Øystein Dørum:– Hvor mye skal du ofre på inflasjonens alter?

Iran-krigen løfter norsk inflasjon og renteutsiktene. Norges Bank må tåle at det tar tid å nå inflasjonsmålet, mener Øystein Dørum i NHO.

PublisertPubl. 12. mar. 11:05 | OppdatertOppd. 12. mar. 12:13
Article lead
– BRUK TID: Norges Bank må tillate at det tar tid før inflasjonen er nede på målet når vi får sjokk fra Midtøsten, mener sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Foto: Thomas Bjørnflaten

I forkant av rentemøtet i Norges Bank om to uker går spekulasjonene om det muligens kommer en renteheving allerede nå, noe få tror, eller om Norges Bank «nøyer seg» med å varsle at det i hvert fall ikke blir rentekutt utover året, noe stadig flere venter.

Til nå har spekulasjonene vært knyttet til den høye norske hjemlige inflasjonen.

Men nå seiler også Iran-krigen og internasjonale prisimpulser opp som tunge faktorer som ytterligere kan løfte norske renteutsikter. I så fall er Norges Bank langt fra alene.

Halvparten av renteendringene

Etter 2020 har internasjonale sjokk forklart halvparten av sentralbankenes renteendringer. Betydningen av internasjonale forhold er mer enn fordoblet sammenlignet med tidligere tiår.

Dessuten: Sentralbankene er stadig mindre villige til å «se gjennom» slike sjokk. Årsaken er at inflasjonsvirkningene fra internasjonale sjokk er langvarige, mens hjemlige sjokk normalt påvirker inflasjonen temmelig kortvarig.

– Dette er veldig aktuelt med situasjonen i Midtøsten nå. Hvis du har kontroll på inflasjonen og inflasjonsforventningene, så er det mye lettere å håndtere slike kostnadssjokk, mener sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

– Dette må håndteres ved at inflasjonsmålet er fleksibelt, slik at du kan bruke tid på å nå inflasjonsmålet. 

Tilbudssidesjokk

I år er bestemmelsen om pengepolitikken i Norge oppe til evaluering. Noe av det som debatteres mest heftig, er i hvor stor grad Norges Bank skal la seg styre av internasjonale tilbudssidesjokk.

De siste to tiårene har verden fått servert sjokk på sjokk. Finanskrisen, store oljeprisendringer, kraftige forstyrrelser av verdikjedene, ikke minst under pandemien, og flere kriger og konflikter har slått kraftig ut.

En studie av sentralbankenes adferd, publisert på økonominettstedet Vox, viser at verdens sentralbanker agerer mer på tilbudssidesjokk fordi disse har mer varige effekter på inflasjonen enn hjemlige sjokk. Der tilbudssidesjokk lå bak en tredjedel av globale sjokk frem til 2019, har de fra 2020 utgjort omtrent halvparten av sjokkene.

Frem til 1998 forklarte globale sjokk nesten ingen renteendringer. Så, frem til 2019, lå globale sjokk bak en tredjedel av sentralbankenes renteendringer. Etter 2020 skyldes halvparten av renteendringene globale sjokk, viser studien.

Studien viser også at globale inflasjonsdrivende sjokk gir raske rentehevinger, mens globale inflasjonsdempende sjokk ikke får rentene ned like raskt.

– Hvor mye skal du ofre?

– Budskapet fra denne rapporten er at sjokkene utenfra varer lengre og slår sterkere gjennom i inflasjonen enn innenlandske sjokk. Det krever en annen pengepolitisk respons, sier Dørum.

– Og dette gjør pengepolitikken mer krevende. Hvor mye skal du ofre på inflasjonens alter, hvis du står overfor en tsunami utenfra, og uansett ikke er i posisjon til å påvirke denne tsunamien?

I slike situasjoner blir ikke minst sentralbankenes kommunikasjonsjobb mye vanskeligere.

– Hvis du står overfor en krig i Midtøsten, må du spørre deg om dette er over på et par uker, eller om vi har en flerårig krig som vil påvirke oljeprisen, inflasjonen og aktiviteten lenge, slår han fast.

– Hvis Norges Bank sier at du må tåle høyere lånekostnader fordi inflasjonen er på vei opp på grunn av Midtøsten, men ikke kan si hvor lenge dette vil vare, så er det veldig krevende. Og det er hva Norges Bank har stått i de siste årene, med kostnadssjokket.

– For høy kostnad

Dørum mener sentralbankenes endrede respons på internasjonale sjokk gjenspeiler en tettere integrert global økonomi.

– Vi er tettere integrert realøkonomisk, men også gjennom mer integrerte kapitalmarkeder. Det er tettere sammenheng mellom rentene i ulike land fordi kapitalen flyter fritt over grensene.

– Gitt at verden er tettere integrert, og at sjokk utenfra gir mer langvarige inflasjonsutslag enn hjemlige sjokk, bør da mandatet for den norske pengepolitikken endres?

– Poenget er å ha et kvantifisert ankerfeste, og det har vi, og fleksibilitet på veien dit for å håndtere denne typen sjokk, sier han.

– Du kan havne i genuine dilemmaer, hvor en tsunami av inflasjon gjør at kostnaden for å få inflasjonen blir for høy, målt ved det som faktisk betyr noe: full sysselsetting.