Iran har bygget relasjoner til flere stormakter og regionale partnere. Likevel får landet nesten bare støtte i ord etter angrepene fra USA og Israel, skriver New York Times.
Tyrkia og India har samarbeidet med Iran av handels- og sikkerhetspolitiske grunner. Kina har higet etter billig olje, mens Nord-Korea, Venezuela og Russland ifølge avisen har sett på Iran som en alliert i kampen mot Vesten.
Men etter de amerikanske og israelske angrepene har disse forbindelsene i liten grad resultert i konkret støtte.
– Dette er en brutal vekker for dem som trodde en anti-Vest-akse var på fremmarsj. Nå ser du at det betyr ingenting for disse fire landene når de er under beleiring av Vesten, sier den tidligere tyrkiske diplomaten Sinan Ulgen, som nå leder den Istanbul-baserte tankesmien Edam.
Militser fungerer ikke
Han og andre eksperter forklarer overfor New York Times utviklingen med en feilslått Irans utenrikspolitikk, som har fokusert på å investere i militser i Midtøsten fremfor å inngå allianser. To av disse militsene – Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza – er sterkt svekket etter kriger med Israel.
Houthi-militsen i Jemen og væpnede grupper i Irak kan angripe skip i Rødehavet eller amerikanske styrker i regionen, men ifølge ekspertisen vil slike aksjoner neppe endre krigens utvikling inne i Iran.
New York Times drar samtidig frem at flere land opprettholder forbindelser med Iran først og fremst av geografiske eller økonomiske hensyn, og at det derfor er lite trolig at de vil risikere egne interesser for å hjelpe landet militært.
Frykter regimeskifte
Eksempelvis Tyrkia deler en nesten 500 kilometer lang grense med Iran, og har både handel og diplomatiske forbindelser med nabolandet. Landet er også Nato-medlem og huser amerikanske styrker ved Incirlik-basen i sør.
– Vi er ikke venner med Iran. Vi er ikke enige om mye, men må sameksistere innenfor dette geografiske området, sier Ulgen.
Tyrkia hevdet faktisk onsdag at Nato hadde skutt ned en ballistisk missil fra Iran på vei mot tyrkisk luftrom. Torsdag benektet Iran å ha hatt Tyrkia i siktet.
Ulgen advarer overfor avisen om et regimeskifte i Iran.
– Den type ustabilitet et regimeskifte kan skape kan få en større alvorlighetsgrad enn det vi så i Syria og Irak, fortsetter han.
