– Vær nysgjerrig.

Det føles kanskje litt opplagt, men når du ser nærmere på Otto Tschudis liv og virke, kan man ikke annet enn å lytte til rådene hans.

Nordmannen har tilsynelatende levd flere liv. Først som alpinist med en av sportens lengste karrierer, deretter som finansmann i Silicon Valley og Europa, der han har opparbeidet seg en formue på over 100 millioner kroner.

I dag er 77-åringen fortsatt på jobb 14 timer om dagen for det globale formuesforvaltnings- og investeringsselskapet Stifel, som med sine rundt 9.000 ansatte har en markedsverdi på rundt 11 milliarder dollar. 

Tschudi står også fortsatt på ski og er stadig på jakt etter nye forretningsideer. 

På landslaget som fjortis

Tschudis karrierereise begynte å spire allerede under vinter-OL i Oslo i 1952.

Hovedstaden manglet en ordentlig alpinbakke til lekene, og løsningen ble å legge disse til Norefjell – der familien Tschudi var bosatt.

Foreldrene til Tschudi hadde kjøpt hotellet Fjellhvil, et sted ved tregrensen rundt 750 meter over havet. Den gangen var det ikke noe skisted der, bare hotell. Så kom veien, heisene og løypene, og et nytt norsk alpinmiljø ble til. 

Tschudi vokste bokstavelig talt opp i skibakken.

– Det var egentlig ikke så mye annet å gjøre enn å stå på ski, minnes Tschudi om barndommen på Norefjell.

Tschudi gikk på skole nede i bygda, og etter skoletid plukket faren ham opp. Skiskoene ble snørt i bilen på vei opp fjellet, og da de kom frem, var det rett ut i løypa.

Et av de tidligste minnene hans er et møte med Stein Eriksen, den norske skilegenden som vant storslalåm i OL i 1952 og senere ble et ikon i USA.

– Jeg husker at han tok meg på fanget da jeg var tre år gammel og sa: «Du skal bli skiløper». Noen ting setter seg bare fast, sier Tschudi.

Og det kan man trygt si at det gjorde. Som 14-åring var Tschudi så god at han begynte å slå de eldre alpinistene i bakken. På den tiden måtte man egentlig være 18 år for å komme på landslaget, men Norges Skiforbund søkte om dispensasjon. Tschudi fikk unntak og kom med som 14-åring.

Det første World Cup-rennet husker han fortsatt godt:

– Det var i Val d’Isère. Det var full fart.

Fortsatt litt irritert

Selv om Tschudi aldri ble en World Cup-vinner, noe som fortsatt irriterer ham litt, varte karrieren i 25 år. En av de lengste karrierene blant herrealpinister. Tschudi fikk også flere topp ti-plasseringer, deltok i OL og bygget tidlig det som senere skulle bli hans viktigste kapital, nettverket. 

– Be curious. Vær nysgjerrig. Spør spørsmål. Du kan bygge nettverk i en stolheis, på et fly, hvor som helst. Du vet aldri hvem du møter som kommer til å forandre livet ditt, forteller han engasjert.

Det var nettopp et slikt møte som endret kursen i karrieren hans.

Etter en topp ti-plassering i Kitzbühel kom den kjente treneren Willy Schaeffler fra universitetet i Denver bort til ham i målområdet og begynte å snakke om skolegang. Tschudi var i utgangspunktet uinteressert.

– Jeg var alpinist og tenkte at neste helg kunne jeg like gjerne stå på pallen.

Men treneren ga seg ikke. Til slutt endte Tschudi opp med et stipend ved universitetet, der han fikk kombinere studier med skisatsing.

– Jeg skulle stå tre renn i året for universitetet, og fikk kjøre World Cup så lenge karakterene holdt. Jeg var i førstegruppe i slalåm, topp 15 i verden, og samtidig fikk jeg en utdannelse og møtte masse folk, sier han.

Studietiden ble en suksess for Tschudi, som siden 1992 har sittet i styret ved universitetet i Denver.

– I dag er jeg den som har sittet lengst der.

Utdannelse er fortsatt noe av det nordmannen snakker mest engasjert om. Han har bidratt til at flere norske skiløpere har kombinert toppidrett og utdannelse i Denver.

Han kjenner også godt nåtidens kanskje største, norske alpinstjerne, Aksel Lund Svindal, som han omtaler som «en god venn». Tschudi synes ordet mentor er å ta litt hardt i, men innrømmer at han har gitt Svindal profesjonelle råd gjennom karrieren, blant annet når Svindal har vært skadet. 

– Kom og jobb med oss

Men tilbake til Denver og Tschudis studietid. Etter fullført utdannelse kom neste korsvei i hans karriere. De profesjonelle skiene ble lagt på hylla, men han jobbet videre i miljøet, blant annet i Winter Park i USA, med TV, arrangementer og World Pro Skiing.

Så en dag våknet han og bestemte seg:

– Nå må jeg gjøre noe annet.

Han ringte Will Weinstein, en partner han kjente fra investeringsselskapet Montgomery Securities. Tschudi hadde egentlig aldri spurt ham hva han jobbet med.

– Jeg sa bare at jeg ville gjøre noe nytt, og han svarte: «Come and work with us».

Det ble starten på Tschudis finanskarriere som megler. Først i Montgomery Securities, så i Thomas Weisel Partners, og senere Stifel, som i dag blant annet er hovedsponsor for US Ski Team, som inkluderer all skisport i USA. En avtale Tschudi, kanskje ikke så overraskende, er involvert i.

Tschudi både bor og jobber i San Francisco, der han har vært basert siden 1982. Her jobber han mot det europeiske markedet, særlig innen vekstselskaper og innovativ teknologi.

Har meditert hver dag siden 1967

Gjennom karrieren har han tatt i bruk mye lærdom og erfaring fra toppidretten.

– Det er egentlig samme strategi som i alpint. Fokus, hardt arbeid, holde hodet klart, være i form, og organisere energien riktig, forklarer Tschudi.

At han fremdeles lever som en toppidrettsutøver i hverdagen, er det liten tvil om. Han står opp klokken 01.30 lokal tid i California for å jobbe mot Europa. Han er ofte på kontoret litt etter klokken 02.00. Han sover rundt fem timer, mediterer hver dag og mener 15 minutter meditasjon kan gi samme effekt som flere timers søvn. Midt på formiddagen tar han en ny økt.

– Jeg har meditert hver dag siden 1967, sier han.

Mentaltreningen startet i utgangspunktet som et forsøk på å løse et konkret problem han hadde i alpint.

– Jeg ledet ofte etter første omgang, men falt ut eller mistet flyten i andre omgang, minnes Tschudi.

Hos den kjente mentale treneren Willy Railo fikk han så en bok om autogen trening. Det ble inngangen til visualisering og meditasjon, noe han fortsatt bruker – også i møter og kundearbeid.

Når Tschudi ikke jobber, trener han. Han svømmer, sykler, står på ski, går toppturer og lager mat.

– Jeg vokste opp på hotell, så kjøkken og mat har alltid vært viktig for meg.

Han tar også jevnlig turen tilbake til hjemstedet Norefjell, der han fortsatt er tungt involvert. Gjennom Norefjell Prosjektutvikling er han medeier i skistedet og hotellet Norefjell Ski & Spa, sammen med de norske milliardærfamiliene Blystad og Adolfsen.

– Jeg har vært involvert der siden 1972, sier han.

– Da kommer du til å dø

For hjertet er fortsatt i Norge, selv om arbeidsdagen starter ved Bay Bridge i San Francisco. Han følger tett med på norske miljøer, særlig teknologi, og snakker varmt om både DNBs teknologiteam og innovasjonskraften i Norden. Men først og fremst snakker han om mennesker.

– Det handler om ledelse, nysgjerrighet og evnen til å se det neste før det er åpenbart.

Selv etter 45 år i finans virker det som det er nettopp det som driver ham, forbindelsene, ideene og gleden i å oppdage noe før resten av markedet gjør det.

Og 77-åringen, som har en voksen datter fra et mangeårig ekteskap med kona som gikk bort for ikke lenge siden, har i alle fall ingen planer om å pensjonere seg.

– Folk spør hvorfor jeg ikke trekker meg tilbake fra arbeidslivet, men hva skal jeg gjøre da? Reise rundt og spille golf? Da kommer du til å dø, sier han, halvt spøkefullt, halvt alvorlig.

For Tschudi handler livet fortsatt om å være i bevegelse, fra stolheisen til styremøtet.

Og alt starter, fortsatt, med det samme mantraet, som også er hans beste råd til unge, lovende:

– Vær nysgjerrig. Ikke bare gjør det foreldrene dine gjorde. Test ulike fagområder. Bygg bredde før du spesialiserer deg. Og finn noe du faktisk synes er interessant nok til å bruke livet på.