Fra fredag til tirsdag svekket norske kroner seg fra rett under 11,00 til 11,30 mot euro, og har siden holdt seg omtrent der. Dette skjedde etter at kursen først hadde styrket seg mer eller mindre uavbrutt fra 11,84 ved nyttår.

Det tyngste argumentet mot en snarlig renteheving fra Norges Bank er dermed brått blitt både langt svakere og mer usikkert. Kronestyrkingen, som på det meste var på over 6 prosent siden nyttår, er tilbake på «bare» 4 prosent, målt ved importveid kronekurs.

– Forbi «cut off»

Men de siste dagenes negative rekyl betyr neppe mye for Norges Banks analyse nå, tror seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets.

– Norges Bank pleier å ha «cut off» for data fredagen før rentemøtet. Da var kronen fortsatt 6 prosent sterkere, sier han.

Det vanlige er at Norges Bank i sine prognoser bruker en kronekurs slik den var ved «cut off». «Utover utviklingen i styringsrenten har vi normalt ikke mer informasjon enn det som allerede er priset inn i kursen av markedet, og vi legger derfor som regel til grunn at kronekursen vil holde seg stabil fremover», skriver Norges Bank i desemberutgaven av Pengepolitisk rapport.

– Så de siste dagenes bevegelser vil ikke nødvendigvis påvirke beslutningen nå, mener Cekov.

– Det som betyr noe de siste dagene er at det er tegn på at det er fredsforhandlinger på vei. Det kan bidra til at Norges Bank gir seg tid til å vente og se an.

Les også

– Med euro på 10-tallet blir det helt kaos

– Ser gjennom svekkelsen

Heller ikke sjeføkonom Erling Røed Larsen i Swedbank tror på store utslag av kronekursbevegelsene de siste dagene.

– Norges Bank tar få overilte beslutninger, og jeg tror de vil ha flere mønstre før de vurderer hva som skjer med kronekursen, sier han.

– MÅ OPP: Men de siste dagenes kronesvekkelse er ikke grunnen til en høyere rentebane, mener Erling Røed Larsen. Foto: Are Haram

– Jeg tror de ser gjennom de siste dagenes svekkelse, og legger mer vekt på styrkingen over de siste månedene. Og så vil de kjøpe seg tid ved å vise til at en rente på 4,0 prosent virker innstrammende.

I likhet med Cekov tror Røed Larsen at Norges Bank derimot må legge vekt på utsikter til en form for avslutning på Iran-krigen.

– Men selv om «alle» nå tror at Trump finner en eller annen exit, som han erklærer, er mye infrastruktur ødelagt. Verden får et tilbudssjokk, som trekker prisene opp og trolig trekker aktiviteten ned. Stagflasjon er ikke et sikkert utfall, men risikoen må nå være ganske høy.

Røed Larsen mener det er lett å stirre seg blind på endringer, og dermed glemme nivåene.

– Det er lett å tenke at endringer i nøkkeltallene må gi endring i styringsrenten, men Norges Bank ser selvfølgelig også på nivået.

Les også

– Brutal reversering for kronen

Norske kroner tapte en hel måneds opptur på noen få timer. – Vi har hatt enveistrafikk lenge, og nå fikk vi en reaksjon, sier Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.

– Ubehagelig KPI-måling

Røed Larsen tror ikke på en renteendring torsdag.

– Jeg gir det ganske høy sannsynlighet for uendret rente nå, men det er ikke mulig at rentebanen ikke kommer betydelig opp. Spørsmålet er bare hvor mye, og hvilke formuleringer de bruker.

Og han tror neste inflasjonsmåling kan være veldig ubehagelig for sentralbanken.

– I mars 2025 falt prisene, så selv med flate priser i mars i år, vil vi få en høy KPI-vekst. Hvis vi får samme mars-utvikling som vanlig, hvor prisene øker med noen tideler, så vil målingen bli ubehagelig.

Dette må imidlertid veies mot frykten for svakere aktivitet:

– Så jeg tror de vil vise til at en styringsrente på 4,0 prosent virker innstrammende, for en nøytral rente ligger trolig nær 3,50 prosent. Samtidig vil de vise til at økt inflasjon fremover vil kreve økt rente, mens utsiktene for aktivitetsnivået trolig trekker motsatt vei.