett enkelt punkt, sier hun.
Kapital har stilt spørsmål til DNBs sikkerhetssjef Anders Hardangen, blant annet om DNBs tjenester ved behov kan styres fra andre steder enn Bjørvika, om tilgangen til systemene eventuelt kan stenges av for deler av virksomheten og hvilke sikkerhetsmekanismer som trer i kraft dersom bankens digitale informasjon blir permanent ødelagt eller utilgjengelig.
– DNB har kontorer i hele Norge, og vi har også vår internasjonale tilstedeværelse, noe som gjør at vi har god redundans til å kunne operere på tvers av fysiske lokasjoner hvis én skulle være utilgjengelig, er svaret fra Hardangen.
Han viser til at storbanken kan trekke på 10.000 egne ansatte, samt samarbeidspartnere, dersom en krise skulle inntreffe. I tillegg trekker han frem den vellykkede omstillingen banken foretok under pandemien.
– Når det kommer til kriseløsninger og sikkerhetsmekanismer som konsernet har, går vi ikke i detalj på det av hensyn til egen sikkerhet. Denne informasjonen behøver vi å holde vekk fra de som vil skade oss eller stjele fra oss. Men finansnæringen har hatt et alvorlig digitalt trusselbilde fra kriminelle over seg i flere tiår, og har hatt fokus på å bygge dybdeforsvar og motstandskraft i alt vi gjør. Til syvende og sist skal vi være «sikker som banken».
Denne informasjonen behøver vi å holde vekk fra de som vil skade oss eller stjele fra oss.Sikkerhetssjef Anders Hardangen i DNB
Gulltransport anno 2026
I likhet med hos DNB er det ikke alt man ønsker å snakke veldig høyt om fra Norges Banks side. Dette inkluderer hvordan man konkret ville håndtert en moderne form for «gulltransport», lik den som omtales i innledningen til denne saken – altså et tilfelle der sentrale funksjoner av en eller annen grunn blir umulig å løse fra Norge.
– Generelt har vi et beredskapsnivå som er tilpasset de verdiene vi forvalter og risikobildet vi står overfor, sier Torbjørn Hægeland.
– Det er ikke mulig for dere å gå i detalj rundt dette?
– Generelt er den finansielle infrastrukturen sikker og robust, og det finnes gode beredskapsløsninger. Så må beredskapen til enhver tid tilpasses trussel- og risikobildet vi står overfor. Når vi da ser at risikobildet blir mer krevende, må systemeiere og samfunnet som helhet vurdere om beredskapen er tilpasset det nye risikobildet, og om nødvendig gjøre tiltak. Og det gjøres.
Torbjørn Hægeland
Eline Skramstad
