Iran-krigen har strupt frakten av olje og gass gjennom det viktige Hormuzstredet. Dette rammer først og fremst asiatiske importører, og ikke minst Kina som henter rundt 13 prosent av sin import fra Iran.
Alt i alt passerer rundt 33 prosent av Kinas olje og rundt 25 prosent av Kinas gass gjennom stredet, og analytikere hevder nå overfor Financial Times at president Xi Jinping blir tvunget til å snu seg mot Russland og president Vladimir Putin.
– Et hovedpoeng
Russland er allerede den største leverandøren av olje til Kina, og står bak 20 prosent av sistnevntes import.
– Tettere energibånd med Russland vil være et av hovedpoengene i dette – både olje og gass. Hvis Iran blir et mer pro-vestlig land, eller trodde at ustabiliteten ville vare i lang tid, vil det styrke alliansen mellom Russland og Kina ytterligere, sier Bernsteins analysesjef for kinesisk energi i Hongkong, Neil Beveridge, til avisen.
Det kinesiske utenriksdepartementet har fordømt Iran-angrepene og oppfordret til stans i militære operasjoner. Samtidig vil Beijing «treffe nødvendige tiltak for å verne beskytte egen energisikkerhet», gikk det frem av en uttalelse tirsdag.
– Kan tvinge Xi
Sjeføkonom for Asia- og Stillehavsregionen i franske Natixis, Alicia García-Herrero, påpeker overfor Financial Times at Iran-situasjonen betyr mye mer for Kina enn at USA fanget og fengslet Venezuelas leder Nicolas Maduro.
Venezuela sto bare for rundt 4 prosent av kinesisk oljeimport.
– Putin kan tvinge Beijing til å betale mer for russisk olje og gass. Kinas posisjon er svekket nå, sier hun.
– Har økt importen
Kinesiske statseide oljeselskaper har ifølge avisen allerede økt importen av russisk olje, og planlegger å gjenåpne et nedlagt raffineri i Dalian for å håndtere mer av den. På lengre sikt vurderer Beijing å fremskynde byggingen av gassrørledningen «Power of Siberia 2» fra Russland via Mongolia.
Samtidig kan Kina bli nødt til å ta av sine strategiske oljereserver estimert til 1,1-1,4 milliarder fat, tilsvarende rundt 140 dagers importbehov.
Lederen av Senter for miljøforskning ved Duke Kunshan-universitetet nær Shanghai, Cui Jingbo, hevder overfor Financial Times Iran-krigen understreker betydningen av at Kina i lang tid har satset på energiuavhengighet via elektrifisering og fornybare energiprosjekter innen sol, vind og batterilagring.
– Dette har vært en strategi på nasjonal nivå. Myndighetene har forutsett en regional konflikt i Midtøsten, påpeker Cui.
Xi Jinping
Vladimir Putin
